Arkiv: Selvhjelp

En man og en kvinne ligger på en seng og holder rundt hverandre

Intimitet og seksualitet når man strever med mat, kropp og følelser

Det er en god stund siden jeg skrev sist, jeg vet det. Det skyldes ikke at jeg har hatt Korona, bare så det er sagt. Alt er bra med meg, og grunnen til at jeg ikke har blogget, er egentlig verdt et eget blogginnlegg. I korte trekk handler det om to ting: for det første, at jeg har trengt å tenke over hvordan jeg skriver og hvilken terminologi jeg bruker (det er ingen hemmelighet at jeg synes diagnoser er problematiske, og derfor misliker jeg å redusere noe til “bare” en såkalt “spiseforstyrrelse”), og for det andre, at jeg har vært

LES MER »
En kvinne står på en strand, i overskyet belysning. Håret hennes dekker til ansiktet hennes.

Væske i kroppen? [Enklere fortalt om ødem og “spiseforstyrrelser”]

Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg selv opplevde opphopning av væske i kroppen (ødem) i ansiktet, men også hender, føtter og knær, som følge av at jeg sultet meg, overspiste og kastet opp. Posten som jeg skrev da jeg var i begynnelsen av bedringsprosessen fra anoreksi-diagnosen, er en av de mest leste på denne nettsiden, og jeg har også fått epost av lesere som forteller at de strever med det samme. Det er ikke så rart, for opphopning av væske i kroppen kan være veldig triggende med tanke på hvordan man føler seg. Det å være veldig hoven i

LES MER »
blogg om spiseforstyrrelser, anoreksi og bulimi

På lag med kroppen? Tja.

Jeg er bare på lag med kroppen min når den gjør som jeg vil. Det er tøft å innse, men det er sant. Hvorfor er det tøft å innse? Av flere grunner. For det første, så føler jeg at jeg, i en alder av 40 år (den 8. mars fyller jeg faktisk 41 år!) burde være i stand til å lytte til det fartøyet jeg bor i. Kroppen min er jo meg, så hvorfor vil jeg ikke lytte til meg selv? For det andre, så har jeg tatt en mindfulnessutdanning. Ikke bare det: Jeg er sertifisert mindfulnessinstruktør! Hallo? Burde jeg

LES MER »
Jeg lot perfeksjonisme kvele skaperkraften min

Jeg lot perfeksjonisme kvele skaperkraften min

I hele januar lot jeg perfeksjonisme kvele skaperkraften min, her på bloggen. Jeg begynte å skrive på ikke mindre enn fire blogginnlegg, og alle sammen gikk jeg bort fra, fordi jeg følte at det ikke ble bra nok. Årsakene (les: unnskyldningene) var mange: Jeg følte at jeg ikke kunne nok – jeg manglet informasjon. Eller jeg klarte ikke å være ærlig nok eller personlig nok. Eller jeg fikk ikke til å skrive på en unik nok måte, sammenliknet med hvordan andre har skrevet om temaet. Eller det ble for omstendelig, eller jeg fikk ikke til å beholde den røde tråden,

LES MER »
Et verdibasert liv - verdier er viktige for livskvaliteten din

Et verdibasert liv – samsvar mellom verdier og handlinger

Som jeg var inne på i forrige blogginnlegg – som også handler om verdier, og hvor viktig verdiene dine er for livskvaliteten din – så kan det å leve på en måte som er i samsvar med det som er viktig for deg, gjøre at du får et mer meningsfullt liv. Men å leve et verdibasert liv, er ikke noe de fleste av oss er bevisst på, derfor kan det være fint å reflektere over det. I dette blogginnlegget finner du to oppgaver, som gir deg anledning til nettopp det. Før jeg går videre til det, vil jeg imidlertid anerkjenne

LES MER »
Hvordan overleve julen når du har en spiseforstyrrelse - sette grenser

Å sette grenser i julefeiringen når du strever med “spiseforstyrrelser”

Jula nærmer seg, og i den sammenheng kan også angsten for mat og julesamlinger begynne å murre i kropp og sinn. For hva skal du spise? Hvor mye? Når? Og hvor? Og hva om det ikke går? Hva om du kaster opp? Hva om du overspiser? Hva om du ikke får til å spise noe som helst? Hva om du ikke får trent? Argh! Sånne tanker har jeg selv strevd med i mange år. Jeg skal ikke påstå at jeg vet hva akkurat du trenger for å føle at du kan komme deg gjennom jule- og nyttårsfeiringen – men det

LES MER »
June Alexander The diary healer - traumebevisst behandling

Hvorfor vi trenger traumebevisst omsorg (Del 1): Erfaringshistorier

Denne Spisforsk-posten er del 1 av 3 om hvordan traumatiske opplevelser kan gi alvorlige psykiske og fysiske helseplager, og hvorfor det derfor er behov for en mer traumebevisst omsorg i psykiatrien. I denne delen kan du lese June Alexanders historie, som handler om hvordan hun etter å ha blitt seksuelt misbrukt som barn, ble diagnostisert med “anoreksi”, “bulimi”, “angst” og “depresjon”, før hun til slutt fikk diagnosen “PTSD”. Ved at traumene hennes ble anerkjent, fikk June til slutt den hjelpen hun trengte. På grunn av mangelen på traumebevisst omsorg, måtte det imidlertid gå over 40 år før noen erkjente at June led av posttraumatisk stress, og at hun hadde utviklet alvorlige og livstruende problemer med mat, samt vedvarende engstelse og følelser av mismot og meningsløshet, etter å ha blitt utsatt for overgrep som barn. Temaet for denne og de to neste Spisforsk-postene, er altså hvordan sammenhengen mellom traumatiske livshendelser og alvorlige psykiske helseplager, illustrerer behovet for god, traumebevisst omsorg.

LES MER »
Ikke gi opp - bedring recovery spiseforstyrrelser psykisk helse

Ikke gi opp! (Pluss et dikt fra England)

Denne bloggposten er ganske personlig. Den handler om det å ikke gi opp, om hvorfor jeg selv ikke gir opp, og om en reise til England, der venninna mi og jeg rota oss bort i Stoke on Trent. Og helt til slutt kan du lese et dikt som heter “Don’t quit”. Selv har jeg dette diktet på et laminert kort i lommeboka mi. Det minner meg om å kjempe for det jeg står for. Det minner meg på å holde ord overfor meg selv. Det minner meg om fellesskapet jeg kjemper for. For bedring handler ikke bare om meg. Det handler om håp. Og håpet, det er felleseie. Så å ikke gi opp – det handler om oss.

LES MER »
Motivasjon til å bli frisk fra spiseforstyrrelsen

Hvordan finne motivasjon til å bli frisk(ere) fra “spiseforstyrrelsen”?

Hvordan “bli frisk” fra en “spiseforstyrrelse”? Tja. Er det ikke bare å spise mer mat, da? Ehhh. Stopp en halv, så enkelt er det ikke, det vet enhver av oss som har sittet fast i denne tilstanden. Da jeg hadde “anoreksi” var jeg vettskremt for å begynne å spise mer mat, for hver gang jeg begynte å spise føltes det som jeg ikke klarte å stoppe. Dessuten: Hvis jeg først spiste så ville det forårsake a) magesmerter, b) angst av en annen verden og c)…det mest skremmende av alt: vektoppgang. Allikevel klarte jeg (trass i vinglende motivasjon) å komme meg

LES MER »
va jeg gjør for å føle meg bedre når jeg er deprimert

Hva jeg gjør for å føle meg bedre når jeg er nedstemt

For tiden er jeg ganske nedstemt. Egentlig vil noen noen si at jeg er det som kalles “deprimert”. Juli startet med tiltakende angst og så kom mangel på motivasjon og energi. Nå, fire måneder senere, innser jeg at det er ganske mørkt.  Og nei, det er ikke første gang. Jeg har lang erfaring med tungsinn i perioder og jeg har lært meg at det går over. Men så klart: At jeg vet av erfaring at det blir bedre, betyr ikke at det er allright når verden kjennes som en grå masse og jeg ikke klarer å oppdrive glede for noe

LES MER »
Det første blogginnlegget jeg skrev om spiseforstyrrelser

Det første blogginnlegget jeg skrev om spiseforstyrrelser

Okay, folkens. Jeg har grublet på dette en stund og nå har jeg endelig landet på en avgjørelse, nemlig dette: Det er på tide å begynne å publisere innhold fra den aller første bloggen jeg hadde om det som kalles spiseforstyrrelser. Jeg kommer til å gjøre det kronologisk, altså begynne med begynnelsen og så jobbe meg fremover mot nåtiden. Det innlegget du kan lese her, er dermed det første blogginnlegget jeg noengang skrev på bloggen som het “Veien mot 47”, og som jeg hadde på en blogspot.com-adresse. Du lurer kanskje på hva som er poenget med å grave i fortiden?

LES MER »
stereotypiske-forestillinger-om-spiseforstyrrelser

Tydelighet i behandlingen er bra, stereotypiske forestillinger om spiseforstyrrelser er det ikke

I denne teksten deler M reflektert om relasjonen mellom henne og hennes behandler gjennom flere år, og kommer inn på viktige tema som samarbeid, klare avtaler, det å bli sett, samt hvordan tydelighet i behandlingen er bra. M beskriver også godt et tankevekkende tema, nemlig hvordan enkelte bøker kan forsterke stereotypiske forestillinger om spiseforstyrrelser, slik som idéen om at man må være tynn for å ha en spiseforstyrrelse, noe som jo ikke stemmer. Budskapet om at spiseforstyrrelser kommer i alle former og fasonger er vesentlig, for de rådende stereotypiene er sterke og forsvinner dessverre ikke av seg selv. Det gode

LES MER »
Hva som hjelper meg i hverdagen - spiseforstyrrelser og recovery

Hva som hjelper meg i hverdagen (med maten, kroppen og livet:)

Å jobbe med å holde seg i bedring fra det som kalles en spiseforstyrrelse, krever en viss innsats. I dette blogginnlegget kan du lese hva jeg gjør (nå for tiden) som hjelper meg med å opprettholde drivet for bedringen min. Skriving, gode morgenritualer og ikke minst det å bruke erfaringskompetansen min til å hjelpe andre, er noe av det som betyr mye for meg.

LES MER »
sondenæring kan hjelpe for anoreksi men gode sosiale relasjoner og egen innsats er uvurdering

Om frivillig sondenæring, sosiale relasjoner, hobbier og egeninnsats

I denne artikkelen skriver Inger om hvordan frivillig sondenæring hjalp for anoreksien, men at
betydningen av å bli sett og å ha et godt sosialt nettverk, og ikke minst egen innsats, har vært svært viktig for å få det bedre. Det å ikke bli for flink pike og sette for høye krav til hvor fort man skal “bli frisk”, er noe Inger har kjent på kroppen. Kontrollbehov og ønske om å være flink, kan virke både for og i mot bedring. Det kan imidlertid også egenskaper ved selve behandlingen, og Inger peker på mange av dem. I alt kan du lese om en rekke ting som var til hjelp, men også en rekke ting som var til skade for bedringen fra anoreksi. Sist, men ikke minst, kan du også lese om boktips og livsvisdom, samt hva som skulle stått på plakaten dersom Inger fikk formidle sitt viktigste budskap om spiseforstyrrelser og psykisk helse over hele landet.

LES MER »
he beauty myth av Naomi Wolf - Ta kroppen tilbake

The beauty myth – Bli forbanna og ta kroppen tilbake!

Da Naomi Wolf skrev boka «The beauty myth. How images of beauty are used against women” I 1991, tok det ikke lang tid før den havnet på bestselgerlistene i USA og resten av verden. Med detaljrikdom gir Naomi Wolf et feministisk argument for hvordan utseendefiksering og overopptatthet av mat og kropp (og i siste instans; spiseforstyrrelser) er til hinder for kvinners mulighet for å komme i maktposisjoner i samfunnet. Med andre ord gir Naomi gode argumenter for hvorfor du som kvinne bør legge ned veto mot kroppsstigmatisering og ta kroppen tilbake. Hun gir eksempler på hvordan kravene til hvordan kvinners

LES MER »
Faser i bedringsprosessen fra anoreksi og bulimi og hvordan få det bedre

Faser i bedringsprosessen og hvordan komme videre

Det er mange faser i bedringsprosessen fra en alvorlig spiseforstyrrelse. Prosessen minner med andre ord lite om en linjal og mye om en berg og dalbane (eller muligens en flytur i turbulens), der noen bølgedaler er dypere enn andre. Etter en lang og fin opptur kan det følge en brå nedoverbakke, fulgt av en skru, fulgt av en loop, fulgt av nok et unnarenn, der magen slår opptil flere kolbøtter og du lurer på om du noen gang kan hente deg inn igjen. Min personlige erfaring er at: Det kan jeg. Og det tror jeg vi alle kan, så lenge

LES MER »
Hjelp for voksne med anoreksi- Tabitha Farrar

Hjelp for voksne med anoreksi: «Rehabilitate, Rewire, Recover!» (Del 2)

Dette er Del 2 om Tabitha Farrars bok Rehabilitate, rewire, recover! Anorexia recovery for the determined adult!, som er en en bok til hjelp for voksne med anoreksi. Jeg vil for så vidt si at det er en selvhjelpsbok for bulimi også, ettersom Tabitha har – som jeg skrev i forrige blogginnlegg om denne boka – et «vektløst» forhold til anoreksi. Med det mener jeg at hun påpeker at du kan ha anoreksi ved en hvilken som helst vekt, fordi det er atferden og tankene som er anoreksien; vekta er bare ett av flere utslag. Dessuten kan du ha gått

LES MER »
Bok for voksne med anoreksi - Rehabilitate Rewire Recover

“Rehabilitate, Rewire, Recover!”: Hjelp for voksne med anoreksi (Del 1)

“Rehabilitate, Rewire, Recover!” er annonsert som en selvhjelpsbok for voksne med anoreksi, men siden Tabitha har et nyansert perspektiv på vekt som diagnosekriterium, vil jeg si at boka er egnet også for deg som strever med andre «typer» spiseforstyrrelser, slik som bulimi eller uspesifikk spiseforstyrrelse. Dette er den tredje boka i serien om bøker som har hjulpet meg med det som kalles spiseforstyrrelser. Boka tar utgangspunkt i betydningen av nevroplastisitet for tilfriskning fra anoreksi, og beskriver tilfriskningsprosessen som todelt. Mer presist beskriver Tabitha Farrar «recovery», altså tilfriskningsprosessen for voksne med anoreksi, som bestående av: rehabilitering, som innebærer både tiltrengt vektoppgang

LES MER »
å be om hjelp - spiseforstyrrelser

Å be om hjelp når det går dårligere igjen. Er det lov?

I noen grad vil vi alle fremstå som om det går bedre med oss enn det egentlig gjør. Å vise sårbarhet kan sette oss i en “svak” posisjon. Samtidig: Å ikke be om hjelp; å ikke åpne opp om det som er vanskelig, kan være det som gjør at vi synker dypere ned i det myrhullet som er den psykiske smerten. Så i dette blogginnlegget åpner jeg opp om noe av det jeg selv står i og har stått i den siste tiden.

LES MER »
recovery er ikke en konkurranse_spiseforstyrrelser_tilfriskning

Recovery er ikke en konkurranse om å bli friskest eller få det best

Dette er det første blogginnlegget i en serie av mer personlige “her og nå”-blogginnlegg. I dette innlegget reflekterer jeg over det som kalles “recovery” eller tilfriskning, og hvor lett det er å gjøre det til en konkurranse om å bli friskest fortest. Tilfriskning, recovery, bedring eller hva du nå foretrekker å kalle det, er en unik prosess for hver og en av oss. Å gjøre det til en konkurranse, kan ikke bare føre til at vi forhaster oss. Det kan også føre til at vi tråkker på andres bedring, og kaller den “less than”. La oss støtte hverandre i stedet. La oss være sammen om å være mennesker som gjør så godt vi kan.

LES MER »
å bli frisk fra bulimi

Brain over binge – En bok om å bli frisk fra bulimi og overspising (Del 2)

I dette blogginnlegget kan du lese Del 2 av 2 om boka «Brain over Binge», skrevet av Kathryn Hansen, som led av bulimi i 10 år. Del 1 tok for seg Kathryns egen bakgrunn, samt hvilke typer kunnskap og prinsipper hun anvender i sin egen metode for å bli frisk fra bulimi og overspisingslidelse. I Del 2 kan du lese mer om hva Kathryn mener er problemet med ulike terapeutiske teknikker, hvordan hun ser på spiseforstyrrelser som fenomen (hva er dette som psykiatrien kaller spiseforstyrrelser, egentlig?), hva hun mener om å forebygge spiseforstyrrelser, samt hvilke kritiske bemerkninger jeg selv har, når det gjelder boka.

LES MER »
brain over binge - selvhjelp for bulimi og overspisingslidelse

Brain over Binge – En bok om selvhjelp for bulimi og overspisingslidelse

Dersom du er av dem som lider av bulimi eller overspisingslidelse og som føler at terapi ikke har hjulpet deg, kan det tenkes at “Brain over Binge” kan være til hjelp. Dette er en bok skrevet som selvhjelp for bulimi og overspisingslidelse. Just be aware: Kathryn Hansen kan virke hard og lite empatisk i måten hun formidler hva som skal til for “å bli frisk”. Personlig har jeg mine kritiske innvendinger mot boka, men jeg vet også at den har vært til hjelp for flere. I denne “bokomtalen” som er Del 1 av 2, kan du lese om bokas hovedfokus. Mer spesifikt handler det om hvordan du, jamfør Kathryn Hansen, kan jobbe for å spille på lag med din egen hjerne, for å bryte fri fra overspising.

LES MER »
primærkontakter og ambivalens i behandling av spiseforstyrrelser

Om gode primærkontakter og å være aktiv i egen prosess

I denne teksten forteller Katrine om hvordan hun jobbet for å komme seg gjennom sin andre innleggelse, og på hvilken måte primærkontakter hjalp henne. Hun fremhever både betydningen av amibivalens, motivasjon og det å bli sett når det virkelig gjelder. Du får også tips om tre bøker, hvorav en som går mer inn på kropp og trening i spiseforstyrrelser.

LES MER »
Memoar om spiseforstyrrelser - Wasted. A memoir of anorexia and bulimia - Marya Hornbacher

Wasted – Et memoar om spiseforstyrrelser (anoreksi og bulimi)

Hvordan utvikler man en spiseforstyrrelse, hvordan er det å være fortapt i lidelsen og hva kan gjøre at det til slutt snur? I dette mørke, men sjelegripende memoaret forteller Marya Hornbacher om familie, personlighet, karriere, kjærlighet, anoreksi, bulimi og en rekke innleggelser og behandlingstimer. Boka ble skrevet bare et par år inn i Maryas bedringsprosess.

LES MER »
Fem bøker om spiseforstyrrelser (engelskspråklige)

5 bøker om spiseforstyrrelser, som har hjulpet meg (engelskspråklige)

Dersom du lider av anoreksi eller bulimi, kan du forhåpentligvis finne hjelp i noen av disse bøkene. De har vært til stor hjelp for meg på ulike tidspunkter i prosessen min, og de er fremdeles viktige for meg. Dette er et innledende blogginnlegg, der jeg forteller i korte trekk hva bøkene handler om. I ukene som kommer, vil du finne ett nytt innlegg hver uke, som svarer til hver bok i rekka.

LES MER »
Hva som hjalp meg etter utskrivelse fra behandling av spiseforstyrrelsen

Hva som hjalp meg etter at jeg ble skrevet ut fra behandling

I dette blogginnlegget kan du lese om hva som hjalp meg mest de første ni månedene etter at jeg ble skrevet ut fra behandling av anoreksi (mer konkret det som kalles anoreksi med oppkast/bulimisk anoreksi/atypisk anoreksi) på Modum Bad, høsten 2017. For leservennlighetens skyld har jeg summert det ned til en liste på i alt 10 punkter. Med andre ord er dette 10 av de handlingene/mentale øvelsene/elementer ved behandlingen jeg fikk etter utskrivelse, som var mest til hjelp.

LES MER »
Hva som hjalp meg da jeg var innlagt

Hva som hjalp meg da jeg var innlagt

I dette blogginnlegget kan du lese om hva som hjalp meg mest da jeg var innlagt for behandling av anoreksi på Modum Bad, høsten 2017. For leservennlighetens skyld har jeg summert det ned til en liste på i alt 7 punkter. Med andre ord er dette 7 av de handlingene/mentale øvelsene/elementer ved selve behandlingen som var mest til hjelp.

LES MER »
Hva som hjalp før jeg ble innlagt for behandling av spiseforstyrrelsen

Hva som hjalp før jeg ble innlagt for behandling av spiseforstyrrelsen

Dette blogginnlegget handler om 7 ting jeg gjorde som var til hjelp for meg før jeg for siste gang ble innlagt for behandling av spiseforstyrrelsen på Modum Bad. Grunnen til at jeg forteller om dette, er at jeg håper det gir deg driv til å reflektere over hva som kan hjelpe deg, dersom du nå står i en tilsvarende situasjon (altså, at du skal legges inn for spiseforstyrrelsen).

LES MER »
prevalens-spiseforstyrrelser-dsm-psykisk-sykdom-finnes-ikke-hildelearnstoplay

Prevalens i spiseforstyrrelser under DSM: Noen refleksjoner

Prevalensrater kan være greit å vite noe om, men da er det også lurt å vite noe om forutsetningene for at slike rater kan beregnes. Her kommer diagnosemanualer som DSM inn. I dette blogginnlegget skriver jeg derfor ikke bare om prevalens, men også om diagnoser og”psykisk sykdom”. Kan hende utfordrer dette synspunktene dine på hvordan psykisk smerte kan anskueliggjøres? Tro meg, – jeg ble utfordret selv på veien mot å endre mine egne perspektiver.

LES MER »
Å_snuble_i_recovery_tilbakefall_bedring_anoreksi

Snubling i bedringsprosessen, – hva nå?

Dette er ikke noe kult å skrive, men jeg må. Tross alt er det en recoveryblogg. Day 2 and beyond var aldri ment å være en “fra tragisk til magisk”-blogg. Så da må jeg våge å skrive om det som lugger også. Selv når det lugger skikkelig.

LES MER »
vektoppgang-anoreksi-bulimi-hildelearnstoplay

Ikke et gram til! -Når det blir nok veiing i bedringsprosessen

Det å veie ting er egentlig ganske spiseforstyrra. Veie meg selv. Veie maten min, veie drikken min, telle hvor mange kilometer eller mil jeg har gått. Telle, telle, telle. Denne fikseringen på tall har vært en del av min spiseforstyrrelse, men jeg har trengt å komme meg ut av det. Mennesket trenger faktisk ikke veie noen ting for å ha et godt liv. Det å stå på en vekt og legge mat på en vekt er moderne påfunn. Et godt liv krever ingen vekt. På et punkt må man slutte med veiingen, dersom den ikke er sunn for en.

LES MER »
tigh-gap-lårgap-anoreksi-hildelearnstoplay

Lårgap og anoreksi – og hva som egentlig betyr noe

Jeg vet jeg skriver mye om hvor smertefullt det er å jobbe med tilfriskning, men sannelig er det ting som blir bedre også. Det er bare vanskelig å få øye på, med mindre jeg setter meg ned og tenker over hva som er viktig for meg i livet mitt. Hva verdiene mine er. Hvem jeg vil være. Hva som er betydningsfullt for meg. Og det er ikke å ha mellomrom mellom lårene.

LES MER »
gjøremodus-hvile-bedring-anoreksi-spiseforstyrrelser-hildelearnstoplay

Gjøremodus i bedringsprosessen: Om å gjøre og å hvile

Som så mange andre som strever med spiseforstyrrelser, har jeg i mange år hatt problemer med å hvile. Jeg pådro meg en treningsskade fordi jeg ikke hvilte. Jeg blir utslitt fordi jeg ikke hviler. Men så er det dette konstante behovet for å få ting utrettet, da… Det er så krevende å bare være i gjøremodus.

LES MER »
Fett-og-tilfriskning-fra-spiseforstyrrelser-hildelearnstoplay

Jeg har sparket ernæringsfysiologen min – litt om fett og anoreksi

Jeg skriver dagbok og elsker lister. Lister over bøker og artikler jeg vil lese, gjøremål, arbeidsoppgaver, etc, men også lister over hva jeg spiser. Dette er nyttig for meg, for når jeg ser på matloggen min over tid, legger jeg merke til både positive og negative tendenser. En slik tendens som jeg nylig oppdaget, er at jeg spiser for lite fett. En del av meg har sikkert vær klar over dette, men spiseforstyrrelsen min har fortalt meg at det ikke er noe problem, fordi jeg tross alt går opp i vekt. Vel. Det er på tide å sparke ernæringsfysiologen min, for å si det litt enkelt.

LES MER »
Å-gi-råd-om-tilfriskning-spiseforstyrrelser-hildelearnstoplay

Å gi råd om tilfriskning. Noen refleksjoner om personlighet

Å bli friskere av en spiseforstyrrelse er dypt personlig. Jada, det er vil alltid være fellestrekk i hva vi trenger, men det vi har som kan ta oss fremover, vil variere. Jeg har min personlighet, mine styrker og mine svakheter, akkurat som du har din personlighet, dine styrker og dine svakheter. Det er ikke noen one size fits all.

LES MER »
NAV-møte-spiseforstyrrelser-lavterskel-hildelearnstoplay

Møte med NAV og forventninger om hva som går

Et litt all over the place blogginnlegg om NAV, forventninger og drømmer om lavterskeltilbud for mennesker som strever alene med psykisk helse. Tross alt: Ikke alle har en familie som hjelper til med alt. Jeg er heldig og har både gode venner og en fin men jeg fikser alt selv. Det tærer på kreftene.

LES MER »
pseudo-bartters-syndrom-anoreksi-bulimi

Spiseforstyrrelser, ødem og Pseudo-Bartter’s syndrom

Pseudo-Bartter’s syndrom har sammenheng med ødemer og er visstnok ikke så uvanlig blant mennesker med bulimi og anoreksi som er preget av overspising og oppkast. Dette blogginnlegget handler om behandlingen av oss som strever med denne typen problematikk (altså spiseforstyrrelse med hyppig oppkast og/eller misbruk av avføringsmidler og vanndrivende).

LES MER »
blogge_mindre_leve_mer_hildelearnstoplay

Blogge mindre og leve mer

Jeg kommer til å blogge litt sjeldnere fremover. Ikke fordi det går dårligere med meg, men fordi det går bedre og jeg har så mange andre ting jeg holder på med, at det handler om grensesetting. Dessuten: Hvor interessant er egentlig en blogg der jeg bare skriver om det å bli bedre av spiseforstyrrelsen? Jeg føler at jeg bare gjentar meg selv og at det jeg skriver om kanskje ikke egentlig hjelper deg som leser. Jeg har en del sideshows jeg holder på med og trenger å teste det ut litt 🙂

LES MER »
tvil_og_utmattelse_i_tilfriskning_anoreksi_bulimi_hildelearnstoplay

Tvil og utmattelse i bedringsprosessen

Det er nok av grunner til å tvile på om det er noen vits i å blogge om denne såkalte “tilfriskningsprosessen”, eller bedringsprosessen, som jeg egentlig foretrekker å kalle det. Ikke bare tviler jeg på bloggen min, jeg tviler på hele prosessen. Men så er det jo blitt bedre og jeg kan ikke helt se at det er noe alternativ å snu. Jeg jobber hardt for å ikke falle tilbake inn i gamle mønstre, men fy søren så tøft det er.

LES MER »
Takknemlighet_sorg_sinne_anoreksi_hildelearnstoplay

Sinne og sorg og takknemlighet i bedringsprosessen

Selv om det er mye som er hardt og vanskelig og uperfekt i bedringsprosessen, så er det også lyspunkter. Det finnes både sinne og sorg i meg over det tapte livet; alt jeg ga avslag på, fordi spiseforstyrrelsen tvang meg. Men så finnes det mer frihet i dagens liv og det er jeg takknemlighet. Dette med følelser i bedringsprosessen er komplekst, what can I say.

LES MER »
Photo by Andrew Le on Unsplash

Dype tanker om livet i tilfriskningsprosessen

Jeg tar meg selv i å tenke gamle tanker på en dypere måte. Tanker om livet og døden var mer overflatiske før. Jeg tror jeg begynner å få et større perspektiv på livet. Kanskje det sånt som kommer med det å få det bedre med seg selv..?

LES MER »
Å_sammenlikne_seg_med_andre_i_tilfriskning_fra_spiseforstyrrelsen

Andre menneskers tilfriskning: feller og fordeler

Andres bedringsprosesser kan virke motiverende eller skremmende, alt etter hvem man lytter til. Å sammenlikne seg med andre i tilfriskning er utfordrende, all den tid vil alle har litt ulike erfaringer med behandling og eventuell bedring. Javisst kan det være motiverende å sammenlikne seg med folk som er blitt friskere, men sier det egentlig noe om hva vis selv kan forvente av våre individuelle bedringsprosesser?

LES MER »
ikke_alltid_naken_tilfriskning_anoreksi

Bedring er beintøft – men kan jeg gi opp?

Å bli bedre av en spiseforstyrrelse er forvirrende. Er jeg bedre nå, eller snubler jeg eller er det tilbakefall? En del av meg har lyst til å bare gi opp hele greia. En annen del av meg vet at jeg ikke kan det. Jeg må fortsette, hvis ikke har jeg ikke noe liv. Det er i alle fall slik det føles nå.

LES MER »
depresjon_spiseforstyrrelser_hildelearnstoplay

Oppkastfri, men deprimert

Jeg har vært oppkastfri en måned og det burde duket for en feiring, egentlig. Men…å bli friskere av anoreksi og bulimi betyr ikke at alt er bra. Jeg er deprimert. Det er vinter og jeg føler meg isolert. Dette viser bare hvor utrolig viktig det er at behandlere ikke gir dem som strever med spiseforstyrrelser falske forhåpninger om at å “bli frisk” fra spiseforstyrrelsen betyr at livet automatisk vil bli bra. Det er ikke to sider av samme sak. Det kan bli bedre ja, men som jeg har skrevet før: Livet blir aldri perfekt, verken med eller uten en spiseforstyrrelse. Det vil alltid være smerte. Det er menneskelig.

LES MER »
uperfekt_bra_nok_bedring_spiseforstyrrelser

Uperfekt og bra nok: Hva jeg gjør for å bedre livet mitt

Å bli bedre av en spiseforstyrrelse er ikke gjort i en håndvending. Perfekt finnes ikke, men godt nok finnes, og det kan jeg respektere meg selv for. I denne bloggposten deler jeg noe av det jeg gjør for å bli bedre av spiseforstyrrelsen (eller snarere: for å få et bedre liv og mer mening i hverdagen)

LES MER »
visualisering_bli_bedre_spiseforstyrrelse

Hvordan og hvorfor bruke visualisering for å få det bedre?

I dette blogginnlegget har jeg lyst til (og dette kjenner jeg faktisk en viss nervøsitet for å gjøre) å skrive om noe som jeg har gjort helt fra jeg begynte recoveryprosessen / tilfriskningsprosessen min i juli 2016 og som har vært helt sentralt i å ta meg dit jeg er i dag: Nemlig, å visualisere.

LES MER »
pottetrening-utålmodighet-ytre-fokus-frisk-anoreksi-bulimi

Pottetrening i bedringsprosessen: Fra å gjøre i bleia til å bruke potta

Pottetrening. Jepp. I noen grad kan bedringsprosessen sammenliknes med å slutte å bruke bleie og å ta i bruk potta i stedet. Det handler mer konkret om læring. Og som all læring, er det ikke en perfekt overgang fra det ene til det andre. Jeg er utålmodig og vil gjerne lykkes med en gang, og ytre-fokuset mitt trekker meg mot å ville “få det til” slik at andre kan se at “det går bra med meg”, etc. Men så er det jo min prosess og ingen kan forhaste den, ikke engang jeg. Dessuten: At jeg er i en bedringsprosess betyr ikke at livet ikke kan leves her og nå. Recovery er ikke et venterom. Livet er nå! Les videre, så skjønner du hva jeg mener!

LES MER »
hilde_friskere_fra_anoreksi_2018

Friskere motiver: Hvorfor skal jeg orke å bli frisk fra spiseforstyrrelsen når jeg ikke vet hvem jeg er?

Hvordan kjennes det å bli friskere fra en spiseforstyrrelse, hva slags tanker tenker man på veien og hva slags erfaringer har man gjort seg? Dette vil så klart variere fra person til person, selv om det vil være en del fellestrekk også. Å bli friskere fra en spiseforstyrrelse innebærer vekst og fokus på noe større og viktigere enn mat og kropp. I alle fall gjør det det for meg. Verdier er noe jeg personlig er veldig opptatt av, for det å være meg bevisst verdiene mine, gjør meg mer forpliktet overfor valgene mine.

LES MER »
Ortoreksi_psykologi tiddsskrift artikkel

Ortoreksi – en godartet kulturdiagnose, eller en spiseforstyrrelse?

Det holder ikke å gå opp i vekt og spise mat for å bli såkalt frisk av en spiseforstyrrelse, det er et stort mentalt arbeid som skal gjøres. Er da personer med ortoreksi friske, eller har de “bare” en kulturdiagnose? I så fall, hva skal vi gjøre med de som lider av ortoreksi? Vil de få hjelp? Tross alt fungerer diagnoser som portvakter inn til spesialisthelsetjenesten.

LES MER »
Å-bli-frisk-fra-en-spiseforstyrrelse-recoverymodellen

Frisk fra spiseforstyrrelsen: perspektiver fra forskningen

Hva vil det si å bli frisk fra en spiseforstyrrelse? I dette blogginnlegget skriver jeg om recoverymodellen og den medisinske modellen om recovery (tilfriskning) fra spiseforstyrrelser. Jeg reflekterer også over min egen holdning til å bli frisk(ere)- og mine ønsker for mitt eget liv med/uten en spiseforstyrrelse.

LES MER »
Livet med og uten anoreksi - blogg

Når slankekulturen infiltrerer behandlingsrommet

Vi lever i et samfunn preget av slanking og fiksering på mat, kropp, trening og såkalt sunnhet. Leger får dessverre alt for lite utdanning i behandling av spiseforstyrrelser og de fleste fastleger har derfor ingen forutsetninger for å forstå hvordan det er å ha levd i en ekstrem undervekt og med ekstrem sult i mange år, slik jeg gjorde i anoreksi (og slik mange andre fremdeles gjør). I dette blogginnlegget skriver jeg om min opplevelse av et møte med fastlegen min, der hun fremsatte en slags “regel” for hvor mange kalorier det er greit å spise.

LES MER »
vektoppgang-anoreksi-bulimi-blogg

Vektoppgang etter anoreksi og bulimi – Hvordan jeg håndterer det

Å gå opp i vekt når man har levd med alvorlig undervekt på grunn av anoreksi i mange år, kjennes ekstremt skremmende. Jeg har ikke ord. Eller jo, jeg har vel egentlig det. For samtidig som det er skremmende, så bringer det også mye godt med seg, i alle fall dersom man har ressurser og ting å støtte seg på. I dette blogginnlegget deler jeg mange av de ressursene jeg selv bruker: Morgenritualer, Acceptance and Commitment-oppgaver, å skrive dagbok, å meditere og visualisere, lytte til podcaster, se på inspirerende folk på YouTube, samt følge med på støttende Instagramprofiler og delta i recoveryvennlige Facebookgrupper. Jeg har god erfaring med å bruke disse redskapene i min bedringsprosess. Kanskje finner du noe som kan støtte deg også?

LES MER »
rygg triggermat-spiseforstyrrelse-blogg

Trygg triggermat? Hvordan jeg jobber med tilfriskningen min i juletiden

Spiseforstyrrelsen tar seg ikke juleferie, i alle fall gjør ikke min det. Det er mye triggermat, noe som potensielt kan stikke kjepper i hjulene for bedringen min. Eller, om det nå ikke er maten i seg selv som gjør det, så er det i alle fall tankene mine om hva maten kan komme til “å gjøre med meg” (hvor latterlig det nå enn lyder for en som ikke lider av en spiseforstyrrelse). Men…jeg har så inderlig lyst til å bli helt frisk av spiseforstyrrelsen! I dette blogginnlegget skriver jeg derfor litt om hvordan jeg planlegger å jobbe med triggermat og annen mat i juletiden.

LES MER »

Copyright © 2019 Hilde learns to play

Scroll to Top