Arkiv: Somatikk

En man og en kvinne ligger på en seng og holder rundt hverandre

Intimitet og seksualitet når man strever med mat, kropp og følelser

Det er en god stund siden jeg skrev sist, jeg vet det. Det skyldes ikke at jeg har hatt Korona, bare så det er sagt. Alt er bra med meg, og grunnen til at jeg ikke har blogget, er egentlig verdt et eget blogginnlegg. I korte trekk handler det om to ting: for det første, at jeg har trengt å tenke over hvordan jeg skriver og hvilken terminologi jeg bruker (det er ingen hemmelighet at jeg synes diagnoser er problematiske, og derfor misliker jeg å redusere noe til “bare” en såkalt “spiseforstyrrelse”), og for det andre, at jeg har vært

LES MER »
En kvinne står på en strand, i overskyet belysning. Håret hennes dekker til ansiktet hennes.

Væske i kroppen? [Enklere fortalt om ødem og “spiseforstyrrelser”]

Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg selv opplevde opphopning av væske i kroppen (ødem) i ansiktet, men også hender, føtter og knær, som følge av at jeg sultet meg, overspiste og kastet opp. Posten som jeg skrev da jeg var i begynnelsen av bedringsprosessen fra anoreksi-diagnosen, er en av de mest leste på denne nettsiden, og jeg har også fått epost av lesere som forteller at de strever med det samme. Det er ikke så rart, for opphopning av væske i kroppen kan være veldig triggende med tanke på hvordan man føler seg. Det å være veldig hoven i

LES MER »
sondenæring kan hjelpe for anoreksi men gode sosiale relasjoner og egen innsats er uvurdering

Om frivillig sondenæring, sosiale relasjoner, hobbier og egeninnsats

I denne artikkelen skriver Inger om hvordan frivillig sondenæring hjalp for anoreksien, men at
betydningen av å bli sett og å ha et godt sosialt nettverk, og ikke minst egen innsats, har vært svært viktig for å få det bedre. Det å ikke bli for flink pike og sette for høye krav til hvor fort man skal “bli frisk”, er noe Inger har kjent på kroppen. Kontrollbehov og ønske om å være flink, kan virke både for og i mot bedring. Det kan imidlertid også egenskaper ved selve behandlingen, og Inger peker på mange av dem. I alt kan du lese om en rekke ting som var til hjelp, men også en rekke ting som var til skade for bedringen fra anoreksi. Sist, men ikke minst, kan du også lese om boktips og livsvisdom, samt hva som skulle stått på plakaten dersom Inger fikk formidle sitt viktigste budskap om spiseforstyrrelser og psykisk helse over hele landet.

LES MER »
Hjelp for voksne med anoreksi- Tabitha Farrar

Hjelp for voksne med anoreksi: «Rehabilitate, Rewire, Recover!» (Del 2)

Dette er Del 2 om Tabitha Farrars bok Rehabilitate, rewire, recover! Anorexia recovery for the determined adult!, som er en en bok til hjelp for voksne med anoreksi. Jeg vil for så vidt si at det er en selvhjelpsbok for bulimi også, ettersom Tabitha har – som jeg skrev i forrige blogginnlegg om denne boka – et «vektløst» forhold til anoreksi. Med det mener jeg at hun påpeker at du kan ha anoreksi ved en hvilken som helst vekt, fordi det er atferden og tankene som er anoreksien; vekta er bare ett av flere utslag. Dessuten kan du ha gått

LES MER »
evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser

Evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser

I denne utgaven av Spisforsk finner du en oversettelse av forskningsartikkelen “The three-legged stool of evidence based practice in eating disorder treatment: Research, clinical and patient perspectives“. Artikkelen ble publisert i BMC Medicine i 2016 og er skrevet av Carol B. Peterson og kolleger. I korte trekk tar artikkelen for seg hvert av de “tre bena” som inngår i det som kalles Evidensbasert praksis. Dette innebærer Evidensbasert forskning, særlig randomiserte kontrollerte studier og metastudier; klinisk ekspertise, eller med andre ord klinisk kompentanse og skjønn; og til sist altså pasienters preferanser, verdier og egenskaper ved pasientene. Artikkelen diskuterer ikke om evidensbasert praksis er den eneste eller endog den beste modellen som kan tenkes for å yte helsehjelp som pasienter finner meningsfull og hjelpsom. Med andre ord: At evidensbasert praksis er den beste modellen for psykisk helsehjelp tas som gitt.

LES MER »
hvordan helsepersonell kan hjelpe mennesker med spiseforstyrrelser og fordøyelseslidelser eller Diabetes 1

Hvordan kan helsepersonell hjelpe dem som lider av både spiseforstyrrelser og matsensitivitet/fordøyelsesplager/Diabetes 1? (Egne refleksjoner, samt råd fra en lege og forsker)

Dette blogginnlegget handler overordnet om hvordan helsepersonell kan hjelpe mennesker med spiseforstyrrelser og fordøyelseslidelser eller Diabetes 1. Jeg tar utgangspunkt i Dr, Jennifer Gaudiani’s bok “Sick enough. A guide to the medical complications of eating disorders” (utgitt i 2019), samt at jeg i tillegg reflekterer rundt tematikken ut i fra egen kunnskap og erfaring. Jeg kommer også inn på Diabetes Mellitus (diabetes 1) og hva Dr. Gaudiani skriver om dette. I norsk sammenheng forsker Line Wisting på spiseforstyrrelser og Diabetes 1, men jeg gjennomgår ikke denne forskningen her (det er mat for en Spisforsk.-artikkel frem i tid). Denne bloggposten er altså i noen grad orientert mot helsepersonell.

LES MER »
Sammenheng mellom diabetes 1 og spiseforstyrrelser

Diabetes og cøliaki og spiseforstyrrelser- En systematisk litteraturanalyse

Dette er en sammendrag av en systematisk litteraturstudie som gjennomgår 86 forskningsartikler på henholdsvis Diabetes 1, cystisk fibrose, cøliaki og gastrointestinale sykdommer og inflammatorisk tarmsykdom, og som ser på sammenhengen mellom slike kostholdsbehandlede kroniske sykdommer og sannsynligheten for utvikling av spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd. Forskningen forholder seg i all hovedsak til barn og unge. Ettersom det er langt mer forskning utført på Diabetes 1 enn på de øvrige sykdommene, er det varierende grunnlag for å trekke konklusjoner. Men Jenny Convisier og kolleger som har skrevet originalartikkelen (som dette sammendraget altså springer ut fra) konkluderer med at det er økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd særlig for barn med Diabetes 1 og cystisk fibrose, og at det også ser ut til å eksistere en slik sammenheng for barn og unge med cøliaki.

LES MER »

Egenskaper ved “Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder” (ARFID) hos barn og ungdom: En ny lidelse i DSM-5

Avoidant/restrictive food intake disorder (ARFID) er en spiseforstyrrelsesdiagnose som kom i DSM-IV og som i hovedsak blir brukt for alvorlig spiseproblematikk hos barn og ungdom (men den kan også gis til voksne). I følge forskningsartikkelen du her finner et sammendrag av, er det mye som skiller denne gruppen unge fra dem som lider av anoreksi eller bulimi. Et kjennetrekk er at fokuset på vekt og kropp ikke er til stede som en driver for spiseproblematikken. Da jeg valgte å skrive om ARFID var det for å se om det kunne tjene som en mulig inngangsport til å reflektere over spiseforstyrrelser blant mennesker med alvorlig matallergi og matintoleranse (slik som cøliaki). Imidlertid: For at diagnosen ARFID skal kunne gis, kan ikke spiseproblematikken forklares bedre av en samtidig medisinsk tilstand eller psykisk lidelse (jamfør diagnosekriteriene). Sagt med andre ord: Spiseproblematikken må være mer uttalt enn man vil kunne forvente med tanke på det ha eksempelvis matintoleranse. I forskningsartikkelen du kan lese om her, undersøker forskerne hva som karakteriserer unge som har fått diagnosen ARFID.

LES MER »
Cøliaki og spiseforstyrrelser

Er det en assosiasjon mellom cøliaki og spiseforstyrrelser? En gjennomgang av tre forskningsartikler

Er det en assosiasjon mellom cøliaki og spiseforstyrrelser? Jeg har gravd rundt i forskningen og lest langt mer enn det jeg har plass til å skrive om her. Men kort fortalt: Mitt inntrykk er at det kan se ut som om det er en assosiasjon i retning av at forekomsten av kliniske og subkliniske spiseforstyrrelser er noe høyere blant jenter med cøliaki enn blant jenter i normalpopulasjonen. I følge de tre forskningsartiklene på cøliaki og spiseforstyrrelser som du kan lese om i dette blogginnlegget, ser det ut til at dette er en tendens både blant tenåringer og voksne, men altså kun for jentene. For guttene er det for lave tall til at jeg tør å spekulere noe særlig.

LES MER »
Tvangsbehandling_anoreksi_blogg_hildelearnstoplay

Tvangsbehandling ved anoreksi: Refleksjoner over bruk av tvang i behandling av anoreksi, DEL 2

I dette blogginnlegget, som er DEL 2 av 2 og som knytter seg til den siste artikkelen jeg har skrevet på Spisforsk, reflekterer jeg omkring bruk av formell og uformell tvang i behandling av anoreksi. Jeg trekker på informasjon fra flere forskningartikler, deriblant en metastudie og en kvalitativ studie av kvinners opplevelse av- og holdninger til bruk av tvangsbehandling i forbindelse med anoreksi.

LES MER »
Tvangsbehandling-ved-anoreksi-blogg-hildelearnstoplay

Tvangsbehandling ved alvorlig anoreksi: En studie av fem kvinner som døde

Bør mennesker med alvorlig, langvarig anoreksi bli tvangsinnlagt, og hva er det som i tilfelle taler for og imot tvangsinnleggelse? Dette diskuterer forskerne Holm og kolleger, som står bak denne danske studien fra 2012. Av 1160 pasienter som var innlagt ved en spesialistenhet for spiseforstyrrelser i Danmark mellom 1994 og 2006, ble 5 personer bekreftet døde av anoreksi i løpet av studieperioden. Tre av disse hadde vært innlagt på tvang / ufrivillig behandling. I dette innlegget får du et sammendrag av artikkelen og hva slags konklusjon forskerne trekker.

LES MER »
Benskjørhet_og_anoreksi_blogg_hilde_learns_to_pla

Noen refleksjoner om benskjørhet og spiseforstyrrelser

Tidligere denne uken, skrev jeg en artikkel på Spisforsk, om benskjørhet og anoreksi. Siden jeg ikke kommenterte direkte på forskningsfunn i det innlegget, vil jeg bruke dette blogginnlegget til å si noe mer personlig om erfaringene jeg selv har med spiseforstyrrelser, benskjørhet og behandling.

LES MER »
Benskjørhet_og_anoreksi_hilde_learns_to_play

Benskjørhet og anoreksi: kunnskap, behandling og prognoser

Artikkelen State of the Art Systematic Review of Bone Disease in Anorexia Nervosa fra 2016, er en metastudie som oppsummerer den mest effektive behandlingen, samt prognosene for bedring, når det gjelder benskjørhet ved anoreksi. Artikkelen tar også for seg sammenhengen mellom anoreksi og benskjørhet. Legene og forskerne Madhusmita Misra, Neville H. Golden og Debra H. Katzman har sammen forfattet artikkelen.

LES MER »
pseudo-bartters-syndrom-anoreksi-bulimi

Spiseforstyrrelser, ødem og Pseudo-Bartter’s syndrom

Pseudo-Bartter’s syndrom har sammenheng med ødemer og er visstnok ikke så uvanlig blant mennesker med bulimi og anoreksi som er preget av overspising og oppkast. Dette blogginnlegget handler om behandlingen av oss som strever med denne typen problematikk (altså spiseforstyrrelse med hyppig oppkast og/eller misbruk av avføringsmidler og vanndrivende).

LES MER »
Benskjørhet_anoreksi_bakgrunn_og_behandling_hildelearnstoplay

Benskjørhet og anoreksi – egenerfaring og forskning

Du kan ganske raskt utvikle benskjørhet dersom du har anoreksi. Ikke alle får det, men alt for mange ender opp med et forvitrende skjelett, noe som gjør at sannsynligheten for brudd øker. Skjelettet mineraliseres spesielt fra tenårene og opp til 20-årene. Å være undervektig i denne fasen av livet, kan ha svært alvorlige konsekvenser for skjelettet. Dersom dette gjelder deg og du ikke har fått testet bentettheten din, så be legen din om å henvise deg til en dexa-scanning, slik at du får vite om du har benskjørhet eller om du er i risikosonen. Det finnes hjelp, men det som mest av alt må til er normalisering av vekten, samt god ernæring.

LES MER »

Ødemer i reernæring for spiseforstyrrelsen – hva er ødemer og hva kan gjøres?

Mange som har en alvorlig spiseforstyrrelse opplever at de får ødemer (væskeansamlinger/væskeopphopning) når de begynner å spise igjen. Dersom man allerede strever med en følelse av å “være feit”, stikker dette lett kjepper i hjula for bedring. For det første er det synlig, for det andre er det smertefullt og for det tredje trigger det spiseforstyrrelsen og kan i verste fall føre til at motivasjonen for tilfriskning forsvinner.

LES MER »
Ortoreksi_psykologi tiddsskrift artikkel

Ortoreksi – en godartet kulturdiagnose, eller en spiseforstyrrelse?

Det holder ikke å gå opp i vekt og spise mat for å bli såkalt frisk av en spiseforstyrrelse, det er et stort mentalt arbeid som skal gjøres. Er da personer med ortoreksi friske, eller har de “bare” en kulturdiagnose? I så fall, hva skal vi gjøre med de som lider av ortoreksi? Vil de få hjelp? Tross alt fungerer diagnoser som portvakter inn til spesialisthelsetjenesten.

LES MER »
Anoreksi-vektoppgang-menstruasjon-benskjørhet-tilfriskning

Vektoppgang, menstruasjon og osteoporose i tilfriskning fra anoreksi – Nå får det jaggumeg holde!

Dette er en aldri så liten “rant”, eller i det minste et hjertesukk med tanke på det bli såkalt “frisk” anoreksi. Jada, jeg har gått opp i vekt. Jada, ting går mye bedre, og best av alt så har jeg et liv igjen. Men så er det noen ting som allikevel er vanskelig å håndtere, og som gjør at jeg blir litt trist. Det er sånt som å ha benskjørhet og ikke få tilbake menstruasjonen selv om jeg har gått opp masse i vekt.

LES MER »
Livet med og uten anoreksi - blogg

Når slankekulturen infiltrerer behandlingsrommet

Vi lever i et samfunn preget av slanking og fiksering på mat, kropp, trening og såkalt sunnhet. Leger får dessverre alt for lite utdanning i behandling av spiseforstyrrelser og de fleste fastleger har derfor ingen forutsetninger for å forstå hvordan det er å ha levd i en ekstrem undervekt og med ekstrem sult i mange år, slik jeg gjorde i anoreksi (og slik mange andre fremdeles gjør). I dette blogginnlegget skriver jeg om min opplevelse av et møte med fastlegen min, der hun fremsatte en slags “regel” for hvor mange kalorier det er greit å spise.

LES MER »

Copyright © 2019 Hilde learns to play

Scroll to Top