Arkiv: Samsykdom/komorbiditet

En man og en kvinne ligger på en seng og holder rundt hverandre

Intimitet og seksualitet når man strever med mat, kropp og følelser

Det er en god stund siden jeg skrev sist, jeg vet det. Det skyldes ikke at jeg har hatt Korona, bare så det er sagt. Alt er bra med meg, og grunnen til at jeg ikke har blogget, er egentlig verdt et eget blogginnlegg. I korte trekk handler det om to ting: for det første, at jeg har trengt å tenke over hvordan jeg skriver og hvilken terminologi jeg bruker (det er ingen hemmelighet at jeg synes diagnoser er problematiske, og derfor misliker jeg å redusere noe til “bare” en såkalt “spiseforstyrrelse”), og for det andre, at jeg har vært

LES MER »
En kvinne står på en strand, i overskyet belysning. Håret hennes dekker til ansiktet hennes.

Væske i kroppen? [Enklere fortalt om ødem og “spiseforstyrrelser”]

Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg selv opplevde opphopning av væske i kroppen (ødem) i ansiktet, men også hender, føtter og knær, som følge av at jeg sultet meg, overspiste og kastet opp. Posten som jeg skrev da jeg var i begynnelsen av bedringsprosessen fra anoreksi-diagnosen, er en av de mest leste på denne nettsiden, og jeg har også fått epost av lesere som forteller at de strever med det samme. Det er ikke så rart, for opphopning av væske i kroppen kan være veldig triggende med tanke på hvordan man føler seg. Det å være veldig hoven i

LES MER »
blogg om spiseforstyrrelser, anoreksi og bulimi

På lag med kroppen? Tja.

Jeg er bare på lag med kroppen min når den gjør som jeg vil. Det er tøft å innse, men det er sant. Hvorfor er det tøft å innse? Av flere grunner. For det første, så føler jeg at jeg, i en alder av 40 år (den 8. mars fyller jeg faktisk 41 år!) burde være i stand til å lytte til det fartøyet jeg bor i. Kroppen min er jo meg, så hvorfor vil jeg ikke lytte til meg selv? For det andre, så har jeg tatt en mindfulnessutdanning. Ikke bare det: Jeg er sertifisert mindfulnessinstruktør! Hallo? Burde jeg

LES MER »
traumeinformert omsorg trengs for psykiske helseproblemer

Hvorfor vi trenger traumeinformert omsorg (Del 3)

Dette er Del 3 av 3 om traumeinformert omsorg (også kalt traumesensitiv omsorg / traumebevisst omsorg) for det som kalles “spiseforstyrrelser”. Som de to foregående Spisforsk-postene tar også denne utgangspunkt i forskningsartikkelen Trauma-informed care and practice for eating disorders: personal and professional perspectives of lived experiences,som er skrevet av Brewerton, Alexander og Schaefer.  I denne Spisforsk-posten kan du lese Dr. Brewerton’s perspektiv på hvordan bevisstheten om utbredelsen overgrep og traumer, samt om sammenhengen mellom traumer og psykiske og somatiske helseplager, utviklet seg fra 1970 tallet til 1980-tallet. Dr Brewerton forteller også om hva det kan komme av at mange helsearbeidere

LES MER »
Jenni Schaefer - Life without Ed - traumesensitiv omsorg

Hvorfor vi trenger traumesensitiv omsorg (Del 2): Erfaringshistorier

Dette er Del 2 av 3 om traumesensitiv omsorg for det som kalles “spiseforstyrrelser”. I denne Spisforsk-artikkelen kan du lese om Jenni Schaefers historie med å ha blitt seksuelt misbrukt som voksen, og hvordan dette bidro til å eskalere “spiseforstyrrelsen” hun allerede hadde. Som jeg skrev i Del 1, relatert til June Alexanders historie, er det fremdeles mangel på traumesensitiv omsorg for personer som strever psykisk, og kanskje spesielt for voksne som ikke har traumer fra barndommen. Jennis historie bidrar til å kaste lys over viktigheten av ikke bare å spørre den som strever om han heller hun noen gang

LES MER »
June Alexander The diary healer - traumebevisst behandling

Hvorfor vi trenger traumebevisst omsorg (Del 1): Erfaringshistorier

Denne Spisforsk-posten er del 1 av 3 om hvordan traumatiske opplevelser kan gi alvorlige psykiske og fysiske helseplager, og hvorfor det derfor er behov for en mer traumebevisst omsorg i psykiatrien. I denne delen kan du lese June Alexanders historie, som handler om hvordan hun etter å ha blitt seksuelt misbrukt som barn, ble diagnostisert med “anoreksi”, “bulimi”, “angst” og “depresjon”, før hun til slutt fikk diagnosen “PTSD”. Ved at traumene hennes ble anerkjent, fikk June til slutt den hjelpen hun trengte. På grunn av mangelen på traumebevisst omsorg, måtte det imidlertid gå over 40 år før noen erkjente at June led av posttraumatisk stress, og at hun hadde utviklet alvorlige og livstruende problemer med mat, samt vedvarende engstelse og følelser av mismot og meningsløshet, etter å ha blitt utsatt for overgrep som barn. Temaet for denne og de to neste Spisforsk-postene, er altså hvordan sammenhengen mellom traumatiske livshendelser og alvorlige psykiske helseplager, illustrerer behovet for god, traumebevisst omsorg.

LES MER »
Motivasjon til å bli frisk fra spiseforstyrrelsen

Hvordan finne motivasjon til å bli frisk(ere) fra “spiseforstyrrelsen”?

Hvordan “bli frisk” fra en “spiseforstyrrelse”? Tja. Er det ikke bare å spise mer mat, da? Ehhh. Stopp en halv, så enkelt er det ikke, det vet enhver av oss som har sittet fast i denne tilstanden. Da jeg hadde “anoreksi” var jeg vettskremt for å begynne å spise mer mat, for hver gang jeg begynte å spise føltes det som jeg ikke klarte å stoppe. Dessuten: Hvis jeg først spiste så ville det forårsake a) magesmerter, b) angst av en annen verden og c)…det mest skremmende av alt: vektoppgang. Allikevel klarte jeg (trass i vinglende motivasjon) å komme meg

LES MER »
va jeg gjør for å føle meg bedre når jeg er deprimert

Hva jeg gjør for å føle meg bedre når jeg er nedstemt

For tiden er jeg ganske nedstemt. Egentlig vil noen noen si at jeg er det som kalles “deprimert”. Juli startet med tiltakende angst og så kom mangel på motivasjon og energi. Nå, fire måneder senere, innser jeg at det er ganske mørkt.  Og nei, det er ikke første gang. Jeg har lang erfaring med tungsinn i perioder og jeg har lært meg at det går over. Men så klart: At jeg vet av erfaring at det blir bedre, betyr ikke at det er allright når verden kjennes som en grå masse og jeg ikke klarer å oppdrive glede for noe

LES MER »
Hva som hjelper meg i hverdagen - spiseforstyrrelser og recovery

Hva som hjelper meg i hverdagen (med maten, kroppen og livet:)

Å jobbe med å holde seg i bedring fra det som kalles en spiseforstyrrelse, krever en viss innsats. I dette blogginnlegget kan du lese hva jeg gjør (nå for tiden) som hjelper meg med å opprettholde drivet for bedringen min. Skriving, gode morgenritualer og ikke minst det å bruke erfaringskompetansen min til å hjelpe andre, er noe av det som betyr mye for meg.

LES MER »
Åpen dialog som behandling og helsehjelp ved psykose og andre psykiske lidelser

Åpen dialog: et håp for bedre helsehjelp ved langvarige spiseforstyrrelser?

Dagens behandling for det som kalles «alvorlige psykiske lidelser», er temmelig begredelig. Mange forblir syke eller dårlig fungerende trass i å ha gått i samtaleterapi i årevis, og selv om (eller til og med som følge av) de har vært innlagt på døgnpost en rekke ganger. Så hvorfor er ikke behandling mer til hjelp? Kan det være at det er på tide å forsøke noe nytt? Ja, Åpen Dialog, som er en nettverksbasert tilnærming, kan være et godt og riktig alternativ, mener forskerne bak artikkelen “Open Dialogue as a Human Rights-Aligned Approach”. I denne bloggposten skal du få vite mer

LES MER »
Studier av genetikk innen anoreksi og andre spiseforstyrrelser

Utfordringer ved studier av genetikk innen anoreksi

Nylig ble det publisert det som kalles en GWAS (Genome-wide association study) i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics. Bak artikkelen står en mengde forskere i et internasjonalt nettverk for studier av genetikk innen anoreksi og andre spiseforstyrrelser, med Dr. Cyntha Bulik som en av fronfigurene. Kort fortalt finner studien at det er åtte såkalte «loci» for gener som koder for trekk som er forbundet med anoreksi, slik som tvangspreget atferd, angst og depresjon. Samtidig finner studien også at flere metabolske trekk er implisert i anoreksi. Forskerne konkluderer med at det kan bety at anoreksi ikke bare er en psykiatrisk, men også en metabolsk lidelse, og at dette påvirker hvordan anoreksi bør behandles. I denne bloggposten kan du lese om studiens sentrale funn og konklusjoner, samt mine kritiske refleksjoner omkring forskning på genetikk innen anoreksi og andre «psykiske sykdommer».

LES MER »
Faser i bedringsprosessen fra anoreksi og bulimi og hvordan få det bedre

Faser i bedringsprosessen og hvordan komme videre

Det er mange faser i bedringsprosessen fra en alvorlig spiseforstyrrelse. Prosessen minner med andre ord lite om en linjal og mye om en berg og dalbane (eller muligens en flytur i turbulens), der noen bølgedaler er dypere enn andre. Etter en lang og fin opptur kan det følge en brå nedoverbakke, fulgt av en skru, fulgt av en loop, fulgt av nok et unnarenn, der magen slår opptil flere kolbøtter og du lurer på om du noen gang kan hente deg inn igjen. Min personlige erfaring er at: Det kan jeg. Og det tror jeg vi alle kan, så lenge

LES MER »
Hjelp for voksne med anoreksi- Tabitha Farrar

Hjelp for voksne med anoreksi: «Rehabilitate, Rewire, Recover!» (Del 2)

Dette er Del 2 om Tabitha Farrars bok Rehabilitate, rewire, recover! Anorexia recovery for the determined adult!, som er en en bok til hjelp for voksne med anoreksi. Jeg vil for så vidt si at det er en selvhjelpsbok for bulimi også, ettersom Tabitha har – som jeg skrev i forrige blogginnlegg om denne boka – et «vektløst» forhold til anoreksi. Med det mener jeg at hun påpeker at du kan ha anoreksi ved en hvilken som helst vekt, fordi det er atferden og tankene som er anoreksien; vekta er bare ett av flere utslag. Dessuten kan du ha gått

LES MER »
Bok for voksne med anoreksi - Rehabilitate Rewire Recover

“Rehabilitate, Rewire, Recover!”: Hjelp for voksne med anoreksi (Del 1)

“Rehabilitate, Rewire, Recover!” er annonsert som en selvhjelpsbok for voksne med anoreksi, men siden Tabitha har et nyansert perspektiv på vekt som diagnosekriterium, vil jeg si at boka er egnet også for deg som strever med andre «typer» spiseforstyrrelser, slik som bulimi eller uspesifikk spiseforstyrrelse. Dette er den tredje boka i serien om bøker som har hjulpet meg med det som kalles spiseforstyrrelser. Boka tar utgangspunkt i betydningen av nevroplastisitet for tilfriskning fra anoreksi, og beskriver tilfriskningsprosessen som todelt. Mer presist beskriver Tabitha Farrar «recovery», altså tilfriskningsprosessen for voksne med anoreksi, som bestående av: rehabilitering, som innebærer både tiltrengt vektoppgang

LES MER »
å be om hjelp - spiseforstyrrelser

Å be om hjelp når det går dårligere igjen. Er det lov?

I noen grad vil vi alle fremstå som om det går bedre med oss enn det egentlig gjør. Å vise sårbarhet kan sette oss i en “svak” posisjon. Samtidig: Å ikke be om hjelp; å ikke åpne opp om det som er vanskelig, kan være det som gjør at vi synker dypere ned i det myrhullet som er den psykiske smerten. Så i dette blogginnlegget åpner jeg opp om noe av det jeg selv står i og har stått i den siste tiden.

LES MER »
å bli frisk fra bulimi

Brain over binge – En bok om å bli frisk fra bulimi og overspising (Del 2)

I dette blogginnlegget kan du lese Del 2 av 2 om boka «Brain over Binge», skrevet av Kathryn Hansen, som led av bulimi i 10 år. Del 1 tok for seg Kathryns egen bakgrunn, samt hvilke typer kunnskap og prinsipper hun anvender i sin egen metode for å bli frisk fra bulimi og overspisingslidelse. I Del 2 kan du lese mer om hva Kathryn mener er problemet med ulike terapeutiske teknikker, hvordan hun ser på spiseforstyrrelser som fenomen (hva er dette som psykiatrien kaller spiseforstyrrelser, egentlig?), hva hun mener om å forebygge spiseforstyrrelser, samt hvilke kritiske bemerkninger jeg selv har, når det gjelder boka.

LES MER »
brain over binge - selvhjelp for bulimi og overspisingslidelse

Brain over Binge – En bok om selvhjelp for bulimi og overspisingslidelse

Dersom du er av dem som lider av bulimi eller overspisingslidelse og som føler at terapi ikke har hjulpet deg, kan det tenkes at “Brain over Binge” kan være til hjelp. Dette er en bok skrevet som selvhjelp for bulimi og overspisingslidelse. Just be aware: Kathryn Hansen kan virke hard og lite empatisk i måten hun formidler hva som skal til for “å bli frisk”. Personlig har jeg mine kritiske innvendinger mot boka, men jeg vet også at den har vært til hjelp for flere. I denne “bokomtalen” som er Del 1 av 2, kan du lese om bokas hovedfokus. Mer spesifikt handler det om hvordan du, jamfør Kathryn Hansen, kan jobbe for å spille på lag med din egen hjerne, for å bryte fri fra overspising.

LES MER »
primærkontakter og ambivalens i behandling av spiseforstyrrelser

Om gode primærkontakter og å være aktiv i egen prosess

I denne teksten forteller Katrine om hvordan hun jobbet for å komme seg gjennom sin andre innleggelse, og på hvilken måte primærkontakter hjalp henne. Hun fremhever både betydningen av amibivalens, motivasjon og det å bli sett når det virkelig gjelder. Du får også tips om tre bøker, hvorav en som går mer inn på kropp og trening i spiseforstyrrelser.

LES MER »
Fem bøker om spiseforstyrrelser (engelskspråklige)

5 bøker om spiseforstyrrelser, som har hjulpet meg (engelskspråklige)

Dersom du lider av anoreksi eller bulimi, kan du forhåpentligvis finne hjelp i noen av disse bøkene. De har vært til stor hjelp for meg på ulike tidspunkter i prosessen min, og de er fremdeles viktige for meg. Dette er et innledende blogginnlegg, der jeg forteller i korte trekk hva bøkene handler om. I ukene som kommer, vil du finne ett nytt innlegg hver uke, som svarer til hver bok i rekka.

LES MER »
evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser

Evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser

I denne utgaven av Spisforsk finner du en oversettelse av forskningsartikkelen “The three-legged stool of evidence based practice in eating disorder treatment: Research, clinical and patient perspectives“. Artikkelen ble publisert i BMC Medicine i 2016 og er skrevet av Carol B. Peterson og kolleger. I korte trekk tar artikkelen for seg hvert av de “tre bena” som inngår i det som kalles Evidensbasert praksis. Dette innebærer Evidensbasert forskning, særlig randomiserte kontrollerte studier og metastudier; klinisk ekspertise, eller med andre ord klinisk kompentanse og skjønn; og til sist altså pasienters preferanser, verdier og egenskaper ved pasientene. Artikkelen diskuterer ikke om evidensbasert praksis er den eneste eller endog den beste modellen som kan tenkes for å yte helsehjelp som pasienter finner meningsfull og hjelpsom. Med andre ord: At evidensbasert praksis er den beste modellen for psykisk helsehjelp tas som gitt.

LES MER »
hvordan helsepersonell kan hjelpe mennesker med spiseforstyrrelser og fordøyelseslidelser eller Diabetes 1

Hvordan kan helsepersonell hjelpe dem som lider av både spiseforstyrrelser og matsensitivitet/fordøyelsesplager/Diabetes 1? (Egne refleksjoner, samt råd fra en lege og forsker)

Dette blogginnlegget handler overordnet om hvordan helsepersonell kan hjelpe mennesker med spiseforstyrrelser og fordøyelseslidelser eller Diabetes 1. Jeg tar utgangspunkt i Dr, Jennifer Gaudiani’s bok “Sick enough. A guide to the medical complications of eating disorders” (utgitt i 2019), samt at jeg i tillegg reflekterer rundt tematikken ut i fra egen kunnskap og erfaring. Jeg kommer også inn på Diabetes Mellitus (diabetes 1) og hva Dr. Gaudiani skriver om dette. I norsk sammenheng forsker Line Wisting på spiseforstyrrelser og Diabetes 1, men jeg gjennomgår ikke denne forskningen her (det er mat for en Spisforsk.-artikkel frem i tid). Denne bloggposten er altså i noen grad orientert mot helsepersonell.

LES MER »

Egenskaper ved “Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder” (ARFID) hos barn og ungdom: En ny lidelse i DSM-5

Avoidant/restrictive food intake disorder (ARFID) er en spiseforstyrrelsesdiagnose som kom i DSM-IV og som i hovedsak blir brukt for alvorlig spiseproblematikk hos barn og ungdom (men den kan også gis til voksne). I følge forskningsartikkelen du her finner et sammendrag av, er det mye som skiller denne gruppen unge fra dem som lider av anoreksi eller bulimi. Et kjennetrekk er at fokuset på vekt og kropp ikke er til stede som en driver for spiseproblematikken. Da jeg valgte å skrive om ARFID var det for å se om det kunne tjene som en mulig inngangsport til å reflektere over spiseforstyrrelser blant mennesker med alvorlig matallergi og matintoleranse (slik som cøliaki). Imidlertid: For at diagnosen ARFID skal kunne gis, kan ikke spiseproblematikken forklares bedre av en samtidig medisinsk tilstand eller psykisk lidelse (jamfør diagnosekriteriene). Sagt med andre ord: Spiseproblematikken må være mer uttalt enn man vil kunne forvente med tanke på det ha eksempelvis matintoleranse. I forskningsartikkelen du kan lese om her, undersøker forskerne hva som karakteriserer unge som har fått diagnosen ARFID.

LES MER »
mobbing-erting-spiseforstyrrelser-kan-mobbing-forårsake-spiseforstyrrelser

Er mobbing og erting assosiert med spiseforstyrrelser? En systematisk litteratursyntese og meta-analyse

Er mobbing og erting assosiert med spiseforstyrrelser? Eller sagt mer folkelig: Kan mobbing og erting føre til spiseforstyrrelser? Dette er et viktig spørsmål, men som forskerne bak denne artikkelen understreker, er det ikke lett å anslå uten longitudinelle data. Tverrsnittstudier tyder imidlertid på at det er en assosiasjon mellom det å bli mobbet/ertet og det å utvikle spiseforstyrrelser. Forbindelsen ser ut til å være spesielt sterk når det gjelder utseenderelatert erting, og da spesielt i sammenheng med bulimi og overspisingslidelse. Evidens hva angår anoreksi er mer blandet. Det samme gjelder evidens hva angår betydningen av selv å mobbe andre og å utvikle spiseforstyrrelser.

LES MER »
Spiseforstyrrelser-og-søvn

Hvorfor spiseforstyrrelser kan gi dårlig søvn + 1o strategier for bedre søvn

At spiseforstyrrelser kan gi dårlig søvn vet mange av oss som strever med spiseforstyrrelser. Heldigvis finnes det strategier for bedre søvn, men det krever litt oppmerksomhet, særlig i begynnelsen (etter hvert går det mer av seg selv, heldigvis). I dette blogginnlegget forteller jeg litt om hvorfor spiseforstyrrelser kan gi dårlig søvn, hvordan dette har vært for meg, samt 10 strategier jeg bruker for å få bedre søvn.

LES MER »
Tvangsbehandling_anoreksi_blogg_hildelearnstoplay

Tvangsbehandling ved anoreksi: Refleksjoner over bruk av tvang i behandling av anoreksi, DEL 2

I dette blogginnlegget, som er DEL 2 av 2 og som knytter seg til den siste artikkelen jeg har skrevet på Spisforsk, reflekterer jeg omkring bruk av formell og uformell tvang i behandling av anoreksi. Jeg trekker på informasjon fra flere forskningartikler, deriblant en metastudie og en kvalitativ studie av kvinners opplevelse av- og holdninger til bruk av tvangsbehandling i forbindelse med anoreksi.

LES MER »
Tvangsbehandling-ved-anoreksi-blogg-hildelearnstoplay

Tvangsbehandling ved alvorlig anoreksi: En studie av fem kvinner som døde

Bør mennesker med alvorlig, langvarig anoreksi bli tvangsinnlagt, og hva er det som i tilfelle taler for og imot tvangsinnleggelse? Dette diskuterer forskerne Holm og kolleger, som står bak denne danske studien fra 2012. Av 1160 pasienter som var innlagt ved en spesialistenhet for spiseforstyrrelser i Danmark mellom 1994 og 2006, ble 5 personer bekreftet døde av anoreksi i løpet av studieperioden. Tre av disse hadde vært innlagt på tvang / ufrivillig behandling. I dette innlegget får du et sammendrag av artikkelen og hva slags konklusjon forskerne trekker.

LES MER »
selvmord_spiseforstyrrelser

Noen refleksjoner om spiseforstyrrelser og selvmord

Tidligere denne uken gjennomgikk jeg en deskriptiv metastudie på spiseforstyrrelser og selvmord (du finner den på Spisforsk). I dette blogginnlegget reflekterer jeg over noen av utfordringene i forskningen, deler fra min egen historie med spiseforstyrrelser og selvmordstanker, og diskuterer funn fra noen flere forskningsartikler på temaet. For å snakke om noen av utfordringene i forskningen på spiseforstyrrelser og selvmord, bruker jeg et eksempel jeg selv har laget.

LES MER »
selvmord_spiseforstyrrelser_hildelearnstoplay_forskning

Spiseforstyrrelser og selvmord: Hva vi vet, hva vi ikke vet, og forslag for fremtidig forskning

I artikkelen “Eating disorders and suicidality: What we know, what we don’t know, and suggestions for future research” (Smith m.fl. 2018), gjennomgås forskning på selvmord – inkludert selvmordstanker og selvmordsforsøk – i anoreksi, bulimi, OSFED og overspisingslidelse. Artikkelen er en deskriptiv gjennomgang av tidligere forskning på feltet; med andre ord gjøres det ikke uttrekk av tall og egne estimeringer av standardiserte dødsrater basert på tall fra tidligere forskning. Smith og kolleger trekker på Den Interpersonlige Psykologiske Teorien om Selvmord, som en av flere mulige teorier for å forklare hvorfor det er en så forhøyet risiko for selvmord blant individer med spiseforstyrrelser.

LES MER »
Dødelighet_og_spiseforstyrrelser_blogg_hildelearnstoplay

Noen refleksjoner om dødelighet i spiseforstyrrelser

I midten av november gjennomgikk jeg en metastudie som har undersøkt dødelighet innen anoreksi, bulimi og ednos (du finner gjennomgangen av denne forskningsartikkelen på Spisforsk (se menylinja)). I dette blogginnlegget finner du mine refleksjoner over forskningen på dødelighet innen spiseforstyrrelser mer generelt. For å få til dette, trekker jeg inn resultater og merknader fra flere forskningsartikler, deriblant et par av nyere dato. I tillegg deler jeg også noen personlige betraktninger fra min egen erfaring med spiseforstyrrelser, rusbruk og selvmordstanker.

LES MER »
Dødelighet_anoreksi_bulimi_ednos_hildelearnstoplay

Dødelighet blant pasienter med anoreksi og andre spiseforstyrrelser: En meta-analyse av 36 studier

I artikkelen “Mortality rates in patients with anorexia nervosa and other eating disorders. A meta-analysis of 36 studies” (2011), gjennomgår Arcelus og kolleger dødelighet forbundet med anoreksi, bulimi og EDNOS (eating disorders not otherwise specified). Artikkelen er en meta-analyse av 36 tidligere studier på spiseforstyrrelser og dødelighet. Resultater: Alt i alt var det 17272 personer med spiseforstyrrelser på tvers av de 36 studiene, og blant disse var det 755 rapporterte dødsfall. Den standardiserte dødelighetsraten (SDR) ble funnet å være 5.86 for anoreksi, 1.93 for bulimi og 1.92 for EDNOS. Spredningen i SDR på tvers av studier var høy for anoreksi, men lav for bulimi og EDNOS.

LES MER »
Benskjørhet_og_anoreksi_blogg_hilde_learns_to_pla

Noen refleksjoner om benskjørhet og spiseforstyrrelser

Tidligere denne uken, skrev jeg en artikkel på Spisforsk, om benskjørhet og anoreksi. Siden jeg ikke kommenterte direkte på forskningsfunn i det innlegget, vil jeg bruke dette blogginnlegget til å si noe mer personlig om erfaringene jeg selv har med spiseforstyrrelser, benskjørhet og behandling.

LES MER »
Benskjørhet_og_anoreksi_hilde_learns_to_play

Benskjørhet og anoreksi: kunnskap, behandling og prognoser

Artikkelen State of the Art Systematic Review of Bone Disease in Anorexia Nervosa fra 2016, er en metastudie som oppsummerer den mest effektive behandlingen, samt prognosene for bedring, når det gjelder benskjørhet ved anoreksi. Artikkelen tar også for seg sammenhengen mellom anoreksi og benskjørhet. Legene og forskerne Madhusmita Misra, Neville H. Golden og Debra H. Katzman har sammen forfattet artikkelen.

LES MER »
Anoreksi_blogg

Åpenhet om “lettere psykiske lidelser”: Negativt for de “alvorlig psykisk syke”?

Går åpenhet om lettere psykiske lidelser, på bekostning av ressurser og hjelp til mennesker med såkalt “alvorlig psykisk sykdom”? Dette har vært tematisert i media og i det offentlige meningsskiftet den siste tiden. Jeg skrev nylig et innlegg på Facebook-profilen min, der jeg kommenterte dette ut i fra min egen erfaring med ulike grader av psykisk smerte. Som med forrige blogginnlegg, publiserer jeg det også her, for mer allment skue.

LES MER »
Å_snuble_i_recovery_tilbakefall_bedring_anoreksi

Snubling i bedringsprosessen, – hva nå?

Dette er ikke noe kult å skrive, men jeg må. Tross alt er det en recoveryblogg. Day 2 and beyond var aldri ment å være en “fra tragisk til magisk”-blogg. Så da må jeg våge å skrive om det som lugger også. Selv når det lugger skikkelig.

LES MER »
pseudo-bartters-syndrom-anoreksi-bulimi

Spiseforstyrrelser, ødem og Pseudo-Bartter’s syndrom

Pseudo-Bartter’s syndrom har sammenheng med ødemer og er visstnok ikke så uvanlig blant mennesker med bulimi og anoreksi som er preget av overspising og oppkast. Dette blogginnlegget handler om behandlingen av oss som strever med denne typen problematikk (altså spiseforstyrrelse med hyppig oppkast og/eller misbruk av avføringsmidler og vanndrivende).

LES MER »
tvil_og_utmattelse_i_tilfriskning_anoreksi_bulimi_hildelearnstoplay

Tvil og utmattelse i bedringsprosessen

Det er nok av grunner til å tvile på om det er noen vits i å blogge om denne såkalte “tilfriskningsprosessen”, eller bedringsprosessen, som jeg egentlig foretrekker å kalle det. Ikke bare tviler jeg på bloggen min, jeg tviler på hele prosessen. Men så er det jo blitt bedre og jeg kan ikke helt se at det er noe alternativ å snu. Jeg jobber hardt for å ikke falle tilbake inn i gamle mønstre, men fy søren så tøft det er.

LES MER »
Benskjørhet_anoreksi_bakgrunn_og_behandling_hildelearnstoplay

Benskjørhet og anoreksi – egenerfaring og forskning

Du kan ganske raskt utvikle benskjørhet dersom du har anoreksi. Ikke alle får det, men alt for mange ender opp med et forvitrende skjelett, noe som gjør at sannsynligheten for brudd øker. Skjelettet mineraliseres spesielt fra tenårene og opp til 20-årene. Å være undervektig i denne fasen av livet, kan ha svært alvorlige konsekvenser for skjelettet. Dersom dette gjelder deg og du ikke har fått testet bentettheten din, så be legen din om å henvise deg til en dexa-scanning, slik at du får vite om du har benskjørhet eller om du er i risikosonen. Det finnes hjelp, men det som mest av alt må til er normalisering av vekten, samt god ernæring.

LES MER »
ikke_alltid_naken_tilfriskning_anoreksi

Bedring er beintøft – men kan jeg gi opp?

Å bli bedre av en spiseforstyrrelse er forvirrende. Er jeg bedre nå, eller snubler jeg eller er det tilbakefall? En del av meg har lyst til å bare gi opp hele greia. En annen del av meg vet at jeg ikke kan det. Jeg må fortsette, hvis ikke har jeg ikke noe liv. Det er i alle fall slik det føles nå.

LES MER »
evolusjon_anoreksi_gener_behandling

Evolusjon og anoreksi: Vil ikke spise eller kan ikke spise?

Kan det være at anoreksi egentlig er en genetisk, evolusjonsbasert tilpasning til sult på savannen i prehistoriske tider? Shan Guisinger spekulerer i det, gjennom sin “Flee from famine”-hypotese. I alle fall er det en ting som er sikkert: Da jeg hadde anoreksi ville jeg spise, og jeg ville hvile. Jeg var utsultet og utmattet. Mange trodde jeg ikke ville spise og ikke ville sitte i ro, – at jeg var egoistisk som fortsatte med mine “syke” handlinger. Men om vi skal tro Guisinger var det ikke en egoisitsk handling, fakisk var det en sosial handling. En evolusjonsmessig tilpasning, utviklet for sikre flokkens overlevelse i sultperioder.

LES MER »
depresjon_spiseforstyrrelser_hildelearnstoplay

Oppkastfri, men deprimert

Jeg har vært oppkastfri en måned og det burde duket for en feiring, egentlig. Men…å bli friskere av anoreksi og bulimi betyr ikke at alt er bra. Jeg er deprimert. Det er vinter og jeg føler meg isolert. Dette viser bare hvor utrolig viktig det er at behandlere ikke gir dem som strever med spiseforstyrrelser falske forhåpninger om at å “bli frisk” fra spiseforstyrrelsen betyr at livet automatisk vil bli bra. Det er ikke to sider av samme sak. Det kan bli bedre ja, men som jeg har skrevet før: Livet blir aldri perfekt, verken med eller uten en spiseforstyrrelse. Det vil alltid være smerte. Det er menneskelig.

LES MER »
uperfekt_bra_nok_bedring_spiseforstyrrelser

Uperfekt og bra nok: Hva jeg gjør for å bedre livet mitt

Å bli bedre av en spiseforstyrrelse er ikke gjort i en håndvending. Perfekt finnes ikke, men godt nok finnes, og det kan jeg respektere meg selv for. I denne bloggposten deler jeg noe av det jeg gjør for å bli bedre av spiseforstyrrelsen (eller snarere: for å få et bedre liv og mer mening i hverdagen)

LES MER »
Tankevold_spiseforstyrrelse_mobbing_blogg

Tankevold, mobbing og fat is a feminist issue: Slanke(u)kulturens irrganger

I dette innlegget skal jeg “rante litt” (veldig mye). Rante, ja. For det er jo det det heter på godt norsk. Jeg skal rante over recovery, hvor begredelig det er å ha hatt en spiseforstyrrelse godt over halve livet mitt og hvor absurd krevende det er å bli frisk. Herrejemini. Jeg kommer til å skjelle og smelle litt, so be prepared, eller logg over på noe snillere om du ikke liker at det snakkes rett fra levra.

LES MER »
visualisering_bli_bedre_spiseforstyrrelse

Hvordan og hvorfor bruke visualisering for å få det bedre?

I dette blogginnlegget har jeg lyst til (og dette kjenner jeg faktisk en viss nervøsitet for å gjøre) å skrive om noe som jeg har gjort helt fra jeg begynte recoveryprosessen / tilfriskningsprosessen min i juli 2016 og som har vært helt sentralt i å ta meg dit jeg er i dag: Nemlig, å visualisere.

LES MER »
pottetrening-utålmodighet-ytre-fokus-frisk-anoreksi-bulimi

Pottetrening i bedringsprosessen: Fra å gjøre i bleia til å bruke potta

Pottetrening. Jepp. I noen grad kan bedringsprosessen sammenliknes med å slutte å bruke bleie og å ta i bruk potta i stedet. Det handler mer konkret om læring. Og som all læring, er det ikke en perfekt overgang fra det ene til det andre. Jeg er utålmodig og vil gjerne lykkes med en gang, og ytre-fokuset mitt trekker meg mot å ville “få det til” slik at andre kan se at “det går bra med meg”, etc. Men så er det jo min prosess og ingen kan forhaste den, ikke engang jeg. Dessuten: At jeg er i en bedringsprosess betyr ikke at livet ikke kan leves her og nå. Recovery er ikke et venterom. Livet er nå! Les videre, så skjønner du hva jeg mener!

LES MER »
Ortoreksi_psykologi tiddsskrift artikkel

Ortoreksi – en godartet kulturdiagnose, eller en spiseforstyrrelse?

Det holder ikke å gå opp i vekt og spise mat for å bli såkalt frisk av en spiseforstyrrelse, det er et stort mentalt arbeid som skal gjøres. Er da personer med ortoreksi friske, eller har de “bare” en kulturdiagnose? I så fall, hva skal vi gjøre med de som lider av ortoreksi? Vil de få hjelp? Tross alt fungerer diagnoser som portvakter inn til spesialisthelsetjenesten.

LES MER »
Anoreksi-vektoppgang-menstruasjon-benskjørhet-tilfriskning

Vektoppgang, menstruasjon og osteoporose i tilfriskning fra anoreksi – Nå får det jaggumeg holde!

Dette er en aldri så liten “rant”, eller i det minste et hjertesukk med tanke på det bli såkalt “frisk” anoreksi. Jada, jeg har gått opp i vekt. Jada, ting går mye bedre, og best av alt så har jeg et liv igjen. Men så er det noen ting som allikevel er vanskelig å håndtere, og som gjør at jeg blir litt trist. Det er sånt som å ha benskjørhet og ikke få tilbake menstruasjonen selv om jeg har gått opp masse i vekt.

LES MER »
rygg triggermat-spiseforstyrrelse-blogg

Trygg triggermat? Hvordan jeg jobber med tilfriskningen min i juletiden

Spiseforstyrrelsen tar seg ikke juleferie, i alle fall gjør ikke min det. Det er mye triggermat, noe som potensielt kan stikke kjepper i hjulene for bedringen min. Eller, om det nå ikke er maten i seg selv som gjør det, så er det i alle fall tankene mine om hva maten kan komme til “å gjøre med meg” (hvor latterlig det nå enn lyder for en som ikke lider av en spiseforstyrrelse). Men…jeg har så inderlig lyst til å bli helt frisk av spiseforstyrrelsen! I dette blogginnlegget skriver jeg derfor litt om hvordan jeg planlegger å jobbe med triggermat og annen mat i juletiden.

LES MER »

Copyright © 2019 Hilde learns to play

Scroll to Top