Hjelp! Kjæresten min har en spiseforstyrrelse. Hva kan jeg gjøre?
Som jeg har kviet meg for å skrive dette blogginnlegget. Ikke fordi det ikke er viktig, men nettopp fordi det er så viktig, og samtidig lett å trå feil. Det er lett å trå feil fordi det ikke finnes noen fasit på spørsmålet som leseren bak dette blogginlegget stilte meg:
Intimitet og seksualitet når man strever med mat, kropp og følelser
Det er en god stund siden jeg skrev sist, jeg vet det. Det skyldes ikke at jeg har hatt Korona, bare så det er sagt. Alt er bra med meg, og grunnen til at jeg ikke har blogget, er egentlig verdt et eget blogginnlegg. I korte trekk handler det om
Væske i kroppen? [Enklere fortalt om ødem og “spiseforstyrrelser”]
Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg selv opplevde opphopning av væske i kroppen (ødem) i ansiktet, men også hender, føtter og knær, som følge av at jeg sultet meg, overspiste og kastet opp. Posten som jeg skrev da jeg var i begynnelsen av bedringsprosessen fra anoreksi-diagnosen, er en av
På lag med kroppen? Tja.
Jeg er bare på lag med kroppen min når den gjør som jeg vil. Det er tøft å innse, men det er sant. Hvorfor er det tøft å innse? Av flere grunner. For det første, så føler jeg at jeg, i en alder av 40 år (den 8. mars fyller
Jeg lot perfeksjonisme kvele skaperkraften min
I hele januar lot jeg perfeksjonisme kvele skaperkraften min, her på bloggen. Jeg begynte å skrive på ikke mindre enn fire blogginnlegg, og alle sammen gikk jeg bort fra, fordi jeg følte at det ikke ble bra nok. Årsakene (les: unnskyldningene) var mange: Jeg følte at jeg ikke kunne nok
Et verdibasert liv – samsvar mellom verdier og handlinger
Som jeg var inne på i forrige blogginnlegg – som også handler om verdier, og hvor viktig verdiene dine er for livskvaliteten din – så kan det å leve på en måte som er i samsvar med det som er viktig for deg, gjøre at du får et mer meningsfullt
Verdiene dine er viktige for livskvaliteten din
Visste du at det å være klar over hva verdiene dine er, og å leve i pakt med dem, er viktig for livskvaliteten din? Dersom du ikke gjorde det, er du i godt selskap. Verdier får merkelig nok svært lite oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet, sammenliknet med mål og målsetninger.
Å sette grenser i julefeiringen når du strever med “spiseforstyrrelser”
Jula nærmer seg, og i den sammenheng kan også angsten for mat og julesamlinger begynne å murre i kropp og sinn. For hva skal du spise? Hvor mye? Når? Og hvor? Og hva om det ikke går? Hva om du kaster opp? Hva om du overspiser? Hva om du ikke
Mad in Norway ønsker å endre psykisk helsevern
Forrige fredag skjedde det noe historisk, nemlig at nettstedet madinnorway.org ble lansert på Litteraturhuset i Oslo. Mad in Norway arbeider for en fundamental endring av psykisk helsefeltet i Norge. I korte trekk ønsker vi en helsetjeneste som er mer opptatt av å forstå det enkelte mennesket og dets behov enn
Samtaleterapi kan skade. Ja, og hva skal vi gjøre med det?
I dette blogginnlegget kan du lese min refleksjon og kommentar over kronikken Jørgen Flor nylig fikk publisert i Aftenposten, om at samtaleterapi ikke kommer uten bivirkning. Mitt poeng er at dette har vi visst en stund, og at det som trengs, er tydelige anbefalinger og endringsvilje, samt – ikke minst – å lytte til dem med levd erfaring (experts by experience)
Fortelle sjefen at jeg har en “psykisk lidelse”? Eller…?
For en tid tilbake, spurte en leser meg om jeg kunne skrive om hvordan man bør forholde seg til jobben når man strever psykisk.
Ikke gi opp! (Pluss et dikt fra England)
Denne bloggposten er ganske personlig. Den handler om det å ikke gi opp, om hvorfor jeg selv ikke gir opp, og om en reise til England, der venninna mi og jeg rota oss bort i Stoke on Trent. Og helt til slutt kan du lese et dikt som heter “Don’t quit”. Selv har jeg dette diktet på et laminert kort i lommeboka mi. Det minner meg om å kjempe for det jeg står for. Det minner meg på å holde ord overfor meg selv. Det minner meg om fellesskapet jeg kjemper for. For bedring handler ikke bare om meg. Det handler om håp. Og håpet, det er felleseie. Så å ikke gi opp – det handler om oss.
Hvordan finne motivasjon til å bli frisk(ere) fra “spiseforstyrrelsen”?
Hvordan “bli frisk” fra en “spiseforstyrrelse”? Tja. Er det ikke bare å spise mer mat, da? Ehhh. Stopp en halv, så enkelt er det ikke, det vet enhver av oss som har sittet fast i denne tilstanden. Da jeg hadde “anoreksi” var jeg vettskremt for å begynne å spise mer
Hva jeg gjør for å føle meg bedre når jeg er nedstemt
For tiden er jeg ganske nedstemt. Egentlig vil noen noen si at jeg er det som kalles “deprimert”. Juli startet med tiltakende angst og så kom mangel på motivasjon og energi. Nå, fire måneder senere, innser jeg at det er ganske mørkt. Og nei, det er ikke første gang. Jeg
Bullet journaling for psykisk helse (og livet generelt:)
I denne bloggposten forteller jeg om hvordan du kan komme i gang med bullet journaling. Det å skrive dagbok er noe jeg har gjort mye av i min egen bedringsprosess, men bullet journaling er noe helt spesielt, som jeg for tiden finner stor glede i. Håper du kan bli inspirert! 🙂
Hva som hjelper meg i hverdagen (med maten, kroppen og livet:)
Å jobbe med å holde seg i bedring fra det som kalles en spiseforstyrrelse, krever en viss innsats. I dette blogginnlegget kan du lese hva jeg gjør (nå for tiden) som hjelper meg med å opprettholde drivet for bedringen min. Skriving, gode morgenritualer og ikke minst det å bruke erfaringskompetansen min til å hjelpe andre, er noe av det som betyr mye for meg.
The beauty myth – Bli forbanna og ta kroppen tilbake!
Da Naomi Wolf skrev boka «The beauty myth. How images of beauty are used against women” I 1991, tok det ikke lang tid før den havnet på bestselgerlistene i USA og resten av verden. Med detaljrikdom gir Naomi Wolf et feministisk argument for hvordan utseendefiksering og overopptatthet av mat og
Faser i bedringsprosessen og hvordan komme videre
Det er mange faser i bedringsprosessen fra en alvorlig spiseforstyrrelse. Prosessen minner med andre ord lite om en linjal og mye om en berg og dalbane (eller muligens en flytur i turbulens), der noen bølgedaler er dypere enn andre. Etter en lang og fin opptur kan det følge en brå
Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT): en selvhjelpsbok for anoreksi
Acceptance and commitment therapy (ACT) høres unektelig bedre ut enn Aksept og forpliktelsesterapi, men det er nå engang slik denne terapiformen er oversatt til norsk. I dette blogginnlegget kan du lese om hvordan arbeidsboka «The Anorexia workbook. How to accept yourself, Heal your suffering and Reclaim your life» kan være til hjelp dersom du ønsker å bryte fri fra anoreksi og synes at en selvhjelpsbok om aksept og forpliktelsesterapi virker interessant.
Hjelp for voksne med anoreksi: «Rehabilitate, Rewire, Recover!» (Del 2)
Dette er Del 2 om Tabitha Farrars bok Rehabilitate, rewire, recover! Anorexia recovery for the determined adult!, som er en en bok til hjelp for voksne med anoreksi. Jeg vil for så vidt si at det er en selvhjelpsbok for bulimi også, ettersom Tabitha har – som jeg skrev i
“Rehabilitate, Rewire, Recover!”: Hjelp for voksne med anoreksi (Del 1)
“Rehabilitate, Rewire, Recover!” er annonsert som en selvhjelpsbok for voksne med anoreksi, men siden Tabitha har et nyansert perspektiv på vekt som diagnosekriterium, vil jeg si at boka er egnet også for deg som strever med andre «typer» spiseforstyrrelser, slik som bulimi eller uspesifikk spiseforstyrrelse. Dette er den tredje boka
Å be om hjelp når det går dårligere igjen. Er det lov?
I noen grad vil vi alle fremstå som om det går bedre med oss enn det egentlig gjør. Å vise sårbarhet kan sette oss i en “svak” posisjon. Samtidig: Å ikke be om hjelp; å ikke åpne opp om det som er vanskelig, kan være det som gjør at vi synker dypere ned i det myrhullet som er den psykiske smerten. Så i dette blogginnlegget åpner jeg opp om noe av det jeg selv står i og har stått i den siste tiden.