Arkiv: Bulimisk anoreksi/AN-BP

En man og en kvinne ligger på en seng og holder rundt hverandre

Intimitet og seksualitet når man strever med mat, kropp og følelser

Det er en god stund siden jeg skrev sist, jeg vet det. Det skyldes ikke at jeg har hatt Korona, bare så det er sagt. Alt er bra med meg, og grunnen til at jeg ikke har blogget, er egentlig verdt et eget blogginnlegg. I korte trekk handler det om to ting: for det første, at jeg har trengt å tenke over hvordan jeg skriver og hvilken terminologi jeg bruker (det er ingen hemmelighet at jeg synes diagnoser er problematiske, og derfor misliker jeg å redusere noe til “bare” en såkalt “spiseforstyrrelse”), og for det andre, at jeg har vært

LES MER »
En kvinne står på en strand, i overskyet belysning. Håret hennes dekker til ansiktet hennes.

Væske i kroppen? [Enklere fortalt om ødem og “spiseforstyrrelser”]

Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg selv opplevde opphopning av væske i kroppen (ødem) i ansiktet, men også hender, føtter og knær, som følge av at jeg sultet meg, overspiste og kastet opp. Posten som jeg skrev da jeg var i begynnelsen av bedringsprosessen fra anoreksi-diagnosen, er en av de mest leste på denne nettsiden, og jeg har også fått epost av lesere som forteller at de strever med det samme. Det er ikke så rart, for opphopning av væske i kroppen kan være veldig triggende med tanke på hvordan man føler seg. Det å være veldig hoven i

LES MER »
traumeinformert omsorg trengs for psykiske helseproblemer

Hvorfor vi trenger traumeinformert omsorg (Del 3)

Dette er Del 3 av 3 om traumeinformert omsorg (også kalt traumesensitiv omsorg / traumebevisst omsorg) for det som kalles “spiseforstyrrelser”. Som de to foregående Spisforsk-postene tar også denne utgangspunkt i forskningsartikkelen Trauma-informed care and practice for eating disorders: personal and professional perspectives of lived experiences,som er skrevet av Brewerton, Alexander og Schaefer.  I denne Spisforsk-posten kan du lese Dr. Brewerton’s perspektiv på hvordan bevisstheten om utbredelsen overgrep og traumer, samt om sammenhengen mellom traumer og psykiske og somatiske helseplager, utviklet seg fra 1970 tallet til 1980-tallet. Dr Brewerton forteller også om hva det kan komme av at mange helsearbeidere

LES MER »
Jenni Schaefer - Life without Ed - traumesensitiv omsorg

Hvorfor vi trenger traumesensitiv omsorg (Del 2): Erfaringshistorier

Dette er Del 2 av 3 om traumesensitiv omsorg for det som kalles “spiseforstyrrelser”. I denne Spisforsk-artikkelen kan du lese om Jenni Schaefers historie med å ha blitt seksuelt misbrukt som voksen, og hvordan dette bidro til å eskalere “spiseforstyrrelsen” hun allerede hadde. Som jeg skrev i Del 1, relatert til June Alexanders historie, er det fremdeles mangel på traumesensitiv omsorg for personer som strever psykisk, og kanskje spesielt for voksne som ikke har traumer fra barndommen. Jennis historie bidrar til å kaste lys over viktigheten av ikke bare å spørre den som strever om han heller hun noen gang

LES MER »
June Alexander The diary healer - traumebevisst behandling

Hvorfor vi trenger traumebevisst omsorg (Del 1): Erfaringshistorier

Denne Spisforsk-posten er del 1 av 3 om hvordan traumatiske opplevelser kan gi alvorlige psykiske og fysiske helseplager, og hvorfor det derfor er behov for en mer traumebevisst omsorg i psykiatrien. I denne delen kan du lese June Alexanders historie, som handler om hvordan hun etter å ha blitt seksuelt misbrukt som barn, ble diagnostisert med “anoreksi”, “bulimi”, “angst” og “depresjon”, før hun til slutt fikk diagnosen “PTSD”. Ved at traumene hennes ble anerkjent, fikk June til slutt den hjelpen hun trengte. På grunn av mangelen på traumebevisst omsorg, måtte det imidlertid gå over 40 år før noen erkjente at June led av posttraumatisk stress, og at hun hadde utviklet alvorlige og livstruende problemer med mat, samt vedvarende engstelse og følelser av mismot og meningsløshet, etter å ha blitt utsatt for overgrep som barn. Temaet for denne og de to neste Spisforsk-postene, er altså hvordan sammenhengen mellom traumatiske livshendelser og alvorlige psykiske helseplager, illustrerer behovet for god, traumebevisst omsorg.

LES MER »
Hva som hjelper meg i hverdagen - spiseforstyrrelser og recovery

Hva som hjelper meg i hverdagen (med maten, kroppen og livet:)

Å jobbe med å holde seg i bedring fra det som kalles en spiseforstyrrelse, krever en viss innsats. I dette blogginnlegget kan du lese hva jeg gjør (nå for tiden) som hjelper meg med å opprettholde drivet for bedringen min. Skriving, gode morgenritualer og ikke minst det å bruke erfaringskompetansen min til å hjelpe andre, er noe av det som betyr mye for meg.

LES MER »
Studier av genetikk innen anoreksi og andre spiseforstyrrelser

Utfordringer ved studier av genetikk innen anoreksi

Nylig ble det publisert det som kalles en GWAS (Genome-wide association study) i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics. Bak artikkelen står en mengde forskere i et internasjonalt nettverk for studier av genetikk innen anoreksi og andre spiseforstyrrelser, med Dr. Cyntha Bulik som en av fronfigurene. Kort fortalt finner studien at det er åtte såkalte «loci» for gener som koder for trekk som er forbundet med anoreksi, slik som tvangspreget atferd, angst og depresjon. Samtidig finner studien også at flere metabolske trekk er implisert i anoreksi. Forskerne konkluderer med at det kan bety at anoreksi ikke bare er en psykiatrisk, men også en metabolsk lidelse, og at dette påvirker hvordan anoreksi bør behandles. I denne bloggposten kan du lese om studiens sentrale funn og konklusjoner, samt mine kritiske refleksjoner omkring forskning på genetikk innen anoreksi og andre «psykiske sykdommer».

LES MER »
Faser i bedringsprosessen fra anoreksi og bulimi og hvordan få det bedre

Faser i bedringsprosessen og hvordan komme videre

Det er mange faser i bedringsprosessen fra en alvorlig spiseforstyrrelse. Prosessen minner med andre ord lite om en linjal og mye om en berg og dalbane (eller muligens en flytur i turbulens), der noen bølgedaler er dypere enn andre. Etter en lang og fin opptur kan det følge en brå nedoverbakke, fulgt av en skru, fulgt av en loop, fulgt av nok et unnarenn, der magen slår opptil flere kolbøtter og du lurer på om du noen gang kan hente deg inn igjen. Min personlige erfaring er at: Det kan jeg. Og det tror jeg vi alle kan, så lenge

LES MER »
Hjelp for voksne med anoreksi- Tabitha Farrar

Hjelp for voksne med anoreksi: «Rehabilitate, Rewire, Recover!» (Del 2)

Dette er Del 2 om Tabitha Farrars bok Rehabilitate, rewire, recover! Anorexia recovery for the determined adult!, som er en en bok til hjelp for voksne med anoreksi. Jeg vil for så vidt si at det er en selvhjelpsbok for bulimi også, ettersom Tabitha har – som jeg skrev i forrige blogginnlegg om denne boka – et «vektløst» forhold til anoreksi. Med det mener jeg at hun påpeker at du kan ha anoreksi ved en hvilken som helst vekt, fordi det er atferden og tankene som er anoreksien; vekta er bare ett av flere utslag. Dessuten kan du ha gått

LES MER »
Bok for voksne med anoreksi - Rehabilitate Rewire Recover

“Rehabilitate, Rewire, Recover!”: Hjelp for voksne med anoreksi (Del 1)

“Rehabilitate, Rewire, Recover!” er annonsert som en selvhjelpsbok for voksne med anoreksi, men siden Tabitha har et nyansert perspektiv på vekt som diagnosekriterium, vil jeg si at boka er egnet også for deg som strever med andre «typer» spiseforstyrrelser, slik som bulimi eller uspesifikk spiseforstyrrelse. Dette er den tredje boka i serien om bøker som har hjulpet meg med det som kalles spiseforstyrrelser. Boka tar utgangspunkt i betydningen av nevroplastisitet for tilfriskning fra anoreksi, og beskriver tilfriskningsprosessen som todelt. Mer presist beskriver Tabitha Farrar «recovery», altså tilfriskningsprosessen for voksne med anoreksi, som bestående av: rehabilitering, som innebærer både tiltrengt vektoppgang

LES MER »
å be om hjelp - spiseforstyrrelser

Å be om hjelp når det går dårligere igjen. Er det lov?

I noen grad vil vi alle fremstå som om det går bedre med oss enn det egentlig gjør. Å vise sårbarhet kan sette oss i en “svak” posisjon. Samtidig: Å ikke be om hjelp; å ikke åpne opp om det som er vanskelig, kan være det som gjør at vi synker dypere ned i det myrhullet som er den psykiske smerten. Så i dette blogginnlegget åpner jeg opp om noe av det jeg selv står i og har stått i den siste tiden.

LES MER »
Memoar om spiseforstyrrelser - Wasted. A memoir of anorexia and bulimia - Marya Hornbacher

Wasted – Et memoar om spiseforstyrrelser (anoreksi og bulimi)

Hvordan utvikler man en spiseforstyrrelse, hvordan er det å være fortapt i lidelsen og hva kan gjøre at det til slutt snur? I dette mørke, men sjelegripende memoaret forteller Marya Hornbacher om familie, personlighet, karriere, kjærlighet, anoreksi, bulimi og en rekke innleggelser og behandlingstimer. Boka ble skrevet bare et par år inn i Maryas bedringsprosess.

LES MER »
Fem bøker om spiseforstyrrelser (engelskspråklige)

5 bøker om spiseforstyrrelser, som har hjulpet meg (engelskspråklige)

Dersom du lider av anoreksi eller bulimi, kan du forhåpentligvis finne hjelp i noen av disse bøkene. De har vært til stor hjelp for meg på ulike tidspunkter i prosessen min, og de er fremdeles viktige for meg. Dette er et innledende blogginnlegg, der jeg forteller i korte trekk hva bøkene handler om. I ukene som kommer, vil du finne ett nytt innlegg hver uke, som svarer til hver bok i rekka.

LES MER »
evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser

Evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser

I denne utgaven av Spisforsk finner du en oversettelse av forskningsartikkelen “The three-legged stool of evidence based practice in eating disorder treatment: Research, clinical and patient perspectives“. Artikkelen ble publisert i BMC Medicine i 2016 og er skrevet av Carol B. Peterson og kolleger. I korte trekk tar artikkelen for seg hvert av de “tre bena” som inngår i det som kalles Evidensbasert praksis. Dette innebærer Evidensbasert forskning, særlig randomiserte kontrollerte studier og metastudier; klinisk ekspertise, eller med andre ord klinisk kompentanse og skjønn; og til sist altså pasienters preferanser, verdier og egenskaper ved pasientene. Artikkelen diskuterer ikke om evidensbasert praksis er den eneste eller endog den beste modellen som kan tenkes for å yte helsehjelp som pasienter finner meningsfull og hjelpsom. Med andre ord: At evidensbasert praksis er den beste modellen for psykisk helsehjelp tas som gitt.

LES MER »
mobbing-erting-spiseforstyrrelser-kan-mobbing-forårsake-spiseforstyrrelser

Er mobbing og erting assosiert med spiseforstyrrelser? En systematisk litteratursyntese og meta-analyse

Er mobbing og erting assosiert med spiseforstyrrelser? Eller sagt mer folkelig: Kan mobbing og erting føre til spiseforstyrrelser? Dette er et viktig spørsmål, men som forskerne bak denne artikkelen understreker, er det ikke lett å anslå uten longitudinelle data. Tverrsnittstudier tyder imidlertid på at det er en assosiasjon mellom det å bli mobbet/ertet og det å utvikle spiseforstyrrelser. Forbindelsen ser ut til å være spesielt sterk når det gjelder utseenderelatert erting, og da spesielt i sammenheng med bulimi og overspisingslidelse. Evidens hva angår anoreksi er mer blandet. Det samme gjelder evidens hva angår betydningen av selv å mobbe andre og å utvikle spiseforstyrrelser.

LES MER »
prevalens-spiseforstyrrelser-dsm-psykisk-sykdom-finnes-ikke-hildelearnstoplay

Prevalens i spiseforstyrrelser under DSM: Noen refleksjoner

Prevalensrater kan være greit å vite noe om, men da er det også lurt å vite noe om forutsetningene for at slike rater kan beregnes. Her kommer diagnosemanualer som DSM inn. I dette blogginnlegget skriver jeg derfor ikke bare om prevalens, men også om diagnoser og”psykisk sykdom”. Kan hende utfordrer dette synspunktene dine på hvordan psykisk smerte kan anskueliggjøres? Tro meg, – jeg ble utfordret selv på veien mot å endre mine egne perspektiver.

LES MER »
Tvangsbehandling-ved-anoreksi-blogg-hildelearnstoplay

Tvangsbehandling ved alvorlig anoreksi: En studie av fem kvinner som døde

Bør mennesker med alvorlig, langvarig anoreksi bli tvangsinnlagt, og hva er det som i tilfelle taler for og imot tvangsinnleggelse? Dette diskuterer forskerne Holm og kolleger, som står bak denne danske studien fra 2012. Av 1160 pasienter som var innlagt ved en spesialistenhet for spiseforstyrrelser i Danmark mellom 1994 og 2006, ble 5 personer bekreftet døde av anoreksi i løpet av studieperioden. Tre av disse hadde vært innlagt på tvang / ufrivillig behandling. I dette innlegget får du et sammendrag av artikkelen og hva slags konklusjon forskerne trekker.

LES MER »
9 myths about eating disorders_hildelearnstoplay_blog

9 Myths about eating disorders

This blog post covers “9 myths about eating disorders” and is based on a speech held by Dr. Cynthia Bulik, Ph.D. at the National Institute of Mental Health (NIMH)- Alliance for Research Progress in 2014. Since the transcripts for Myth #7 was missing from the National Institute of Mental Health’s website, I transcribed this myself based on the YouTube video from the speech. You will find a translation into Norwegian in another blog post here on my site.

LES MER »
9-sannheter-spiseforstyrrelser-blogg-hildelearnstoplay

9 sannheter om spiseforstyrrelser

“Ni sannheter om spiseforstyrrelser” er basert på en tale som Dr. Cynthia Bulik holdt ved “The National Institute of Mental Health Alliance for Research Progress meeting” i 2014. Talen kalte hun “9 Eating Disorders Myths Busted”. I dette blogginnlegget kan du lese om disse sannhetene og mytene bak dem. I tillegg får du masse informasjon knyttet til hvert av de 9 punktene, for jeg har oversatt Dr. Buliks tale til norsk. Del gjerne, for en del av dette er veldig viktig!

LES MER »
selvmord_spiseforstyrrelser_hildelearnstoplay_forskning

Spiseforstyrrelser og selvmord: Hva vi vet, hva vi ikke vet, og forslag for fremtidig forskning

I artikkelen “Eating disorders and suicidality: What we know, what we don’t know, and suggestions for future research” (Smith m.fl. 2018), gjennomgås forskning på selvmord – inkludert selvmordstanker og selvmordsforsøk – i anoreksi, bulimi, OSFED og overspisingslidelse. Artikkelen er en deskriptiv gjennomgang av tidligere forskning på feltet; med andre ord gjøres det ikke uttrekk av tall og egne estimeringer av standardiserte dødsrater basert på tall fra tidligere forskning. Smith og kolleger trekker på Den Interpersonlige Psykologiske Teorien om Selvmord, som en av flere mulige teorier for å forklare hvorfor det er en så forhøyet risiko for selvmord blant individer med spiseforstyrrelser.

LES MER »
Dødelighet_og_spiseforstyrrelser_blogg_hildelearnstoplay

Noen refleksjoner om dødelighet i spiseforstyrrelser

I midten av november gjennomgikk jeg en metastudie som har undersøkt dødelighet innen anoreksi, bulimi og ednos (du finner gjennomgangen av denne forskningsartikkelen på Spisforsk (se menylinja)). I dette blogginnlegget finner du mine refleksjoner over forskningen på dødelighet innen spiseforstyrrelser mer generelt. For å få til dette, trekker jeg inn resultater og merknader fra flere forskningsartikler, deriblant et par av nyere dato. I tillegg deler jeg også noen personlige betraktninger fra min egen erfaring med spiseforstyrrelser, rusbruk og selvmordstanker.

LES MER »
Å_snuble_i_recovery_tilbakefall_bedring_anoreksi

Snubling i bedringsprosessen, – hva nå?

Dette er ikke noe kult å skrive, men jeg må. Tross alt er det en recoveryblogg. Day 2 and beyond var aldri ment å være en “fra tragisk til magisk”-blogg. Så da må jeg våge å skrive om det som lugger også. Selv når det lugger skikkelig.

LES MER »
pseudo-bartters-syndrom-anoreksi-bulimi

Spiseforstyrrelser, ødem og Pseudo-Bartter’s syndrom

Pseudo-Bartter’s syndrom har sammenheng med ødemer og er visstnok ikke så uvanlig blant mennesker med bulimi og anoreksi som er preget av overspising og oppkast. Dette blogginnlegget handler om behandlingen av oss som strever med denne typen problematikk (altså spiseforstyrrelse med hyppig oppkast og/eller misbruk av avføringsmidler og vanndrivende).

LES MER »

Ødemer i reernæring for spiseforstyrrelsen – hva er ødemer og hva kan gjøres?

Mange som har en alvorlig spiseforstyrrelse opplever at de får ødemer (væskeansamlinger/væskeopphopning) når de begynner å spise igjen. Dersom man allerede strever med en følelse av å “være feit”, stikker dette lett kjepper i hjula for bedring. For det første er det synlig, for det andre er det smertefullt og for det tredje trigger det spiseforstyrrelsen og kan i verste fall føre til at motivasjonen for tilfriskning forsvinner.

LES MER »
rygg triggermat-spiseforstyrrelse-blogg

Trygg triggermat? Hvordan jeg jobber med tilfriskningen min i juletiden

Spiseforstyrrelsen tar seg ikke juleferie, i alle fall gjør ikke min det. Det er mye triggermat, noe som potensielt kan stikke kjepper i hjulene for bedringen min. Eller, om det nå ikke er maten i seg selv som gjør det, så er det i alle fall tankene mine om hva maten kan komme til “å gjøre med meg” (hvor latterlig det nå enn lyder for en som ikke lider av en spiseforstyrrelse). Men…jeg har så inderlig lyst til å bli helt frisk av spiseforstyrrelsen! I dette blogginnlegget skriver jeg derfor litt om hvordan jeg planlegger å jobbe med triggermat og annen mat i juletiden.

LES MER »

Copyright © 2019 Hilde learns to play

Scroll to Top