Arkiv: Anoreksi

En man og en kvinne ligger på en seng og holder rundt hverandre

Intimitet og seksualitet når man strever med mat, kropp og følelser

Det er en god stund siden jeg skrev sist, jeg vet det. Det skyldes ikke at jeg har hatt Korona, bare så det er sagt. Alt er bra med meg, og grunnen til at jeg ikke har blogget, er egentlig verdt et eget blogginnlegg. I korte trekk handler det om to ting: for det første, at jeg har trengt å tenke over hvordan jeg skriver og hvilken terminologi jeg bruker (det er ingen hemmelighet at jeg synes diagnoser er problematiske, og derfor misliker jeg å redusere noe til “bare” en såkalt “spiseforstyrrelse”), og for det andre, at jeg har vært

LES MER »
En kvinne står på en strand, i overskyet belysning. Håret hennes dekker til ansiktet hennes.

Væske i kroppen? [Enklere fortalt om ødem og “spiseforstyrrelser”]

Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg selv opplevde opphopning av væske i kroppen (ødem) i ansiktet, men også hender, føtter og knær, som følge av at jeg sultet meg, overspiste og kastet opp. Posten som jeg skrev da jeg var i begynnelsen av bedringsprosessen fra anoreksi-diagnosen, er en av de mest leste på denne nettsiden, og jeg har også fått epost av lesere som forteller at de strever med det samme. Det er ikke så rart, for opphopning av væske i kroppen kan være veldig triggende med tanke på hvordan man føler seg. Det å være veldig hoven i

LES MER »
Et verdibasert liv - verdier er viktige for livskvaliteten din

Et verdibasert liv – samsvar mellom verdier og handlinger

Som jeg var inne på i forrige blogginnlegg – som også handler om verdier, og hvor viktig verdiene dine er for livskvaliteten din – så kan det å leve på en måte som er i samsvar med det som er viktig for deg, gjøre at du får et mer meningsfullt liv. Men å leve et verdibasert liv, er ikke noe de fleste av oss er bevisst på, derfor kan det være fint å reflektere over det. I dette blogginnlegget finner du to oppgaver, som gir deg anledning til nettopp det. Før jeg går videre til det, vil jeg imidlertid anerkjenne

LES MER »
traumeinformert omsorg trengs for psykiske helseproblemer

Hvorfor vi trenger traumeinformert omsorg (Del 3)

Dette er Del 3 av 3 om traumeinformert omsorg (også kalt traumesensitiv omsorg / traumebevisst omsorg) for det som kalles “spiseforstyrrelser”. Som de to foregående Spisforsk-postene tar også denne utgangspunkt i forskningsartikkelen Trauma-informed care and practice for eating disorders: personal and professional perspectives of lived experiences,som er skrevet av Brewerton, Alexander og Schaefer.  I denne Spisforsk-posten kan du lese Dr. Brewerton’s perspektiv på hvordan bevisstheten om utbredelsen overgrep og traumer, samt om sammenhengen mellom traumer og psykiske og somatiske helseplager, utviklet seg fra 1970 tallet til 1980-tallet. Dr Brewerton forteller også om hva det kan komme av at mange helsearbeidere

LES MER »
Jenni Schaefer - Life without Ed - traumesensitiv omsorg

Hvorfor vi trenger traumesensitiv omsorg (Del 2): Erfaringshistorier

Dette er Del 2 av 3 om traumesensitiv omsorg for det som kalles “spiseforstyrrelser”. I denne Spisforsk-artikkelen kan du lese om Jenni Schaefers historie med å ha blitt seksuelt misbrukt som voksen, og hvordan dette bidro til å eskalere “spiseforstyrrelsen” hun allerede hadde. Som jeg skrev i Del 1, relatert til June Alexanders historie, er det fremdeles mangel på traumesensitiv omsorg for personer som strever psykisk, og kanskje spesielt for voksne som ikke har traumer fra barndommen. Jennis historie bidrar til å kaste lys over viktigheten av ikke bare å spørre den som strever om han heller hun noen gang

LES MER »
June Alexander The diary healer - traumebevisst behandling

Hvorfor vi trenger traumebevisst omsorg (Del 1): Erfaringshistorier

Denne Spisforsk-posten er del 1 av 3 om hvordan traumatiske opplevelser kan gi alvorlige psykiske og fysiske helseplager, og hvorfor det derfor er behov for en mer traumebevisst omsorg i psykiatrien. I denne delen kan du lese June Alexanders historie, som handler om hvordan hun etter å ha blitt seksuelt misbrukt som barn, ble diagnostisert med “anoreksi”, “bulimi”, “angst” og “depresjon”, før hun til slutt fikk diagnosen “PTSD”. Ved at traumene hennes ble anerkjent, fikk June til slutt den hjelpen hun trengte. På grunn av mangelen på traumebevisst omsorg, måtte det imidlertid gå over 40 år før noen erkjente at June led av posttraumatisk stress, og at hun hadde utviklet alvorlige og livstruende problemer med mat, samt vedvarende engstelse og følelser av mismot og meningsløshet, etter å ha blitt utsatt for overgrep som barn. Temaet for denne og de to neste Spisforsk-postene, er altså hvordan sammenhengen mellom traumatiske livshendelser og alvorlige psykiske helseplager, illustrerer behovet for god, traumebevisst omsorg.

LES MER »
Motivasjon til å bli frisk fra spiseforstyrrelsen

Hvordan finne motivasjon til å bli frisk(ere) fra “spiseforstyrrelsen”?

Hvordan “bli frisk” fra en “spiseforstyrrelse”? Tja. Er det ikke bare å spise mer mat, da? Ehhh. Stopp en halv, så enkelt er det ikke, det vet enhver av oss som har sittet fast i denne tilstanden. Da jeg hadde “anoreksi” var jeg vettskremt for å begynne å spise mer mat, for hver gang jeg begynte å spise føltes det som jeg ikke klarte å stoppe. Dessuten: Hvis jeg først spiste så ville det forårsake a) magesmerter, b) angst av en annen verden og c)…det mest skremmende av alt: vektoppgang. Allikevel klarte jeg (trass i vinglende motivasjon) å komme meg

LES MER »
Hva som hjelper meg i hverdagen - spiseforstyrrelser og recovery

Hva som hjelper meg i hverdagen (med maten, kroppen og livet:)

Å jobbe med å holde seg i bedring fra det som kalles en spiseforstyrrelse, krever en viss innsats. I dette blogginnlegget kan du lese hva jeg gjør (nå for tiden) som hjelper meg med å opprettholde drivet for bedringen min. Skriving, gode morgenritualer og ikke minst det å bruke erfaringskompetansen min til å hjelpe andre, er noe av det som betyr mye for meg.

LES MER »
sondenæring kan hjelpe for anoreksi men gode sosiale relasjoner og egen innsats er uvurdering

Om frivillig sondenæring, sosiale relasjoner, hobbier og egeninnsats

I denne artikkelen skriver Inger om hvordan frivillig sondenæring hjalp for anoreksien, men at
betydningen av å bli sett og å ha et godt sosialt nettverk, og ikke minst egen innsats, har vært svært viktig for å få det bedre. Det å ikke bli for flink pike og sette for høye krav til hvor fort man skal “bli frisk”, er noe Inger har kjent på kroppen. Kontrollbehov og ønske om å være flink, kan virke både for og i mot bedring. Det kan imidlertid også egenskaper ved selve behandlingen, og Inger peker på mange av dem. I alt kan du lese om en rekke ting som var til hjelp, men også en rekke ting som var til skade for bedringen fra anoreksi. Sist, men ikke minst, kan du også lese om boktips og livsvisdom, samt hva som skulle stått på plakaten dersom Inger fikk formidle sitt viktigste budskap om spiseforstyrrelser og psykisk helse over hele landet.

LES MER »
Studier av genetikk innen anoreksi og andre spiseforstyrrelser

Utfordringer ved studier av genetikk innen anoreksi

Nylig ble det publisert det som kalles en GWAS (Genome-wide association study) i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics. Bak artikkelen står en mengde forskere i et internasjonalt nettverk for studier av genetikk innen anoreksi og andre spiseforstyrrelser, med Dr. Cyntha Bulik som en av fronfigurene. Kort fortalt finner studien at det er åtte såkalte «loci» for gener som koder for trekk som er forbundet med anoreksi, slik som tvangspreget atferd, angst og depresjon. Samtidig finner studien også at flere metabolske trekk er implisert i anoreksi. Forskerne konkluderer med at det kan bety at anoreksi ikke bare er en psykiatrisk, men også en metabolsk lidelse, og at dette påvirker hvordan anoreksi bør behandles. I denne bloggposten kan du lese om studiens sentrale funn og konklusjoner, samt mine kritiske refleksjoner omkring forskning på genetikk innen anoreksi og andre «psykiske sykdommer».

LES MER »
Faser i bedringsprosessen fra anoreksi og bulimi og hvordan få det bedre

Faser i bedringsprosessen og hvordan komme videre

Det er mange faser i bedringsprosessen fra en alvorlig spiseforstyrrelse. Prosessen minner med andre ord lite om en linjal og mye om en berg og dalbane (eller muligens en flytur i turbulens), der noen bølgedaler er dypere enn andre. Etter en lang og fin opptur kan det følge en brå nedoverbakke, fulgt av en skru, fulgt av en loop, fulgt av nok et unnarenn, der magen slår opptil flere kolbøtter og du lurer på om du noen gang kan hente deg inn igjen. Min personlige erfaring er at: Det kan jeg. Og det tror jeg vi alle kan, så lenge

LES MER »
Hjelp for voksne med anoreksi- Tabitha Farrar

Hjelp for voksne med anoreksi: «Rehabilitate, Rewire, Recover!» (Del 2)

Dette er Del 2 om Tabitha Farrars bok Rehabilitate, rewire, recover! Anorexia recovery for the determined adult!, som er en en bok til hjelp for voksne med anoreksi. Jeg vil for så vidt si at det er en selvhjelpsbok for bulimi også, ettersom Tabitha har – som jeg skrev i forrige blogginnlegg om denne boka – et «vektløst» forhold til anoreksi. Med det mener jeg at hun påpeker at du kan ha anoreksi ved en hvilken som helst vekt, fordi det er atferden og tankene som er anoreksien; vekta er bare ett av flere utslag. Dessuten kan du ha gått

LES MER »
Bok for voksne med anoreksi - Rehabilitate Rewire Recover

“Rehabilitate, Rewire, Recover!”: Hjelp for voksne med anoreksi (Del 1)

“Rehabilitate, Rewire, Recover!” er annonsert som en selvhjelpsbok for voksne med anoreksi, men siden Tabitha har et nyansert perspektiv på vekt som diagnosekriterium, vil jeg si at boka er egnet også for deg som strever med andre «typer» spiseforstyrrelser, slik som bulimi eller uspesifikk spiseforstyrrelse. Dette er den tredje boka i serien om bøker som har hjulpet meg med det som kalles spiseforstyrrelser. Boka tar utgangspunkt i betydningen av nevroplastisitet for tilfriskning fra anoreksi, og beskriver tilfriskningsprosessen som todelt. Mer presist beskriver Tabitha Farrar «recovery», altså tilfriskningsprosessen for voksne med anoreksi, som bestående av: rehabilitering, som innebærer både tiltrengt vektoppgang

LES MER »
å be om hjelp - spiseforstyrrelser

Å be om hjelp når det går dårligere igjen. Er det lov?

I noen grad vil vi alle fremstå som om det går bedre med oss enn det egentlig gjør. Å vise sårbarhet kan sette oss i en “svak” posisjon. Samtidig: Å ikke be om hjelp; å ikke åpne opp om det som er vanskelig, kan være det som gjør at vi synker dypere ned i det myrhullet som er den psykiske smerten. Så i dette blogginnlegget åpner jeg opp om noe av det jeg selv står i og har stått i den siste tiden.

LES MER »
Memoar om spiseforstyrrelser - Wasted. A memoir of anorexia and bulimia - Marya Hornbacher

Wasted – Et memoar om spiseforstyrrelser (anoreksi og bulimi)

Hvordan utvikler man en spiseforstyrrelse, hvordan er det å være fortapt i lidelsen og hva kan gjøre at det til slutt snur? I dette mørke, men sjelegripende memoaret forteller Marya Hornbacher om familie, personlighet, karriere, kjærlighet, anoreksi, bulimi og en rekke innleggelser og behandlingstimer. Boka ble skrevet bare et par år inn i Maryas bedringsprosess.

LES MER »
Fem bøker om spiseforstyrrelser (engelskspråklige)

5 bøker om spiseforstyrrelser, som har hjulpet meg (engelskspråklige)

Dersom du lider av anoreksi eller bulimi, kan du forhåpentligvis finne hjelp i noen av disse bøkene. De har vært til stor hjelp for meg på ulike tidspunkter i prosessen min, og de er fremdeles viktige for meg. Dette er et innledende blogginnlegg, der jeg forteller i korte trekk hva bøkene handler om. I ukene som kommer, vil du finne ett nytt innlegg hver uke, som svarer til hver bok i rekka.

LES MER »
Evidensbasert-forskning-og-DSM-i-behandling-av-spiseforstyrrelser-pasienters preferanser

Pasienters preferanser for behandling av spiseforstyrrelser (noen refleksjoner over forskning, samt egne erfaringer fra anoreksi)

Dette blogginnlegget fokuserer på pasientene og deres preferanser og verdier, som er «det tredje benet» på «den trebente stolen» for evidensbasert praksis. Mer overordnet er denne bloggposten er en refleksjon over forskningsartikkelen jeg tidligere har skrevet om på Spisforsk, nemlig «Evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser – den trebente stolen: Forskning, kliniske perspektiver og pasient-perspektiver». I nevnte forskningsartikkel tas evidensbasert praksis som den eneste tenkelige modellen for god psykisk helsehjelp for mennesker med spiseforstyrrelser. Andre forskere og enkelte pasientgrupper mener imidlertid at det trengs en mer integrert og helhetlig recovery-basert behandlingsmodell. En slik modell vil bedre ta opp i seg pasientenes mål og verdier ved å være mer orientert mot resiliens, sosial deltakelse og mening. Med andre ord vil den ikke i hovedsak være orientert mot symptomreduksjon, slik eksempelvis strikt, manualisert CBT-E (kognitiv atferdsterapi) er.

LES MER »
evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser

Evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser

I denne utgaven av Spisforsk finner du en oversettelse av forskningsartikkelen “The three-legged stool of evidence based practice in eating disorder treatment: Research, clinical and patient perspectives“. Artikkelen ble publisert i BMC Medicine i 2016 og er skrevet av Carol B. Peterson og kolleger. I korte trekk tar artikkelen for seg hvert av de “tre bena” som inngår i det som kalles Evidensbasert praksis. Dette innebærer Evidensbasert forskning, særlig randomiserte kontrollerte studier og metastudier; klinisk ekspertise, eller med andre ord klinisk kompentanse og skjønn; og til sist altså pasienters preferanser, verdier og egenskaper ved pasientene. Artikkelen diskuterer ikke om evidensbasert praksis er den eneste eller endog den beste modellen som kan tenkes for å yte helsehjelp som pasienter finner meningsfull og hjelpsom. Med andre ord: At evidensbasert praksis er den beste modellen for psykisk helsehjelp tas som gitt.

LES MER »
Sammenheng mellom diabetes 1 og spiseforstyrrelser

Diabetes og cøliaki og spiseforstyrrelser- En systematisk litteraturanalyse

Dette er en sammendrag av en systematisk litteraturstudie som gjennomgår 86 forskningsartikler på henholdsvis Diabetes 1, cystisk fibrose, cøliaki og gastrointestinale sykdommer og inflammatorisk tarmsykdom, og som ser på sammenhengen mellom slike kostholdsbehandlede kroniske sykdommer og sannsynligheten for utvikling av spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd. Forskningen forholder seg i all hovedsak til barn og unge. Ettersom det er langt mer forskning utført på Diabetes 1 enn på de øvrige sykdommene, er det varierende grunnlag for å trekke konklusjoner. Men Jenny Convisier og kolleger som har skrevet originalartikkelen (som dette sammendraget altså springer ut fra) konkluderer med at det er økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd særlig for barn med Diabetes 1 og cystisk fibrose, og at det også ser ut til å eksistere en slik sammenheng for barn og unge med cøliaki.

LES MER »

Egenskaper ved “Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder” (ARFID) hos barn og ungdom: En ny lidelse i DSM-5

Avoidant/restrictive food intake disorder (ARFID) er en spiseforstyrrelsesdiagnose som kom i DSM-IV og som i hovedsak blir brukt for alvorlig spiseproblematikk hos barn og ungdom (men den kan også gis til voksne). I følge forskningsartikkelen du her finner et sammendrag av, er det mye som skiller denne gruppen unge fra dem som lider av anoreksi eller bulimi. Et kjennetrekk er at fokuset på vekt og kropp ikke er til stede som en driver for spiseproblematikken. Da jeg valgte å skrive om ARFID var det for å se om det kunne tjene som en mulig inngangsport til å reflektere over spiseforstyrrelser blant mennesker med alvorlig matallergi og matintoleranse (slik som cøliaki). Imidlertid: For at diagnosen ARFID skal kunne gis, kan ikke spiseproblematikken forklares bedre av en samtidig medisinsk tilstand eller psykisk lidelse (jamfør diagnosekriteriene). Sagt med andre ord: Spiseproblematikken må være mer uttalt enn man vil kunne forvente med tanke på det ha eksempelvis matintoleranse. I forskningsartikkelen du kan lese om her, undersøker forskerne hva som karakteriserer unge som har fått diagnosen ARFID.

LES MER »
Mobbing_erting_og_spiseforstyrrelser

Mobbing, erting og spiseforstyrrelser – noen refleksjoner

Denne bloggposten er en refleksjon over over forskningen på assosiasjonen mellom mobbing, erting og spiseforstyrrelser. Det har vært et vanskelig blogginnlegg å skrive. Kort fortalt har jeg kjent veldig på frykten for å skrive noe som kan såre noen. Forskning har ennå ikke kunnet påvise en kausal sammenheng mellom mobbing /erting og spiseforstyrrelser, men assosiasjonen som forskerne finner må tas på alvor. Det enkelte menneskes levde erfaring må dessuten nødvendigvis rommes i terapien, selv om det ikke på gruppenivå finnes finnes en kausal sammenheng. Tross alt er narrativet om “hvordan jeg ble syk” viktig med tanke på hva hver og en trenger for å få det bedre.

LES MER »
mobbing-erting-spiseforstyrrelser-kan-mobbing-forårsake-spiseforstyrrelser

Er mobbing og erting assosiert med spiseforstyrrelser? En systematisk litteratursyntese og meta-analyse

Er mobbing og erting assosiert med spiseforstyrrelser? Eller sagt mer folkelig: Kan mobbing og erting føre til spiseforstyrrelser? Dette er et viktig spørsmål, men som forskerne bak denne artikkelen understreker, er det ikke lett å anslå uten longitudinelle data. Tverrsnittstudier tyder imidlertid på at det er en assosiasjon mellom det å bli mobbet/ertet og det å utvikle spiseforstyrrelser. Forbindelsen ser ut til å være spesielt sterk når det gjelder utseenderelatert erting, og da spesielt i sammenheng med bulimi og overspisingslidelse. Evidens hva angår anoreksi er mer blandet. Det samme gjelder evidens hva angår betydningen av selv å mobbe andre og å utvikle spiseforstyrrelser.

LES MER »
prevalens-spiseforstyrrelser-dsm-psykisk-sykdom-finnes-ikke-hildelearnstoplay

Prevalens i spiseforstyrrelser under DSM: Noen refleksjoner

Prevalensrater kan være greit å vite noe om, men da er det også lurt å vite noe om forutsetningene for at slike rater kan beregnes. Her kommer diagnosemanualer som DSM inn. I dette blogginnlegget skriver jeg derfor ikke bare om prevalens, men også om diagnoser og”psykisk sykdom”. Kan hende utfordrer dette synspunktene dine på hvordan psykisk smerte kan anskueliggjøres? Tro meg, – jeg ble utfordret selv på veien mot å endre mine egne perspektiver.

LES MER »
Forekomst_av_spiseforstyrrelser_etter_DSM-5

Prevalens av spiseforstyrrelser i DSM-5-perioden

Prevalensen av spiseforstyrrelser i DSM-5-perioden undersøkes av Dahlgren og kolleger i artikkelen “Feeding and eating disorders in the DSM-5 era: A systematic review of prevalence rates in non-clinical male and female samples”. Her får du et sammendrag av de viktigste funnene. Hovedfunnet er at etter overgangen fra DSM-IV til DSM-5 ser vi en økt prevalens av anoreksi, bulimi og overspisingslidelse (Merk: forskerne gjør oppmerksom på at dette er preliminære funn, ettersom de er basert på data fra kun noen få år). I tråd med intensjonen bak DSM-5 ser vi også en nedgang i prevalens for “restkategorien” OSFED.

LES MER »
Tvangsbehandling_anoreksi_blogg_hildelearnstoplay

Tvangsbehandling ved anoreksi: Refleksjoner over bruk av tvang i behandling av anoreksi, DEL 2

I dette blogginnlegget, som er DEL 2 av 2 og som knytter seg til den siste artikkelen jeg har skrevet på Spisforsk, reflekterer jeg omkring bruk av formell og uformell tvang i behandling av anoreksi. Jeg trekker på informasjon fra flere forskningartikler, deriblant en metastudie og en kvalitativ studie av kvinners opplevelse av- og holdninger til bruk av tvangsbehandling i forbindelse med anoreksi.

LES MER »
Tvangsbehandling-ved-anoreksi-blogg-hildelearnstoplay

Tvangsbehandling ved alvorlig anoreksi: En studie av fem kvinner som døde

Bør mennesker med alvorlig, langvarig anoreksi bli tvangsinnlagt, og hva er det som i tilfelle taler for og imot tvangsinnleggelse? Dette diskuterer forskerne Holm og kolleger, som står bak denne danske studien fra 2012. Av 1160 pasienter som var innlagt ved en spesialistenhet for spiseforstyrrelser i Danmark mellom 1994 og 2006, ble 5 personer bekreftet døde av anoreksi i løpet av studieperioden. Tre av disse hadde vært innlagt på tvang / ufrivillig behandling. I dette innlegget får du et sammendrag av artikkelen og hva slags konklusjon forskerne trekker.

LES MER »
9 myths about eating disorders_hildelearnstoplay_blog

9 Myths about eating disorders

This blog post covers “9 myths about eating disorders” and is based on a speech held by Dr. Cynthia Bulik, Ph.D. at the National Institute of Mental Health (NIMH)- Alliance for Research Progress in 2014. Since the transcripts for Myth #7 was missing from the National Institute of Mental Health’s website, I transcribed this myself based on the YouTube video from the speech. You will find a translation into Norwegian in another blog post here on my site.

LES MER »
9-sannheter-spiseforstyrrelser-blogg-hildelearnstoplay

9 sannheter om spiseforstyrrelser

“Ni sannheter om spiseforstyrrelser” er basert på en tale som Dr. Cynthia Bulik holdt ved “The National Institute of Mental Health Alliance for Research Progress meeting” i 2014. Talen kalte hun “9 Eating Disorders Myths Busted”. I dette blogginnlegget kan du lese om disse sannhetene og mytene bak dem. I tillegg får du masse informasjon knyttet til hvert av de 9 punktene, for jeg har oversatt Dr. Buliks tale til norsk. Del gjerne, for en del av dette er veldig viktig!

LES MER »
selvmord_spiseforstyrrelser_hildelearnstoplay_forskning

Spiseforstyrrelser og selvmord: Hva vi vet, hva vi ikke vet, og forslag for fremtidig forskning

I artikkelen “Eating disorders and suicidality: What we know, what we don’t know, and suggestions for future research” (Smith m.fl. 2018), gjennomgås forskning på selvmord – inkludert selvmordstanker og selvmordsforsøk – i anoreksi, bulimi, OSFED og overspisingslidelse. Artikkelen er en deskriptiv gjennomgang av tidligere forskning på feltet; med andre ord gjøres det ikke uttrekk av tall og egne estimeringer av standardiserte dødsrater basert på tall fra tidligere forskning. Smith og kolleger trekker på Den Interpersonlige Psykologiske Teorien om Selvmord, som en av flere mulige teorier for å forklare hvorfor det er en så forhøyet risiko for selvmord blant individer med spiseforstyrrelser.

LES MER »
Dødelighet_og_spiseforstyrrelser_blogg_hildelearnstoplay

Noen refleksjoner om dødelighet i spiseforstyrrelser

I midten av november gjennomgikk jeg en metastudie som har undersøkt dødelighet innen anoreksi, bulimi og ednos (du finner gjennomgangen av denne forskningsartikkelen på Spisforsk (se menylinja)). I dette blogginnlegget finner du mine refleksjoner over forskningen på dødelighet innen spiseforstyrrelser mer generelt. For å få til dette, trekker jeg inn resultater og merknader fra flere forskningsartikler, deriblant et par av nyere dato. I tillegg deler jeg også noen personlige betraktninger fra min egen erfaring med spiseforstyrrelser, rusbruk og selvmordstanker.

LES MER »
Dødelighet_anoreksi_bulimi_ednos_hildelearnstoplay

Dødelighet blant pasienter med anoreksi og andre spiseforstyrrelser: En meta-analyse av 36 studier

I artikkelen “Mortality rates in patients with anorexia nervosa and other eating disorders. A meta-analysis of 36 studies” (2011), gjennomgår Arcelus og kolleger dødelighet forbundet med anoreksi, bulimi og EDNOS (eating disorders not otherwise specified). Artikkelen er en meta-analyse av 36 tidligere studier på spiseforstyrrelser og dødelighet. Resultater: Alt i alt var det 17272 personer med spiseforstyrrelser på tvers av de 36 studiene, og blant disse var det 755 rapporterte dødsfall. Den standardiserte dødelighetsraten (SDR) ble funnet å være 5.86 for anoreksi, 1.93 for bulimi og 1.92 for EDNOS. Spredningen i SDR på tvers av studier var høy for anoreksi, men lav for bulimi og EDNOS.

LES MER »
Hilde_Learns_To_Play_Lewis_Draws_London_Brick_Lane_

Å reise utenlands med en spiseforstyrrelse

Å reise utenlands når man lenge har strevd med en spiseforstyrrelse, kan by på utfordringer. Personlig finner jeg at uttrykket “Failing to plan is planning to fail” sjelden er så på sin plass, som når jeg er på reise. Jeg vet jeg er veldig avhengig av gode rutiner når det gjelder mat, søvn og bevegelse, så da jeg nylig reiste til London på en ukes skoliosebehandling, hadde jeg derfor planlagt mye på forhånd. I denne bloggposten forteller jeg om hva jeg gjorde og hvordan det gikk.

LES MER »
Benskjørhet_og_anoreksi_blogg_hilde_learns_to_pla

Noen refleksjoner om benskjørhet og spiseforstyrrelser

Tidligere denne uken, skrev jeg en artikkel på Spisforsk, om benskjørhet og anoreksi. Siden jeg ikke kommenterte direkte på forskningsfunn i det innlegget, vil jeg bruke dette blogginnlegget til å si noe mer personlig om erfaringene jeg selv har med spiseforstyrrelser, benskjørhet og behandling.

LES MER »
Benskjørhet_og_anoreksi_hilde_learns_to_play

Benskjørhet og anoreksi: kunnskap, behandling og prognoser

Artikkelen State of the Art Systematic Review of Bone Disease in Anorexia Nervosa fra 2016, er en metastudie som oppsummerer den mest effektive behandlingen, samt prognosene for bedring, når det gjelder benskjørhet ved anoreksi. Artikkelen tar også for seg sammenhengen mellom anoreksi og benskjørhet. Legene og forskerne Madhusmita Misra, Neville H. Golden og Debra H. Katzman har sammen forfattet artikkelen.

LES MER »
Anoreksi_blogg

Åpenhet om “lettere psykiske lidelser”: Negativt for de “alvorlig psykisk syke”?

Går åpenhet om lettere psykiske lidelser, på bekostning av ressurser og hjelp til mennesker med såkalt “alvorlig psykisk sykdom”? Dette har vært tematisert i media og i det offentlige meningsskiftet den siste tiden. Jeg skrev nylig et innlegg på Facebook-profilen min, der jeg kommenterte dette ut i fra min egen erfaring med ulike grader av psykisk smerte. Som med forrige blogginnlegg, publiserer jeg det også her, for mer allment skue.

LES MER »
Å_snuble_i_recovery_tilbakefall_bedring_anoreksi

Snubling i bedringsprosessen, – hva nå?

Dette er ikke noe kult å skrive, men jeg må. Tross alt er det en recoveryblogg. Day 2 and beyond var aldri ment å være en “fra tragisk til magisk”-blogg. Så da må jeg våge å skrive om det som lugger også. Selv når det lugger skikkelig.

LES MER »
tigh-gap-lårgap-anoreksi-hildelearnstoplay

Lårgap og anoreksi – og hva som egentlig betyr noe

Jeg vet jeg skriver mye om hvor smertefullt det er å jobbe med tilfriskning, men sannelig er det ting som blir bedre også. Det er bare vanskelig å få øye på, med mindre jeg setter meg ned og tenker over hva som er viktig for meg i livet mitt. Hva verdiene mine er. Hvem jeg vil være. Hva som er betydningsfullt for meg. Og det er ikke å ha mellomrom mellom lårene.

LES MER »
Fett-og-tilfriskning-fra-spiseforstyrrelser-hildelearnstoplay

Jeg har sparket ernæringsfysiologen min – litt om fett og anoreksi

Jeg skriver dagbok og elsker lister. Lister over bøker og artikler jeg vil lese, gjøremål, arbeidsoppgaver, etc, men også lister over hva jeg spiser. Dette er nyttig for meg, for når jeg ser på matloggen min over tid, legger jeg merke til både positive og negative tendenser. En slik tendens som jeg nylig oppdaget, er at jeg spiser for lite fett. En del av meg har sikkert vær klar over dette, men spiseforstyrrelsen min har fortalt meg at det ikke er noe problem, fordi jeg tross alt går opp i vekt. Vel. Det er på tide å sparke ernæringsfysiologen min, for å si det litt enkelt.

LES MER »
pseudo-bartters-syndrom-anoreksi-bulimi

Spiseforstyrrelser, ødem og Pseudo-Bartter’s syndrom

Pseudo-Bartter’s syndrom har sammenheng med ødemer og er visstnok ikke så uvanlig blant mennesker med bulimi og anoreksi som er preget av overspising og oppkast. Dette blogginnlegget handler om behandlingen av oss som strever med denne typen problematikk (altså spiseforstyrrelse med hyppig oppkast og/eller misbruk av avføringsmidler og vanndrivende).

LES MER »
blogge_mindre_leve_mer_hildelearnstoplay

Blogge mindre og leve mer

Jeg kommer til å blogge litt sjeldnere fremover. Ikke fordi det går dårligere med meg, men fordi det går bedre og jeg har så mange andre ting jeg holder på med, at det handler om grensesetting. Dessuten: Hvor interessant er egentlig en blogg der jeg bare skriver om det å bli bedre av spiseforstyrrelsen? Jeg føler at jeg bare gjentar meg selv og at det jeg skriver om kanskje ikke egentlig hjelper deg som leser. Jeg har en del sideshows jeg holder på med og trenger å teste det ut litt 🙂

LES MER »
Benskjørhet_anoreksi_bakgrunn_og_behandling_hildelearnstoplay

Benskjørhet og anoreksi – egenerfaring og forskning

Du kan ganske raskt utvikle benskjørhet dersom du har anoreksi. Ikke alle får det, men alt for mange ender opp med et forvitrende skjelett, noe som gjør at sannsynligheten for brudd øker. Skjelettet mineraliseres spesielt fra tenårene og opp til 20-årene. Å være undervektig i denne fasen av livet, kan ha svært alvorlige konsekvenser for skjelettet. Dersom dette gjelder deg og du ikke har fått testet bentettheten din, så be legen din om å henvise deg til en dexa-scanning, slik at du får vite om du har benskjørhet eller om du er i risikosonen. Det finnes hjelp, men det som mest av alt må til er normalisering av vekten, samt god ernæring.

LES MER »
Takknemlighet_sorg_sinne_anoreksi_hildelearnstoplay

Sinne og sorg og takknemlighet i bedringsprosessen

Selv om det er mye som er hardt og vanskelig og uperfekt i bedringsprosessen, så er det også lyspunkter. Det finnes både sinne og sorg i meg over det tapte livet; alt jeg ga avslag på, fordi spiseforstyrrelsen tvang meg. Men så finnes det mer frihet i dagens liv og det er jeg takknemlighet. Dette med følelser i bedringsprosessen er komplekst, what can I say.

LES MER »
Photo by Andrew Le on Unsplash

Dype tanker om livet i tilfriskningsprosessen

Jeg tar meg selv i å tenke gamle tanker på en dypere måte. Tanker om livet og døden var mer overflatiske før. Jeg tror jeg begynner å få et større perspektiv på livet. Kanskje det sånt som kommer med det å få det bedre med seg selv..?

LES MER »
Å_sammenlikne_seg_med_andre_i_tilfriskning_fra_spiseforstyrrelsen

Andre menneskers tilfriskning: feller og fordeler

Andres bedringsprosesser kan virke motiverende eller skremmende, alt etter hvem man lytter til. Å sammenlikne seg med andre i tilfriskning er utfordrende, all den tid vil alle har litt ulike erfaringer med behandling og eventuell bedring. Javisst kan det være motiverende å sammenlikne seg med folk som er blitt friskere, men sier det egentlig noe om hva vis selv kan forvente av våre individuelle bedringsprosesser?

LES MER »
ikke_alltid_naken_tilfriskning_anoreksi

Bedring er beintøft – men kan jeg gi opp?

Å bli bedre av en spiseforstyrrelse er forvirrende. Er jeg bedre nå, eller snubler jeg eller er det tilbakefall? En del av meg har lyst til å bare gi opp hele greia. En annen del av meg vet at jeg ikke kan det. Jeg må fortsette, hvis ikke har jeg ikke noe liv. Det er i alle fall slik det føles nå.

LES MER »
evolusjon_anoreksi_gener_behandling

Evolusjon og anoreksi: Vil ikke spise eller kan ikke spise?

Kan det være at anoreksi egentlig er en genetisk, evolusjonsbasert tilpasning til sult på savannen i prehistoriske tider? Shan Guisinger spekulerer i det, gjennom sin “Flee from famine”-hypotese. I alle fall er det en ting som er sikkert: Da jeg hadde anoreksi ville jeg spise, og jeg ville hvile. Jeg var utsultet og utmattet. Mange trodde jeg ikke ville spise og ikke ville sitte i ro, – at jeg var egoistisk som fortsatte med mine “syke” handlinger. Men om vi skal tro Guisinger var det ikke en egoisitsk handling, fakisk var det en sosial handling. En evolusjonsmessig tilpasning, utviklet for sikre flokkens overlevelse i sultperioder.

LES MER »
depresjon_spiseforstyrrelser_hildelearnstoplay

Oppkastfri, men deprimert

Jeg har vært oppkastfri en måned og det burde duket for en feiring, egentlig. Men…å bli friskere av anoreksi og bulimi betyr ikke at alt er bra. Jeg er deprimert. Det er vinter og jeg føler meg isolert. Dette viser bare hvor utrolig viktig det er at behandlere ikke gir dem som strever med spiseforstyrrelser falske forhåpninger om at å “bli frisk” fra spiseforstyrrelsen betyr at livet automatisk vil bli bra. Det er ikke to sider av samme sak. Det kan bli bedre ja, men som jeg har skrevet før: Livet blir aldri perfekt, verken med eller uten en spiseforstyrrelse. Det vil alltid være smerte. Det er menneskelig.

LES MER »
uperfekt_bra_nok_bedring_spiseforstyrrelser

Uperfekt og bra nok: Hva jeg gjør for å bedre livet mitt

Å bli bedre av en spiseforstyrrelse er ikke gjort i en håndvending. Perfekt finnes ikke, men godt nok finnes, og det kan jeg respektere meg selv for. I denne bloggposten deler jeg noe av det jeg gjør for å bli bedre av spiseforstyrrelsen (eller snarere: for å få et bedre liv og mer mening i hverdagen)

LES MER »
Tankevold_spiseforstyrrelse_mobbing_blogg

Tankevold, mobbing og fat is a feminist issue: Slanke(u)kulturens irrganger

I dette innlegget skal jeg “rante litt” (veldig mye). Rante, ja. For det er jo det det heter på godt norsk. Jeg skal rante over recovery, hvor begredelig det er å ha hatt en spiseforstyrrelse godt over halve livet mitt og hvor absurd krevende det er å bli frisk. Herrejemini. Jeg kommer til å skjelle og smelle litt, so be prepared, eller logg over på noe snillere om du ikke liker at det snakkes rett fra levra.

LES MER »

Ødemer i reernæring for spiseforstyrrelsen – hva er ødemer og hva kan gjøres?

Mange som har en alvorlig spiseforstyrrelse opplever at de får ødemer (væskeansamlinger/væskeopphopning) når de begynner å spise igjen. Dersom man allerede strever med en følelse av å “være feit”, stikker dette lett kjepper i hjula for bedring. For det første er det synlig, for det andre er det smertefullt og for det tredje trigger det spiseforstyrrelsen og kan i verste fall føre til at motivasjonen for tilfriskning forsvinner.

LES MER »
visualisering_bli_bedre_spiseforstyrrelse

Hvordan og hvorfor bruke visualisering for å få det bedre?

I dette blogginnlegget har jeg lyst til (og dette kjenner jeg faktisk en viss nervøsitet for å gjøre) å skrive om noe som jeg har gjort helt fra jeg begynte recoveryprosessen / tilfriskningsprosessen min i juli 2016 og som har vært helt sentralt i å ta meg dit jeg er i dag: Nemlig, å visualisere.

LES MER »
pottetrening-utålmodighet-ytre-fokus-frisk-anoreksi-bulimi

Pottetrening i bedringsprosessen: Fra å gjøre i bleia til å bruke potta

Pottetrening. Jepp. I noen grad kan bedringsprosessen sammenliknes med å slutte å bruke bleie og å ta i bruk potta i stedet. Det handler mer konkret om læring. Og som all læring, er det ikke en perfekt overgang fra det ene til det andre. Jeg er utålmodig og vil gjerne lykkes med en gang, og ytre-fokuset mitt trekker meg mot å ville “få det til” slik at andre kan se at “det går bra med meg”, etc. Men så er det jo min prosess og ingen kan forhaste den, ikke engang jeg. Dessuten: At jeg er i en bedringsprosess betyr ikke at livet ikke kan leves her og nå. Recovery er ikke et venterom. Livet er nå! Les videre, så skjønner du hva jeg mener!

LES MER »
hilde_friskere_fra_anoreksi_2018

Friskere motiver: Hvorfor skal jeg orke å bli frisk fra spiseforstyrrelsen når jeg ikke vet hvem jeg er?

Hvordan kjennes det å bli friskere fra en spiseforstyrrelse, hva slags tanker tenker man på veien og hva slags erfaringer har man gjort seg? Dette vil så klart variere fra person til person, selv om det vil være en del fellestrekk også. Å bli friskere fra en spiseforstyrrelse innebærer vekst og fokus på noe større og viktigere enn mat og kropp. I alle fall gjør det det for meg. Verdier er noe jeg personlig er veldig opptatt av, for det å være meg bevisst verdiene mine, gjør meg mer forpliktet overfor valgene mine.

LES MER »
Ortoreksi_psykologi tiddsskrift artikkel

Ortoreksi – en godartet kulturdiagnose, eller en spiseforstyrrelse?

Det holder ikke å gå opp i vekt og spise mat for å bli såkalt frisk av en spiseforstyrrelse, det er et stort mentalt arbeid som skal gjøres. Er da personer med ortoreksi friske, eller har de “bare” en kulturdiagnose? I så fall, hva skal vi gjøre med de som lider av ortoreksi? Vil de få hjelp? Tross alt fungerer diagnoser som portvakter inn til spesialisthelsetjenesten.

LES MER »
Å-bli-frisk-fra-en-spiseforstyrrelse-recoverymodellen

Frisk fra spiseforstyrrelsen: perspektiver fra forskningen

Hva vil det si å bli frisk fra en spiseforstyrrelse? I dette blogginnlegget skriver jeg om recoverymodellen og den medisinske modellen om recovery (tilfriskning) fra spiseforstyrrelser. Jeg reflekterer også over min egen holdning til å bli frisk(ere)- og mine ønsker for mitt eget liv med/uten en spiseforstyrrelse.

LES MER »
Anoreksi-vektoppgang-menstruasjon-benskjørhet-tilfriskning

Vektoppgang, menstruasjon og osteoporose i tilfriskning fra anoreksi – Nå får det jaggumeg holde!

Dette er en aldri så liten “rant”, eller i det minste et hjertesukk med tanke på det bli såkalt “frisk” anoreksi. Jada, jeg har gått opp i vekt. Jada, ting går mye bedre, og best av alt så har jeg et liv igjen. Men så er det noen ting som allikevel er vanskelig å håndtere, og som gjør at jeg blir litt trist. Det er sånt som å ha benskjørhet og ikke få tilbake menstruasjonen selv om jeg har gått opp masse i vekt.

LES MER »
Livet med og uten anoreksi - blogg

Når slankekulturen infiltrerer behandlingsrommet

Vi lever i et samfunn preget av slanking og fiksering på mat, kropp, trening og såkalt sunnhet. Leger får dessverre alt for lite utdanning i behandling av spiseforstyrrelser og de fleste fastleger har derfor ingen forutsetninger for å forstå hvordan det er å ha levd i en ekstrem undervekt og med ekstrem sult i mange år, slik jeg gjorde i anoreksi (og slik mange andre fremdeles gjør). I dette blogginnlegget skriver jeg om min opplevelse av et møte med fastlegen min, der hun fremsatte en slags “regel” for hvor mange kalorier det er greit å spise.

LES MER »
vektoppgang-anoreksi-bulimi-blogg

Vektoppgang etter anoreksi og bulimi – Hvordan jeg håndterer det

Å gå opp i vekt når man har levd med alvorlig undervekt på grunn av anoreksi i mange år, kjennes ekstremt skremmende. Jeg har ikke ord. Eller jo, jeg har vel egentlig det. For samtidig som det er skremmende, så bringer det også mye godt med seg, i alle fall dersom man har ressurser og ting å støtte seg på. I dette blogginnlegget deler jeg mange av de ressursene jeg selv bruker: Morgenritualer, Acceptance and Commitment-oppgaver, å skrive dagbok, å meditere og visualisere, lytte til podcaster, se på inspirerende folk på YouTube, samt følge med på støttende Instagramprofiler og delta i recoveryvennlige Facebookgrupper. Jeg har god erfaring med å bruke disse redskapene i min bedringsprosess. Kanskje finner du noe som kan støtte deg også?

LES MER »
rygg triggermat-spiseforstyrrelse-blogg

Trygg triggermat? Hvordan jeg jobber med tilfriskningen min i juletiden

Spiseforstyrrelsen tar seg ikke juleferie, i alle fall gjør ikke min det. Det er mye triggermat, noe som potensielt kan stikke kjepper i hjulene for bedringen min. Eller, om det nå ikke er maten i seg selv som gjør det, så er det i alle fall tankene mine om hva maten kan komme til “å gjøre med meg” (hvor latterlig det nå enn lyder for en som ikke lider av en spiseforstyrrelse). Men…jeg har så inderlig lyst til å bli helt frisk av spiseforstyrrelsen! I dette blogginnlegget skriver jeg derfor litt om hvordan jeg planlegger å jobbe med triggermat og annen mat i juletiden.

LES MER »
Blogg_spiseforstyrrelser_anoreksi_bulimi

Fra veienmot47 til day2andbeyond – Å bytte blogg

Du lurer kanskje på hvorfor jeg har laget en ny blogg? Hvorfor kunne jeg ikke bare fortsette å skrive på Veienmot47-bloggen, som jeg har hatt i nesten 5 år nå (siden 2013)? Vel, først vil jeg si at jeg har tenkt på dette lenge. Jeg har vært litt motvillig, og jeg har hatt gode grunner til det.

LES MER »

Copyright © 2019 Hilde learns to play

Scroll to Top