Arkiv: Symptomer

En man og en kvinne ligger på en seng og holder rundt hverandre

Intimitet og seksualitet når man strever med mat, kropp og følelser

Det er en god stund siden jeg skrev sist, jeg vet det. Det skyldes ikke at jeg har hatt Korona, bare så det er sagt. Alt er bra med meg, og grunnen til at jeg ikke har blogget, er egentlig verdt et eget blogginnlegg. I korte trekk handler det om to ting: for det første, at jeg har trengt å tenke over hvordan jeg skriver og hvilken terminologi jeg bruker (det er ingen hemmelighet at jeg synes diagnoser er problematiske, og derfor misliker jeg å redusere noe til “bare” en såkalt “spiseforstyrrelse”), og for det andre, at jeg har vært

LES MER »
En kvinne står på en strand, i overskyet belysning. Håret hennes dekker til ansiktet hennes.

Væske i kroppen? [Enklere fortalt om ødem og “spiseforstyrrelser”]

Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg selv opplevde opphopning av væske i kroppen (ødem) i ansiktet, men også hender, føtter og knær, som følge av at jeg sultet meg, overspiste og kastet opp. Posten som jeg skrev da jeg var i begynnelsen av bedringsprosessen fra anoreksi-diagnosen, er en av de mest leste på denne nettsiden, og jeg har også fått epost av lesere som forteller at de strever med det samme. Det er ikke så rart, for opphopning av væske i kroppen kan være veldig triggende med tanke på hvordan man føler seg. Det å være veldig hoven i

LES MER »
blogg om spiseforstyrrelser, anoreksi og bulimi

På lag med kroppen? Tja.

Jeg er bare på lag med kroppen min når den gjør som jeg vil. Det er tøft å innse, men det er sant. Hvorfor er det tøft å innse? Av flere grunner. For det første, så føler jeg at jeg, i en alder av 40 år (den 8. mars fyller jeg faktisk 41 år!) burde være i stand til å lytte til det fartøyet jeg bor i. Kroppen min er jo meg, så hvorfor vil jeg ikke lytte til meg selv? For det andre, så har jeg tatt en mindfulnessutdanning. Ikke bare det: Jeg er sertifisert mindfulnessinstruktør! Hallo? Burde jeg

LES MER »
Jeg lot perfeksjonisme kvele skaperkraften min

Jeg lot perfeksjonisme kvele skaperkraften min

I hele januar lot jeg perfeksjonisme kvele skaperkraften min, her på bloggen. Jeg begynte å skrive på ikke mindre enn fire blogginnlegg, og alle sammen gikk jeg bort fra, fordi jeg følte at det ikke ble bra nok. Årsakene (les: unnskyldningene) var mange: Jeg følte at jeg ikke kunne nok – jeg manglet informasjon. Eller jeg klarte ikke å være ærlig nok eller personlig nok. Eller jeg fikk ikke til å skrive på en unik nok måte, sammenliknet med hvordan andre har skrevet om temaet. Eller det ble for omstendelig, eller jeg fikk ikke til å beholde den røde tråden,

LES MER »
Hvordan overleve julen når du har en spiseforstyrrelse - sette grenser

Å sette grenser i julefeiringen når du strever med “spiseforstyrrelser”

Jula nærmer seg, og i den sammenheng kan også angsten for mat og julesamlinger begynne å murre i kropp og sinn. For hva skal du spise? Hvor mye? Når? Og hvor? Og hva om det ikke går? Hva om du kaster opp? Hva om du overspiser? Hva om du ikke får til å spise noe som helst? Hva om du ikke får trent? Argh! Sånne tanker har jeg selv strevd med i mange år. Jeg skal ikke påstå at jeg vet hva akkurat du trenger for å føle at du kan komme deg gjennom jule- og nyttårsfeiringen – men det

LES MER »
Mad in Norway vil endre psykisk helsevern fundamentalt - implikasjoner for spiseforstyrrelser

Mad in Norway ønsker å endre psykisk helsevern

Forrige fredag skjedde det noe historisk, nemlig at nettstedet madinnorway.org ble lansert på Litteraturhuset i Oslo. Mad in Norway arbeider for en fundamental endring av psykisk helsefeltet i Norge. I korte trekk ønsker vi en helsetjeneste som er mer opptatt av å forstå det enkelte mennesket og dets behov enn å kartlegge og behandle symptomer. Jeg selv er en av dem som har jobbet både med det tekniske og det tekstlige til lanseringen av nettsiden, og som altså brenner for det som Mad in Norway, og resten av denne internasjonale bevegelsen, står for. I dette blogginnlegget vil jeg derfor dele

LES MER »
Jenni Schaefer - Life without Ed - traumesensitiv omsorg

Hvorfor vi trenger traumesensitiv omsorg (Del 2): Erfaringshistorier

Dette er Del 2 av 3 om traumesensitiv omsorg for det som kalles “spiseforstyrrelser”. I denne Spisforsk-artikkelen kan du lese om Jenni Schaefers historie med å ha blitt seksuelt misbrukt som voksen, og hvordan dette bidro til å eskalere “spiseforstyrrelsen” hun allerede hadde. Som jeg skrev i Del 1, relatert til June Alexanders historie, er det fremdeles mangel på traumesensitiv omsorg for personer som strever psykisk, og kanskje spesielt for voksne som ikke har traumer fra barndommen. Jennis historie bidrar til å kaste lys over viktigheten av ikke bare å spørre den som strever om han heller hun noen gang

LES MER »
June Alexander The diary healer - traumebevisst behandling

Hvorfor vi trenger traumebevisst omsorg (Del 1): Erfaringshistorier

Denne Spisforsk-posten er del 1 av 3 om hvordan traumatiske opplevelser kan gi alvorlige psykiske og fysiske helseplager, og hvorfor det derfor er behov for en mer traumebevisst omsorg i psykiatrien. I denne delen kan du lese June Alexanders historie, som handler om hvordan hun etter å ha blitt seksuelt misbrukt som barn, ble diagnostisert med “anoreksi”, “bulimi”, “angst” og “depresjon”, før hun til slutt fikk diagnosen “PTSD”. Ved at traumene hennes ble anerkjent, fikk June til slutt den hjelpen hun trengte. På grunn av mangelen på traumebevisst omsorg, måtte det imidlertid gå over 40 år før noen erkjente at June led av posttraumatisk stress, og at hun hadde utviklet alvorlige og livstruende problemer med mat, samt vedvarende engstelse og følelser av mismot og meningsløshet, etter å ha blitt utsatt for overgrep som barn. Temaet for denne og de to neste Spisforsk-postene, er altså hvordan sammenhengen mellom traumatiske livshendelser og alvorlige psykiske helseplager, illustrerer behovet for god, traumebevisst omsorg.

LES MER »
Motivasjon til å bli frisk fra spiseforstyrrelsen

Hvordan finne motivasjon til å bli frisk(ere) fra “spiseforstyrrelsen”?

Hvordan “bli frisk” fra en “spiseforstyrrelse”? Tja. Er det ikke bare å spise mer mat, da? Ehhh. Stopp en halv, så enkelt er det ikke, det vet enhver av oss som har sittet fast i denne tilstanden. Da jeg hadde “anoreksi” var jeg vettskremt for å begynne å spise mer mat, for hver gang jeg begynte å spise føltes det som jeg ikke klarte å stoppe. Dessuten: Hvis jeg først spiste så ville det forårsake a) magesmerter, b) angst av en annen verden og c)…det mest skremmende av alt: vektoppgang. Allikevel klarte jeg (trass i vinglende motivasjon) å komme meg

LES MER »
Det første blogginnlegget jeg skrev om spiseforstyrrelser

Det første blogginnlegget jeg skrev om spiseforstyrrelser

Okay, folkens. Jeg har grublet på dette en stund og nå har jeg endelig landet på en avgjørelse, nemlig dette: Det er på tide å begynne å publisere innhold fra den aller første bloggen jeg hadde om det som kalles spiseforstyrrelser. Jeg kommer til å gjøre det kronologisk, altså begynne med begynnelsen og så jobbe meg fremover mot nåtiden. Det innlegget du kan lese her, er dermed det første blogginnlegget jeg noengang skrev på bloggen som het “Veien mot 47”, og som jeg hadde på en blogspot.com-adresse. Du lurer kanskje på hva som er poenget med å grave i fortiden?

LES MER »
Åpen dialog som behandling og helsehjelp ved psykose og andre psykiske lidelser

Åpen dialog: et håp for bedre helsehjelp ved langvarige spiseforstyrrelser?

Dagens behandling for det som kalles «alvorlige psykiske lidelser», er temmelig begredelig. Mange forblir syke eller dårlig fungerende trass i å ha gått i samtaleterapi i årevis, og selv om (eller til og med som følge av) de har vært innlagt på døgnpost en rekke ganger. Så hvorfor er ikke behandling mer til hjelp? Kan det være at det er på tide å forsøke noe nytt? Ja, Åpen Dialog, som er en nettverksbasert tilnærming, kan være et godt og riktig alternativ, mener forskerne bak artikkelen “Open Dialogue as a Human Rights-Aligned Approach”. I denne bloggposten skal du få vite mer

LES MER »
Studier av genetikk innen anoreksi og andre spiseforstyrrelser

Utfordringer ved studier av genetikk innen anoreksi

Nylig ble det publisert det som kalles en GWAS (Genome-wide association study) i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics. Bak artikkelen står en mengde forskere i et internasjonalt nettverk for studier av genetikk innen anoreksi og andre spiseforstyrrelser, med Dr. Cyntha Bulik som en av fronfigurene. Kort fortalt finner studien at det er åtte såkalte «loci» for gener som koder for trekk som er forbundet med anoreksi, slik som tvangspreget atferd, angst og depresjon. Samtidig finner studien også at flere metabolske trekk er implisert i anoreksi. Forskerne konkluderer med at det kan bety at anoreksi ikke bare er en psykiatrisk, men også en metabolsk lidelse, og at dette påvirker hvordan anoreksi bør behandles. I denne bloggposten kan du lese om studiens sentrale funn og konklusjoner, samt mine kritiske refleksjoner omkring forskning på genetikk innen anoreksi og andre «psykiske sykdommer».

LES MER »
Faser i bedringsprosessen fra anoreksi og bulimi og hvordan få det bedre

Faser i bedringsprosessen og hvordan komme videre

Det er mange faser i bedringsprosessen fra en alvorlig spiseforstyrrelse. Prosessen minner med andre ord lite om en linjal og mye om en berg og dalbane (eller muligens en flytur i turbulens), der noen bølgedaler er dypere enn andre. Etter en lang og fin opptur kan det følge en brå nedoverbakke, fulgt av en skru, fulgt av en loop, fulgt av nok et unnarenn, der magen slår opptil flere kolbøtter og du lurer på om du noen gang kan hente deg inn igjen. Min personlige erfaring er at: Det kan jeg. Og det tror jeg vi alle kan, så lenge

LES MER »
Hjelp for voksne med anoreksi- Tabitha Farrar

Hjelp for voksne med anoreksi: «Rehabilitate, Rewire, Recover!» (Del 2)

Dette er Del 2 om Tabitha Farrars bok Rehabilitate, rewire, recover! Anorexia recovery for the determined adult!, som er en en bok til hjelp for voksne med anoreksi. Jeg vil for så vidt si at det er en selvhjelpsbok for bulimi også, ettersom Tabitha har – som jeg skrev i forrige blogginnlegg om denne boka – et «vektløst» forhold til anoreksi. Med det mener jeg at hun påpeker at du kan ha anoreksi ved en hvilken som helst vekt, fordi det er atferden og tankene som er anoreksien; vekta er bare ett av flere utslag. Dessuten kan du ha gått

LES MER »
Bok for voksne med anoreksi - Rehabilitate Rewire Recover

“Rehabilitate, Rewire, Recover!”: Hjelp for voksne med anoreksi (Del 1)

“Rehabilitate, Rewire, Recover!” er annonsert som en selvhjelpsbok for voksne med anoreksi, men siden Tabitha har et nyansert perspektiv på vekt som diagnosekriterium, vil jeg si at boka er egnet også for deg som strever med andre «typer» spiseforstyrrelser, slik som bulimi eller uspesifikk spiseforstyrrelse. Dette er den tredje boka i serien om bøker som har hjulpet meg med det som kalles spiseforstyrrelser. Boka tar utgangspunkt i betydningen av nevroplastisitet for tilfriskning fra anoreksi, og beskriver tilfriskningsprosessen som todelt. Mer presist beskriver Tabitha Farrar «recovery», altså tilfriskningsprosessen for voksne med anoreksi, som bestående av: rehabilitering, som innebærer både tiltrengt vektoppgang

LES MER »
å be om hjelp - spiseforstyrrelser

Å be om hjelp når det går dårligere igjen. Er det lov?

I noen grad vil vi alle fremstå som om det går bedre med oss enn det egentlig gjør. Å vise sårbarhet kan sette oss i en “svak” posisjon. Samtidig: Å ikke be om hjelp; å ikke åpne opp om det som er vanskelig, kan være det som gjør at vi synker dypere ned i det myrhullet som er den psykiske smerten. Så i dette blogginnlegget åpner jeg opp om noe av det jeg selv står i og har stått i den siste tiden.

LES MER »
brain over binge - selvhjelp for bulimi og overspisingslidelse

Brain over Binge – En bok om selvhjelp for bulimi og overspisingslidelse

Dersom du er av dem som lider av bulimi eller overspisingslidelse og som føler at terapi ikke har hjulpet deg, kan det tenkes at “Brain over Binge” kan være til hjelp. Dette er en bok skrevet som selvhjelp for bulimi og overspisingslidelse. Just be aware: Kathryn Hansen kan virke hard og lite empatisk i måten hun formidler hva som skal til for “å bli frisk”. Personlig har jeg mine kritiske innvendinger mot boka, men jeg vet også at den har vært til hjelp for flere. I denne “bokomtalen” som er Del 1 av 2, kan du lese om bokas hovedfokus. Mer spesifikt handler det om hvordan du, jamfør Kathryn Hansen, kan jobbe for å spille på lag med din egen hjerne, for å bryte fri fra overspising.

LES MER »
evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser

Evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser

I denne utgaven av Spisforsk finner du en oversettelse av forskningsartikkelen “The three-legged stool of evidence based practice in eating disorder treatment: Research, clinical and patient perspectives“. Artikkelen ble publisert i BMC Medicine i 2016 og er skrevet av Carol B. Peterson og kolleger. I korte trekk tar artikkelen for seg hvert av de “tre bena” som inngår i det som kalles Evidensbasert praksis. Dette innebærer Evidensbasert forskning, særlig randomiserte kontrollerte studier og metastudier; klinisk ekspertise, eller med andre ord klinisk kompentanse og skjønn; og til sist altså pasienters preferanser, verdier og egenskaper ved pasientene. Artikkelen diskuterer ikke om evidensbasert praksis er den eneste eller endog den beste modellen som kan tenkes for å yte helsehjelp som pasienter finner meningsfull og hjelpsom. Med andre ord: At evidensbasert praksis er den beste modellen for psykisk helsehjelp tas som gitt.

LES MER »
hvordan helsepersonell kan hjelpe mennesker med spiseforstyrrelser og fordøyelseslidelser eller Diabetes 1

Hvordan kan helsepersonell hjelpe dem som lider av både spiseforstyrrelser og matsensitivitet/fordøyelsesplager/Diabetes 1? (Egne refleksjoner, samt råd fra en lege og forsker)

Dette blogginnlegget handler overordnet om hvordan helsepersonell kan hjelpe mennesker med spiseforstyrrelser og fordøyelseslidelser eller Diabetes 1. Jeg tar utgangspunkt i Dr, Jennifer Gaudiani’s bok “Sick enough. A guide to the medical complications of eating disorders” (utgitt i 2019), samt at jeg i tillegg reflekterer rundt tematikken ut i fra egen kunnskap og erfaring. Jeg kommer også inn på Diabetes Mellitus (diabetes 1) og hva Dr. Gaudiani skriver om dette. I norsk sammenheng forsker Line Wisting på spiseforstyrrelser og Diabetes 1, men jeg gjennomgår ikke denne forskningen her (det er mat for en Spisforsk.-artikkel frem i tid). Denne bloggposten er altså i noen grad orientert mot helsepersonell.

LES MER »

Egenskaper ved “Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder” (ARFID) hos barn og ungdom: En ny lidelse i DSM-5

Avoidant/restrictive food intake disorder (ARFID) er en spiseforstyrrelsesdiagnose som kom i DSM-IV og som i hovedsak blir brukt for alvorlig spiseproblematikk hos barn og ungdom (men den kan også gis til voksne). I følge forskningsartikkelen du her finner et sammendrag av, er det mye som skiller denne gruppen unge fra dem som lider av anoreksi eller bulimi. Et kjennetrekk er at fokuset på vekt og kropp ikke er til stede som en driver for spiseproblematikken. Da jeg valgte å skrive om ARFID var det for å se om det kunne tjene som en mulig inngangsport til å reflektere over spiseforstyrrelser blant mennesker med alvorlig matallergi og matintoleranse (slik som cøliaki). Imidlertid: For at diagnosen ARFID skal kunne gis, kan ikke spiseproblematikken forklares bedre av en samtidig medisinsk tilstand eller psykisk lidelse (jamfør diagnosekriteriene). Sagt med andre ord: Spiseproblematikken må være mer uttalt enn man vil kunne forvente med tanke på det ha eksempelvis matintoleranse. I forskningsartikkelen du kan lese om her, undersøker forskerne hva som karakteriserer unge som har fått diagnosen ARFID.

LES MER »
Cøliaki og spiseforstyrrelser

Er det en assosiasjon mellom cøliaki og spiseforstyrrelser? En gjennomgang av tre forskningsartikler

Er det en assosiasjon mellom cøliaki og spiseforstyrrelser? Jeg har gravd rundt i forskningen og lest langt mer enn det jeg har plass til å skrive om her. Men kort fortalt: Mitt inntrykk er at det kan se ut som om det er en assosiasjon i retning av at forekomsten av kliniske og subkliniske spiseforstyrrelser er noe høyere blant jenter med cøliaki enn blant jenter i normalpopulasjonen. I følge de tre forskningsartiklene på cøliaki og spiseforstyrrelser som du kan lese om i dette blogginnlegget, ser det ut til at dette er en tendens både blant tenåringer og voksne, men altså kun for jentene. For guttene er det for lave tall til at jeg tør å spekulere noe særlig.

LES MER »
Mobbing_erting_og_spiseforstyrrelser

Mobbing, erting og spiseforstyrrelser – noen refleksjoner

Denne bloggposten er en refleksjon over over forskningen på assosiasjonen mellom mobbing, erting og spiseforstyrrelser. Det har vært et vanskelig blogginnlegg å skrive. Kort fortalt har jeg kjent veldig på frykten for å skrive noe som kan såre noen. Forskning har ennå ikke kunnet påvise en kausal sammenheng mellom mobbing /erting og spiseforstyrrelser, men assosiasjonen som forskerne finner må tas på alvor. Det enkelte menneskes levde erfaring må dessuten nødvendigvis rommes i terapien, selv om det ikke på gruppenivå finnes finnes en kausal sammenheng. Tross alt er narrativet om “hvordan jeg ble syk” viktig med tanke på hva hver og en trenger for å få det bedre.

LES MER »
mobbing-erting-spiseforstyrrelser-kan-mobbing-forårsake-spiseforstyrrelser

Er mobbing og erting assosiert med spiseforstyrrelser? En systematisk litteratursyntese og meta-analyse

Er mobbing og erting assosiert med spiseforstyrrelser? Eller sagt mer folkelig: Kan mobbing og erting føre til spiseforstyrrelser? Dette er et viktig spørsmål, men som forskerne bak denne artikkelen understreker, er det ikke lett å anslå uten longitudinelle data. Tverrsnittstudier tyder imidlertid på at det er en assosiasjon mellom det å bli mobbet/ertet og det å utvikle spiseforstyrrelser. Forbindelsen ser ut til å være spesielt sterk når det gjelder utseenderelatert erting, og da spesielt i sammenheng med bulimi og overspisingslidelse. Evidens hva angår anoreksi er mer blandet. Det samme gjelder evidens hva angår betydningen av selv å mobbe andre og å utvikle spiseforstyrrelser.

LES MER »
prevalens-spiseforstyrrelser-dsm-psykisk-sykdom-finnes-ikke-hildelearnstoplay

Prevalens i spiseforstyrrelser under DSM: Noen refleksjoner

Prevalensrater kan være greit å vite noe om, men da er det også lurt å vite noe om forutsetningene for at slike rater kan beregnes. Her kommer diagnosemanualer som DSM inn. I dette blogginnlegget skriver jeg derfor ikke bare om prevalens, men også om diagnoser og”psykisk sykdom”. Kan hende utfordrer dette synspunktene dine på hvordan psykisk smerte kan anskueliggjøres? Tro meg, – jeg ble utfordret selv på veien mot å endre mine egne perspektiver.

LES MER »
Forekomst_av_spiseforstyrrelser_etter_DSM-5

Prevalens av spiseforstyrrelser i DSM-5-perioden

Prevalensen av spiseforstyrrelser i DSM-5-perioden undersøkes av Dahlgren og kolleger i artikkelen “Feeding and eating disorders in the DSM-5 era: A systematic review of prevalence rates in non-clinical male and female samples”. Her får du et sammendrag av de viktigste funnene. Hovedfunnet er at etter overgangen fra DSM-IV til DSM-5 ser vi en økt prevalens av anoreksi, bulimi og overspisingslidelse (Merk: forskerne gjør oppmerksom på at dette er preliminære funn, ettersom de er basert på data fra kun noen få år). I tråd med intensjonen bak DSM-5 ser vi også en nedgang i prevalens for “restkategorien” OSFED.

LES MER »
Spiseforstyrrelser-og-søvn

Hvorfor spiseforstyrrelser kan gi dårlig søvn + 1o strategier for bedre søvn

At spiseforstyrrelser kan gi dårlig søvn vet mange av oss som strever med spiseforstyrrelser. Heldigvis finnes det strategier for bedre søvn, men det krever litt oppmerksomhet, særlig i begynnelsen (etter hvert går det mer av seg selv, heldigvis). I dette blogginnlegget forteller jeg litt om hvorfor spiseforstyrrelser kan gi dårlig søvn, hvordan dette har vært for meg, samt 10 strategier jeg bruker for å få bedre søvn.

LES MER »
Tvangsbehandling_anoreksi_blogg_hildelearnstoplay

Tvangsbehandling ved anoreksi: Refleksjoner over bruk av tvang i behandling av anoreksi, DEL 2

I dette blogginnlegget, som er DEL 2 av 2 og som knytter seg til den siste artikkelen jeg har skrevet på Spisforsk, reflekterer jeg omkring bruk av formell og uformell tvang i behandling av anoreksi. Jeg trekker på informasjon fra flere forskningartikler, deriblant en metastudie og en kvalitativ studie av kvinners opplevelse av- og holdninger til bruk av tvangsbehandling i forbindelse med anoreksi.

LES MER »
Å_snuble_i_recovery_tilbakefall_bedring_anoreksi

Snubling i bedringsprosessen, – hva nå?

Dette er ikke noe kult å skrive, men jeg må. Tross alt er det en recoveryblogg. Day 2 and beyond var aldri ment å være en “fra tragisk til magisk”-blogg. Så da må jeg våge å skrive om det som lugger også. Selv når det lugger skikkelig.

LES MER »
vektoppgang-anoreksi-bulimi-hildelearnstoplay

Ikke et gram til! -Når det blir nok veiing i bedringsprosessen

Det å veie ting er egentlig ganske spiseforstyrra. Veie meg selv. Veie maten min, veie drikken min, telle hvor mange kilometer eller mil jeg har gått. Telle, telle, telle. Denne fikseringen på tall har vært en del av min spiseforstyrrelse, men jeg har trengt å komme meg ut av det. Mennesket trenger faktisk ikke veie noen ting for å ha et godt liv. Det å stå på en vekt og legge mat på en vekt er moderne påfunn. Et godt liv krever ingen vekt. På et punkt må man slutte med veiingen, dersom den ikke er sunn for en.

LES MER »
tigh-gap-lårgap-anoreksi-hildelearnstoplay

Lårgap og anoreksi – og hva som egentlig betyr noe

Jeg vet jeg skriver mye om hvor smertefullt det er å jobbe med tilfriskning, men sannelig er det ting som blir bedre også. Det er bare vanskelig å få øye på, med mindre jeg setter meg ned og tenker over hva som er viktig for meg i livet mitt. Hva verdiene mine er. Hvem jeg vil være. Hva som er betydningsfullt for meg. Og det er ikke å ha mellomrom mellom lårene.

LES MER »
gjøremodus-hvile-bedring-anoreksi-spiseforstyrrelser-hildelearnstoplay

Gjøremodus i bedringsprosessen: Om å gjøre og å hvile

Som så mange andre som strever med spiseforstyrrelser, har jeg i mange år hatt problemer med å hvile. Jeg pådro meg en treningsskade fordi jeg ikke hvilte. Jeg blir utslitt fordi jeg ikke hviler. Men så er det dette konstante behovet for å få ting utrettet, da… Det er så krevende å bare være i gjøremodus.

LES MER »
Fett-og-tilfriskning-fra-spiseforstyrrelser-hildelearnstoplay

Jeg har sparket ernæringsfysiologen min – litt om fett og anoreksi

Jeg skriver dagbok og elsker lister. Lister over bøker og artikler jeg vil lese, gjøremål, arbeidsoppgaver, etc, men også lister over hva jeg spiser. Dette er nyttig for meg, for når jeg ser på matloggen min over tid, legger jeg merke til både positive og negative tendenser. En slik tendens som jeg nylig oppdaget, er at jeg spiser for lite fett. En del av meg har sikkert vær klar over dette, men spiseforstyrrelsen min har fortalt meg at det ikke er noe problem, fordi jeg tross alt går opp i vekt. Vel. Det er på tide å sparke ernæringsfysiologen min, for å si det litt enkelt.

LES MER »
pseudo-bartters-syndrom-anoreksi-bulimi

Spiseforstyrrelser, ødem og Pseudo-Bartter’s syndrom

Pseudo-Bartter’s syndrom har sammenheng med ødemer og er visstnok ikke så uvanlig blant mennesker med bulimi og anoreksi som er preget av overspising og oppkast. Dette blogginnlegget handler om behandlingen av oss som strever med denne typen problematikk (altså spiseforstyrrelse med hyppig oppkast og/eller misbruk av avføringsmidler og vanndrivende).

LES MER »
tvil_og_utmattelse_i_tilfriskning_anoreksi_bulimi_hildelearnstoplay

Tvil og utmattelse i bedringsprosessen

Det er nok av grunner til å tvile på om det er noen vits i å blogge om denne såkalte “tilfriskningsprosessen”, eller bedringsprosessen, som jeg egentlig foretrekker å kalle det. Ikke bare tviler jeg på bloggen min, jeg tviler på hele prosessen. Men så er det jo blitt bedre og jeg kan ikke helt se at det er noe alternativ å snu. Jeg jobber hardt for å ikke falle tilbake inn i gamle mønstre, men fy søren så tøft det er.

LES MER »
Benskjørhet_anoreksi_bakgrunn_og_behandling_hildelearnstoplay

Benskjørhet og anoreksi – egenerfaring og forskning

Du kan ganske raskt utvikle benskjørhet dersom du har anoreksi. Ikke alle får det, men alt for mange ender opp med et forvitrende skjelett, noe som gjør at sannsynligheten for brudd øker. Skjelettet mineraliseres spesielt fra tenårene og opp til 20-årene. Å være undervektig i denne fasen av livet, kan ha svært alvorlige konsekvenser for skjelettet. Dersom dette gjelder deg og du ikke har fått testet bentettheten din, så be legen din om å henvise deg til en dexa-scanning, slik at du får vite om du har benskjørhet eller om du er i risikosonen. Det finnes hjelp, men det som mest av alt må til er normalisering av vekten, samt god ernæring.

LES MER »
Photo by Andrew Le on Unsplash

Dype tanker om livet i tilfriskningsprosessen

Jeg tar meg selv i å tenke gamle tanker på en dypere måte. Tanker om livet og døden var mer overflatiske før. Jeg tror jeg begynner å få et større perspektiv på livet. Kanskje det sånt som kommer med det å få det bedre med seg selv..?

LES MER »
Å_sammenlikne_seg_med_andre_i_tilfriskning_fra_spiseforstyrrelsen

Andre menneskers tilfriskning: feller og fordeler

Andres bedringsprosesser kan virke motiverende eller skremmende, alt etter hvem man lytter til. Å sammenlikne seg med andre i tilfriskning er utfordrende, all den tid vil alle har litt ulike erfaringer med behandling og eventuell bedring. Javisst kan det være motiverende å sammenlikne seg med folk som er blitt friskere, men sier det egentlig noe om hva vis selv kan forvente av våre individuelle bedringsprosesser?

LES MER »
ikke_alltid_naken_tilfriskning_anoreksi

Bedring er beintøft – men kan jeg gi opp?

Å bli bedre av en spiseforstyrrelse er forvirrende. Er jeg bedre nå, eller snubler jeg eller er det tilbakefall? En del av meg har lyst til å bare gi opp hele greia. En annen del av meg vet at jeg ikke kan det. Jeg må fortsette, hvis ikke har jeg ikke noe liv. Det er i alle fall slik det føles nå.

LES MER »
evolusjon_anoreksi_gener_behandling

Evolusjon og anoreksi: Vil ikke spise eller kan ikke spise?

Kan det være at anoreksi egentlig er en genetisk, evolusjonsbasert tilpasning til sult på savannen i prehistoriske tider? Shan Guisinger spekulerer i det, gjennom sin “Flee from famine”-hypotese. I alle fall er det en ting som er sikkert: Da jeg hadde anoreksi ville jeg spise, og jeg ville hvile. Jeg var utsultet og utmattet. Mange trodde jeg ikke ville spise og ikke ville sitte i ro, – at jeg var egoistisk som fortsatte med mine “syke” handlinger. Men om vi skal tro Guisinger var det ikke en egoisitsk handling, fakisk var det en sosial handling. En evolusjonsmessig tilpasning, utviklet for sikre flokkens overlevelse i sultperioder.

LES MER »
depresjon_spiseforstyrrelser_hildelearnstoplay

Oppkastfri, men deprimert

Jeg har vært oppkastfri en måned og det burde duket for en feiring, egentlig. Men…å bli friskere av anoreksi og bulimi betyr ikke at alt er bra. Jeg er deprimert. Det er vinter og jeg føler meg isolert. Dette viser bare hvor utrolig viktig det er at behandlere ikke gir dem som strever med spiseforstyrrelser falske forhåpninger om at å “bli frisk” fra spiseforstyrrelsen betyr at livet automatisk vil bli bra. Det er ikke to sider av samme sak. Det kan bli bedre ja, men som jeg har skrevet før: Livet blir aldri perfekt, verken med eller uten en spiseforstyrrelse. Det vil alltid være smerte. Det er menneskelig.

LES MER »
uperfekt_bra_nok_bedring_spiseforstyrrelser

Uperfekt og bra nok: Hva jeg gjør for å bedre livet mitt

Å bli bedre av en spiseforstyrrelse er ikke gjort i en håndvending. Perfekt finnes ikke, men godt nok finnes, og det kan jeg respektere meg selv for. I denne bloggposten deler jeg noe av det jeg gjør for å bli bedre av spiseforstyrrelsen (eller snarere: for å få et bedre liv og mer mening i hverdagen)

LES MER »
Tankevold_spiseforstyrrelse_mobbing_blogg

Tankevold, mobbing og fat is a feminist issue: Slanke(u)kulturens irrganger

I dette innlegget skal jeg “rante litt” (veldig mye). Rante, ja. For det er jo det det heter på godt norsk. Jeg skal rante over recovery, hvor begredelig det er å ha hatt en spiseforstyrrelse godt over halve livet mitt og hvor absurd krevende det er å bli frisk. Herrejemini. Jeg kommer til å skjelle og smelle litt, so be prepared, eller logg over på noe snillere om du ikke liker at det snakkes rett fra levra.

LES MER »

Ødemer i reernæring for spiseforstyrrelsen – hva er ødemer og hva kan gjøres?

Mange som har en alvorlig spiseforstyrrelse opplever at de får ødemer (væskeansamlinger/væskeopphopning) når de begynner å spise igjen. Dersom man allerede strever med en følelse av å “være feit”, stikker dette lett kjepper i hjula for bedring. For det første er det synlig, for det andre er det smertefullt og for det tredje trigger det spiseforstyrrelsen og kan i verste fall føre til at motivasjonen for tilfriskning forsvinner.

LES MER »
visualisering_bli_bedre_spiseforstyrrelse

Hvordan og hvorfor bruke visualisering for å få det bedre?

I dette blogginnlegget har jeg lyst til (og dette kjenner jeg faktisk en viss nervøsitet for å gjøre) å skrive om noe som jeg har gjort helt fra jeg begynte recoveryprosessen / tilfriskningsprosessen min i juli 2016 og som har vært helt sentralt i å ta meg dit jeg er i dag: Nemlig, å visualisere.

LES MER »
pottetrening-utålmodighet-ytre-fokus-frisk-anoreksi-bulimi

Pottetrening i bedringsprosessen: Fra å gjøre i bleia til å bruke potta

Pottetrening. Jepp. I noen grad kan bedringsprosessen sammenliknes med å slutte å bruke bleie og å ta i bruk potta i stedet. Det handler mer konkret om læring. Og som all læring, er det ikke en perfekt overgang fra det ene til det andre. Jeg er utålmodig og vil gjerne lykkes med en gang, og ytre-fokuset mitt trekker meg mot å ville “få det til” slik at andre kan se at “det går bra med meg”, etc. Men så er det jo min prosess og ingen kan forhaste den, ikke engang jeg. Dessuten: At jeg er i en bedringsprosess betyr ikke at livet ikke kan leves her og nå. Recovery er ikke et venterom. Livet er nå! Les videre, så skjønner du hva jeg mener!

LES MER »
Ortoreksi_psykologi tiddsskrift artikkel

Ortoreksi – en godartet kulturdiagnose, eller en spiseforstyrrelse?

Det holder ikke å gå opp i vekt og spise mat for å bli såkalt frisk av en spiseforstyrrelse, det er et stort mentalt arbeid som skal gjøres. Er da personer med ortoreksi friske, eller har de “bare” en kulturdiagnose? I så fall, hva skal vi gjøre med de som lider av ortoreksi? Vil de få hjelp? Tross alt fungerer diagnoser som portvakter inn til spesialisthelsetjenesten.

LES MER »
Anoreksi-vektoppgang-menstruasjon-benskjørhet-tilfriskning

Vektoppgang, menstruasjon og osteoporose i tilfriskning fra anoreksi – Nå får det jaggumeg holde!

Dette er en aldri så liten “rant”, eller i det minste et hjertesukk med tanke på det bli såkalt “frisk” anoreksi. Jada, jeg har gått opp i vekt. Jada, ting går mye bedre, og best av alt så har jeg et liv igjen. Men så er det noen ting som allikevel er vanskelig å håndtere, og som gjør at jeg blir litt trist. Det er sånt som å ha benskjørhet og ikke få tilbake menstruasjonen selv om jeg har gått opp masse i vekt.

LES MER »
Livet med og uten anoreksi - blogg

Når slankekulturen infiltrerer behandlingsrommet

Vi lever i et samfunn preget av slanking og fiksering på mat, kropp, trening og såkalt sunnhet. Leger får dessverre alt for lite utdanning i behandling av spiseforstyrrelser og de fleste fastleger har derfor ingen forutsetninger for å forstå hvordan det er å ha levd i en ekstrem undervekt og med ekstrem sult i mange år, slik jeg gjorde i anoreksi (og slik mange andre fremdeles gjør). I dette blogginnlegget skriver jeg om min opplevelse av et møte med fastlegen min, der hun fremsatte en slags “regel” for hvor mange kalorier det er greit å spise.

LES MER »
vektoppgang-anoreksi-bulimi-blogg

Vektoppgang etter anoreksi og bulimi – Hvordan jeg håndterer det

Å gå opp i vekt når man har levd med alvorlig undervekt på grunn av anoreksi i mange år, kjennes ekstremt skremmende. Jeg har ikke ord. Eller jo, jeg har vel egentlig det. For samtidig som det er skremmende, så bringer det også mye godt med seg, i alle fall dersom man har ressurser og ting å støtte seg på. I dette blogginnlegget deler jeg mange av de ressursene jeg selv bruker: Morgenritualer, Acceptance and Commitment-oppgaver, å skrive dagbok, å meditere og visualisere, lytte til podcaster, se på inspirerende folk på YouTube, samt følge med på støttende Instagramprofiler og delta i recoveryvennlige Facebookgrupper. Jeg har god erfaring med å bruke disse redskapene i min bedringsprosess. Kanskje finner du noe som kan støtte deg også?

LES MER »
rygg triggermat-spiseforstyrrelse-blogg

Trygg triggermat? Hvordan jeg jobber med tilfriskningen min i juletiden

Spiseforstyrrelsen tar seg ikke juleferie, i alle fall gjør ikke min det. Det er mye triggermat, noe som potensielt kan stikke kjepper i hjulene for bedringen min. Eller, om det nå ikke er maten i seg selv som gjør det, så er det i alle fall tankene mine om hva maten kan komme til “å gjøre med meg” (hvor latterlig det nå enn lyder for en som ikke lider av en spiseforstyrrelse). Men…jeg har så inderlig lyst til å bli helt frisk av spiseforstyrrelsen! I dette blogginnlegget skriver jeg derfor litt om hvordan jeg planlegger å jobbe med triggermat og annen mat i juletiden.

LES MER »

Copyright © 2019 Hilde learns to play

Scroll to Top