Arkiv: Fortid

Det første blogginnlegget jeg skrev om spiseforstyrrelser

Det første blogginnlegget jeg skrev om spiseforstyrrelser

Okay, folkens. Jeg har grublet på dette en stund og nå har jeg endelig landet på en avgjørelse, nemlig dette: Det er på tide å begynne å publisere innhold fra den aller første bloggen jeg hadde om det som kalles spiseforstyrrelser. Jeg kommer til å gjøre det kronologisk, altså begynne med begynnelsen og så jobbe meg fremover mot nåtiden. Det innlegget du kan lese her, er dermed det første blogginnlegget jeg noengang skrev på bloggen som het “Veien mot 47”, og som jeg hadde på en blogspot.com-adresse. Du lurer kanskje på hva som er poenget med å grave i fortiden?

LES MER »
Å_snuble_i_recovery_tilbakefall_bedring_anoreksi

Snubling i bedringsprosessen, – hva nå?

Dette er ikke noe kult å skrive, men jeg må. Tross alt er det en recoveryblogg. Day 2 and beyond var aldri ment å være en “fra tragisk til magisk”-blogg. Så da må jeg våge å skrive om det som lugger også. Selv når det lugger skikkelig.

LES MER »
vektoppgang-anoreksi-bulimi-hildelearnstoplay

Ikke et gram til! -Når det blir nok veiing i bedringsprosessen

Det å veie ting er egentlig ganske spiseforstyrra. Veie meg selv. Veie maten min, veie drikken min, telle hvor mange kilometer eller mil jeg har gått. Telle, telle, telle. Denne fikseringen på tall har vært en del av min spiseforstyrrelse, men jeg har trengt å komme meg ut av det. Mennesket trenger faktisk ikke veie noen ting for å ha et godt liv. Det å stå på en vekt og legge mat på en vekt er moderne påfunn. Et godt liv krever ingen vekt. På et punkt må man slutte med veiingen, dersom den ikke er sunn for en.

LES MER »
tigh-gap-lårgap-anoreksi-hildelearnstoplay

Lårgap og anoreksi – og hva som egentlig betyr noe

Jeg vet jeg skriver mye om hvor smertefullt det er å jobbe med tilfriskning, men sannelig er det ting som blir bedre også. Det er bare vanskelig å få øye på, med mindre jeg setter meg ned og tenker over hva som er viktig for meg i livet mitt. Hva verdiene mine er. Hvem jeg vil være. Hva som er betydningsfullt for meg. Og det er ikke å ha mellomrom mellom lårene.

LES MER »
gjøremodus-hvile-bedring-anoreksi-spiseforstyrrelser-hildelearnstoplay

Gjøremodus i bedringsprosessen: Om å gjøre og å hvile

Som så mange andre som strever med spiseforstyrrelser, har jeg i mange år hatt problemer med å hvile. Jeg pådro meg en treningsskade fordi jeg ikke hvilte. Jeg blir utslitt fordi jeg ikke hviler. Men så er det dette konstante behovet for å få ting utrettet, da… Det er så krevende å bare være i gjøremodus.

LES MER »
Å-bli-frisk-fra spiseforstyrrelsen-blogg-anoreksi-bulimi

Å bli frisk fra spiseforstyrrelsen – hva betyr det, og for hvem?

Hva betyr det å bli frisk fra en spiseforstyrrelse? I dette blogginnlegget, som jeg opprinnelig publiserte på bloggen Day2andbeyond den 9. januar 2018, reflekterer jeg over min egen prosess med bedring fra spiseforstyrrelsen. Jeg diskuterer også begreper som “frisk”, “tilfriskning” og “recovery”. Å bli frisk er et komplekst spørsmål og det finnes ingen enkle svar. Spørsmålet er jo også: Finnes det egentlig noen i verden som er “helt frisk”?

LES MER »
Fett-og-tilfriskning-fra-spiseforstyrrelser-hildelearnstoplay

Jeg har sparket ernæringsfysiologen min – litt om fett og anoreksi

Jeg skriver dagbok og elsker lister. Lister over bøker og artikler jeg vil lese, gjøremål, arbeidsoppgaver, etc, men også lister over hva jeg spiser. Dette er nyttig for meg, for når jeg ser på matloggen min over tid, legger jeg merke til både positive og negative tendenser. En slik tendens som jeg nylig oppdaget, er at jeg spiser for lite fett. En del av meg har sikkert vær klar over dette, men spiseforstyrrelsen min har fortalt meg at det ikke er noe problem, fordi jeg tross alt går opp i vekt. Vel. Det er på tide å sparke ernæringsfysiologen min, for å si det litt enkelt.

LES MER »
Å-gi-råd-om-tilfriskning-spiseforstyrrelser-hildelearnstoplay

Å gi råd om tilfriskning. Noen refleksjoner om personlighet

Å bli friskere av en spiseforstyrrelse er dypt personlig. Jada, det er vil alltid være fellestrekk i hva vi trenger, men det vi har som kan ta oss fremover, vil variere. Jeg har min personlighet, mine styrker og mine svakheter, akkurat som du har din personlighet, dine styrker og dine svakheter. Det er ikke noen one size fits all.

LES MER »
NAV-møte-spiseforstyrrelser-lavterskel-hildelearnstoplay

Møte med NAV og forventninger om hva som går

Et litt all over the place blogginnlegg om NAV, forventninger og drømmer om lavterskeltilbud for mennesker som strever alene med psykisk helse. Tross alt: Ikke alle har en familie som hjelper til med alt. Jeg er heldig og har både gode venner og en fin men jeg fikser alt selv. Det tærer på kreftene.

LES MER »
pseudo-bartters-syndrom-anoreksi-bulimi

Spiseforstyrrelser, ødem og Pseudo-Bartter’s syndrom

Pseudo-Bartter’s syndrom har sammenheng med ødemer og er visstnok ikke så uvanlig blant mennesker med bulimi og anoreksi som er preget av overspising og oppkast. Dette blogginnlegget handler om behandlingen av oss som strever med denne typen problematikk (altså spiseforstyrrelse med hyppig oppkast og/eller misbruk av avføringsmidler og vanndrivende).

LES MER »
blogge_mindre_leve_mer_hildelearnstoplay

Blogge mindre og leve mer

Jeg kommer til å blogge litt sjeldnere fremover. Ikke fordi det går dårligere med meg, men fordi det går bedre og jeg har så mange andre ting jeg holder på med, at det handler om grensesetting. Dessuten: Hvor interessant er egentlig en blogg der jeg bare skriver om det å bli bedre av spiseforstyrrelsen? Jeg føler at jeg bare gjentar meg selv og at det jeg skriver om kanskje ikke egentlig hjelper deg som leser. Jeg har en del sideshows jeg holder på med og trenger å teste det ut litt 🙂

LES MER »
tvil_og_utmattelse_i_tilfriskning_anoreksi_bulimi_hildelearnstoplay

Tvil og utmattelse i bedringsprosessen

Det er nok av grunner til å tvile på om det er noen vits i å blogge om denne såkalte “tilfriskningsprosessen”, eller bedringsprosessen, som jeg egentlig foretrekker å kalle det. Ikke bare tviler jeg på bloggen min, jeg tviler på hele prosessen. Men så er det jo blitt bedre og jeg kan ikke helt se at det er noe alternativ å snu. Jeg jobber hardt for å ikke falle tilbake inn i gamle mønstre, men fy søren så tøft det er.

LES MER »
Benskjørhet_anoreksi_bakgrunn_og_behandling_hildelearnstoplay

Benskjørhet og anoreksi – egenerfaring og forskning

Du kan ganske raskt utvikle benskjørhet dersom du har anoreksi. Ikke alle får det, men alt for mange ender opp med et forvitrende skjelett, noe som gjør at sannsynligheten for brudd øker. Skjelettet mineraliseres spesielt fra tenårene og opp til 20-årene. Å være undervektig i denne fasen av livet, kan ha svært alvorlige konsekvenser for skjelettet. Dersom dette gjelder deg og du ikke har fått testet bentettheten din, så be legen din om å henvise deg til en dexa-scanning, slik at du får vite om du har benskjørhet eller om du er i risikosonen. Det finnes hjelp, men det som mest av alt må til er normalisering av vekten, samt god ernæring.

LES MER »
Takknemlighet_sorg_sinne_anoreksi_hildelearnstoplay

Sinne og sorg og takknemlighet i bedringsprosessen

Selv om det er mye som er hardt og vanskelig og uperfekt i bedringsprosessen, så er det også lyspunkter. Det finnes både sinne og sorg i meg over det tapte livet; alt jeg ga avslag på, fordi spiseforstyrrelsen tvang meg. Men så finnes det mer frihet i dagens liv og det er jeg takknemlighet. Dette med følelser i bedringsprosessen er komplekst, what can I say.

LES MER »
Photo by Andrew Le on Unsplash

Dype tanker om livet i tilfriskningsprosessen

Jeg tar meg selv i å tenke gamle tanker på en dypere måte. Tanker om livet og døden var mer overflatiske før. Jeg tror jeg begynner å få et større perspektiv på livet. Kanskje det sånt som kommer med det å få det bedre med seg selv..?

LES MER »
Å_sammenlikne_seg_med_andre_i_tilfriskning_fra_spiseforstyrrelsen

Andre menneskers tilfriskning: feller og fordeler

Andres bedringsprosesser kan virke motiverende eller skremmende, alt etter hvem man lytter til. Å sammenlikne seg med andre i tilfriskning er utfordrende, all den tid vil alle har litt ulike erfaringer med behandling og eventuell bedring. Javisst kan det være motiverende å sammenlikne seg med folk som er blitt friskere, men sier det egentlig noe om hva vis selv kan forvente av våre individuelle bedringsprosesser?

LES MER »
ikke_alltid_naken_tilfriskning_anoreksi

Bedring er beintøft – men kan jeg gi opp?

Å bli bedre av en spiseforstyrrelse er forvirrende. Er jeg bedre nå, eller snubler jeg eller er det tilbakefall? En del av meg har lyst til å bare gi opp hele greia. En annen del av meg vet at jeg ikke kan det. Jeg må fortsette, hvis ikke har jeg ikke noe liv. Det er i alle fall slik det føles nå.

LES MER »
evolusjon_anoreksi_gener_behandling

Evolusjon og anoreksi: Vil ikke spise eller kan ikke spise?

Kan det være at anoreksi egentlig er en genetisk, evolusjonsbasert tilpasning til sult på savannen i prehistoriske tider? Shan Guisinger spekulerer i det, gjennom sin “Flee from famine”-hypotese. I alle fall er det en ting som er sikkert: Da jeg hadde anoreksi ville jeg spise, og jeg ville hvile. Jeg var utsultet og utmattet. Mange trodde jeg ikke ville spise og ikke ville sitte i ro, – at jeg var egoistisk som fortsatte med mine “syke” handlinger. Men om vi skal tro Guisinger var det ikke en egoisitsk handling, fakisk var det en sosial handling. En evolusjonsmessig tilpasning, utviklet for sikre flokkens overlevelse i sultperioder.

LES MER »
depresjon_spiseforstyrrelser_hildelearnstoplay

Oppkastfri, men deprimert

Jeg har vært oppkastfri en måned og det burde duket for en feiring, egentlig. Men…å bli friskere av anoreksi og bulimi betyr ikke at alt er bra. Jeg er deprimert. Det er vinter og jeg føler meg isolert. Dette viser bare hvor utrolig viktig det er at behandlere ikke gir dem som strever med spiseforstyrrelser falske forhåpninger om at å “bli frisk” fra spiseforstyrrelsen betyr at livet automatisk vil bli bra. Det er ikke to sider av samme sak. Det kan bli bedre ja, men som jeg har skrevet før: Livet blir aldri perfekt, verken med eller uten en spiseforstyrrelse. Det vil alltid være smerte. Det er menneskelig.

LES MER »
uperfekt_bra_nok_bedring_spiseforstyrrelser

Uperfekt og bra nok: Hva jeg gjør for å bedre livet mitt

Å bli bedre av en spiseforstyrrelse er ikke gjort i en håndvending. Perfekt finnes ikke, men godt nok finnes, og det kan jeg respektere meg selv for. I denne bloggposten deler jeg noe av det jeg gjør for å bli bedre av spiseforstyrrelsen (eller snarere: for å få et bedre liv og mer mening i hverdagen)

LES MER »
Tankevold_spiseforstyrrelse_mobbing_blogg

Tankevold, mobbing og fat is a feminist issue: Slanke(u)kulturens irrganger

I dette innlegget skal jeg “rante litt” (veldig mye). Rante, ja. For det er jo det det heter på godt norsk. Jeg skal rante over recovery, hvor begredelig det er å ha hatt en spiseforstyrrelse godt over halve livet mitt og hvor absurd krevende det er å bli frisk. Herrejemini. Jeg kommer til å skjelle og smelle litt, so be prepared, eller logg over på noe snillere om du ikke liker at det snakkes rett fra levra.

LES MER »

Ødemer i reernæring for spiseforstyrrelsen – hva er ødemer og hva kan gjøres?

Mange som har en alvorlig spiseforstyrrelse opplever at de får ødemer (væskeansamlinger/væskeopphopning) når de begynner å spise igjen. Dersom man allerede strever med en følelse av å “være feit”, stikker dette lett kjepper i hjula for bedring. For det første er det synlig, for det andre er det smertefullt og for det tredje trigger det spiseforstyrrelsen og kan i verste fall føre til at motivasjonen for tilfriskning forsvinner.

LES MER »
visualisering_bli_bedre_spiseforstyrrelse

Hvordan og hvorfor bruke visualisering for å få det bedre?

I dette blogginnlegget har jeg lyst til (og dette kjenner jeg faktisk en viss nervøsitet for å gjøre) å skrive om noe som jeg har gjort helt fra jeg begynte recoveryprosessen / tilfriskningsprosessen min i juli 2016 og som har vært helt sentralt i å ta meg dit jeg er i dag: Nemlig, å visualisere.

LES MER »
pottetrening-utålmodighet-ytre-fokus-frisk-anoreksi-bulimi

Pottetrening i bedringsprosessen: Fra å gjøre i bleia til å bruke potta

Pottetrening. Jepp. I noen grad kan bedringsprosessen sammenliknes med å slutte å bruke bleie og å ta i bruk potta i stedet. Det handler mer konkret om læring. Og som all læring, er det ikke en perfekt overgang fra det ene til det andre. Jeg er utålmodig og vil gjerne lykkes med en gang, og ytre-fokuset mitt trekker meg mot å ville “få det til” slik at andre kan se at “det går bra med meg”, etc. Men så er det jo min prosess og ingen kan forhaste den, ikke engang jeg. Dessuten: At jeg er i en bedringsprosess betyr ikke at livet ikke kan leves her og nå. Recovery er ikke et venterom. Livet er nå! Les videre, så skjønner du hva jeg mener!

LES MER »
hilde_friskere_fra_anoreksi_2018

Friskere motiver: Hvorfor skal jeg orke å bli frisk fra spiseforstyrrelsen når jeg ikke vet hvem jeg er?

Hvordan kjennes det å bli friskere fra en spiseforstyrrelse, hva slags tanker tenker man på veien og hva slags erfaringer har man gjort seg? Dette vil så klart variere fra person til person, selv om det vil være en del fellestrekk også. Å bli friskere fra en spiseforstyrrelse innebærer vekst og fokus på noe større og viktigere enn mat og kropp. I alle fall gjør det det for meg. Verdier er noe jeg personlig er veldig opptatt av, for det å være meg bevisst verdiene mine, gjør meg mer forpliktet overfor valgene mine.

LES MER »
Ortoreksi_psykologi tiddsskrift artikkel

Ortoreksi – en godartet kulturdiagnose, eller en spiseforstyrrelse?

Det holder ikke å gå opp i vekt og spise mat for å bli såkalt frisk av en spiseforstyrrelse, det er et stort mentalt arbeid som skal gjøres. Er da personer med ortoreksi friske, eller har de “bare” en kulturdiagnose? I så fall, hva skal vi gjøre med de som lider av ortoreksi? Vil de få hjelp? Tross alt fungerer diagnoser som portvakter inn til spesialisthelsetjenesten.

LES MER »
Å-bli-frisk-fra-en-spiseforstyrrelse-recoverymodellen

Frisk fra spiseforstyrrelsen: perspektiver fra forskningen

Hva vil det si å bli frisk fra en spiseforstyrrelse? I dette blogginnlegget skriver jeg om recoverymodellen og den medisinske modellen om recovery (tilfriskning) fra spiseforstyrrelser. Jeg reflekterer også over min egen holdning til å bli frisk(ere)- og mine ønsker for mitt eget liv med/uten en spiseforstyrrelse.

LES MER »
Anoreksi-vektoppgang-menstruasjon-benskjørhet-tilfriskning

Vektoppgang, menstruasjon og osteoporose i tilfriskning fra anoreksi – Nå får det jaggumeg holde!

Dette er en aldri så liten “rant”, eller i det minste et hjertesukk med tanke på det bli såkalt “frisk” anoreksi. Jada, jeg har gått opp i vekt. Jada, ting går mye bedre, og best av alt så har jeg et liv igjen. Men så er det noen ting som allikevel er vanskelig å håndtere, og som gjør at jeg blir litt trist. Det er sånt som å ha benskjørhet og ikke få tilbake menstruasjonen selv om jeg har gått opp masse i vekt.

LES MER »
Livet med og uten anoreksi - blogg

Når slankekulturen infiltrerer behandlingsrommet

Vi lever i et samfunn preget av slanking og fiksering på mat, kropp, trening og såkalt sunnhet. Leger får dessverre alt for lite utdanning i behandling av spiseforstyrrelser og de fleste fastleger har derfor ingen forutsetninger for å forstå hvordan det er å ha levd i en ekstrem undervekt og med ekstrem sult i mange år, slik jeg gjorde i anoreksi (og slik mange andre fremdeles gjør). I dette blogginnlegget skriver jeg om min opplevelse av et møte med fastlegen min, der hun fremsatte en slags “regel” for hvor mange kalorier det er greit å spise.

LES MER »
vektoppgang-anoreksi-bulimi-blogg

Vektoppgang etter anoreksi og bulimi – Hvordan jeg håndterer det

Å gå opp i vekt når man har levd med alvorlig undervekt på grunn av anoreksi i mange år, kjennes ekstremt skremmende. Jeg har ikke ord. Eller jo, jeg har vel egentlig det. For samtidig som det er skremmende, så bringer det også mye godt med seg, i alle fall dersom man har ressurser og ting å støtte seg på. I dette blogginnlegget deler jeg mange av de ressursene jeg selv bruker: Morgenritualer, Acceptance and Commitment-oppgaver, å skrive dagbok, å meditere og visualisere, lytte til podcaster, se på inspirerende folk på YouTube, samt følge med på støttende Instagramprofiler og delta i recoveryvennlige Facebookgrupper. Jeg har god erfaring med å bruke disse redskapene i min bedringsprosess. Kanskje finner du noe som kan støtte deg også?

LES MER »
rygg triggermat-spiseforstyrrelse-blogg

Trygg triggermat? Hvordan jeg jobber med tilfriskningen min i juletiden

Spiseforstyrrelsen tar seg ikke juleferie, i alle fall gjør ikke min det. Det er mye triggermat, noe som potensielt kan stikke kjepper i hjulene for bedringen min. Eller, om det nå ikke er maten i seg selv som gjør det, så er det i alle fall tankene mine om hva maten kan komme til “å gjøre med meg” (hvor latterlig det nå enn lyder for en som ikke lider av en spiseforstyrrelse). Men…jeg har så inderlig lyst til å bli helt frisk av spiseforstyrrelsen! I dette blogginnlegget skriver jeg derfor litt om hvordan jeg planlegger å jobbe med triggermat og annen mat i juletiden.

LES MER »
Blogg_spiseforstyrrelser_anoreksi_bulimi

Fra veienmot47 til day2andbeyond – Å bytte blogg

Du lurer kanskje på hvorfor jeg har laget en ny blogg? Hvorfor kunne jeg ikke bare fortsette å skrive på Veienmot47-bloggen, som jeg har hatt i nesten 5 år nå (siden 2013)? Vel, først vil jeg si at jeg har tenkt på dette lenge. Jeg har vært litt motvillig, og jeg har hatt gode grunner til det.

LES MER »

Copyright © 2019 Hilde learns to play

Scroll to Top