Det bra, det dårlige og det skikkelig stygge

Det er snart en måned siden jeg kastet opp sist og kroppen min begynner definitivt å merke at noe er annerledes enn det bruker være. Dersom du er som meg, har du vært gjennom denne fasen før: fasen der du på den ene siden er stolt over å ikke kaste opp, men på den andre siden skulle ønske det var mindre strevsomt å stå i og at du kunne føle deg bedre.

Tanker du har om deg selv


Det er lett å tenke at dersom jeg bare kunne kaste opp, så hadde jeg ikke følt meg så sliten/tung i kroppen/trøtt/forstoppa/kvisete/ekkel/full i magen etc. (fyll inn det som måtte være dine verste følelser og tanker om deg selv). Men legg merke til at dette er tanker som bygger på en antakelse om at dersom du bare ikke hadde all denne maten i magen din, så ville følt deg bedre.

Men er nå det så sikkert?

Antakelig hadde du, dersom du fremdeles kasta opp, følt deg deppa over tanken på at “jeg klarer ikke å slutte med å kaste opp”, eller enda verre “jeg kommer aldri til å klare det, så det er ingen vits i å forsøke”.

Og ville du ha følt deg bedre, dersom du var i den situasjonen? For eksempel, om du kastet opp slik at magen din ble flatere enn den er når du ikke kaster opp?

Nei, du ville jo ikke det.

Eller, for et kort øyeblikk kanskje – okay. For et kort øyeblikk kunne du nok kjent på lettelsen over å tømme deg. Lettelsen over å bli kvitt “kulemagen” og noe av kaloriene og følelsen av å være tung og ekkel i kroppen.

Men så da?

Så ville du antakelig føle deg verre igjen. For nå har du fått “bevis” for at du ikke vil klare å slutte med å kaste opp. Du tenker at “se der ja, var det ikke det jeg sa hele tiden, det er ingen vits i å forsøke, jeg er for svak og kommer aldri til å klare det”.

Egenomsorg – uansett!


Her en noe viktig jeg vil si deg: Det er i det øyeblikket der du føler at du feiler, at du virkelig trenger å ha omsorg for deg selv.

Hæh?! sier du sikkert nå. Skal jeg liksom være grei mot meg selv når jeg feiler?

Og ja, svaret er ja. Om du ønsker å jobbe deg ut av noe – om det nå er rusbruk, overspising, underspising, oppkast, overtrening eller hva det nå måtte være – så er det faktisk helt imperativt at du jobber med hva du tenker om deg selv.

En historie om omsorg, selv når det går “galt”


Jeg skal gi deg et eksempel: La oss si at du har en hund. Det er en Shetland sheepdog, du vet, en sånn mellomliten sort og hvitflekkete gjeterhund. De kan være litt nervøse, men de er til gjengjeld veldig kloke og arbeidssomme. Og nå har shetland sheepdogen din en dårlig dag. Den mistet en sau av syne fra flokken den gjetet, og da du fant igjen sauen hadde den falt ned en skrent og brukket det ene benet. Du blir lei deg så klart, for du liker ikke at sauen lider, og nå vet du ikke om du må avlive den eller hva du skal gjøre.

Men går du nå hen og banker livskiten ut av hunden din? Gjør du det?

Du gjør jo ikke det.

Hunden din kommer inn fra turen dere tok sammen for å finne igjen sauen, og nå krøller den seg sammen i kurven sin og ser slukøret ut. Den vet den har tabba seg ut. Den føler at noe er galt.

Hva føler du?

Kanskje er du litt skuffa over hunden din, men antakelig føler du empati med den. Den gjør jo så godt den kan. Er ute og gjeter sauer og jobber hardt, men nå gikk det altså galt.

Du banker ikke hunden din. Du snakker lavt til den, stryker den over pelsen og sier at det går bra, at den gjør en god jobb og at neste gang går det bedre. Du sier den er en fin hund. Du setter frem mat og vann til den og når den kommer senere og vil ha kos, så gir du den det. Og hunden din svarer med å slikke deg på fingrene og kanskje i ansiktet ditt, og den logrer og vil ikke noe annet enn å dra ut igjen og gjete sauer – og å ikke slippe noen av syne denne gang.

Forestill deg nå at du i stedet for å gjøre dette, hadde skreket til hunden når dere fant sauen med det brukne benet. At du tok tak om nakken dens og trykket snuta dens ned i lyngen så den klynka og stakk halen mellom bena. At når dere kom hjem og den krøllet seg sammen i kurven sin, så gikk du bort og sparket den i flanken.

Hvordan føles det å lese dette?

Kanskje blir du trist. Kanskje blir du sint. Kanskje får du lyst til å grine over at det i det hele tatt er mulig å behandle en hund på den måten, bare fordi den ikke fikk til noe.

Du er din egen Shetland Sheepdog


Men tenk over det: Er det ikke sånn du behandler deg selv?

Er det ikke du som blir tatt hardt om nakken og får snuta di stukket av lyngen? Er det ikke du som må gå sulten til kvelds, fordi du ikke gjorde “det du skulle”? Er det ikke du, som når du mest av alt trenger å få vite at du er elsket uansett hvordan du er og hva du gjør, får slag og spark og blir fortalt “Jeg er ikke glad i deg, du kan bare ha deg vekk og du kan komme tilbake når du har tatt deg sammen og har lært å oppføre deg!”

Hei.

Du trenger kjærlighet.

Og du trenger det like mye, for ikke å si mer, når du føler at du har tabbet deg ut.

Det er så lett å si at vi liker oss selv, eller i alle fall tåler oss selv, så lenge vi gjør det vi skal og får til det vi vil. Det er lett å være god når man har det godt. Men som jeg var inne på i forrige blogginnlegg: livet er 50-50 vondt og godt, sånn er det bare. Og hvis du skal lære deg å romme hele livet ditt, så må du jobbe med å tåle alle følelsene dine, også de som er vonde. Det er ikke enkelt. Det er faktisk skikkelig, skikkelig vanskelig, og jeg tror dette – at vi tenker vi kun er verdt kjærlighet og omsorg når vi føler oss sånn vi mener vi bør føle oss, og får til det vi vil få til – som gjør at så mange av oss rømmer inn i mat og slanking og rus og alt det andre, som bare er plasterlapper på følelsene våre.

Dersom du virkelig er seriøs med at du ønsker å beholde maten du spiser, ha en trygg vekt og ikke løpe bort følelsene dine, så trenger du å jobbe med hvilke tanker du har om deg selv. For det er tankene du har om deg selv, som avgjør hva du føler for deg selv.

Dersom du tenker “Jeg er rævva, jeg får ikke til å slutte å kaste opp”, hvordan føler du deg da?

Antakelig føler du deg håpløs.

Og hva fører den håpløshetsfølelsen til?

Antakelig at du legger ned hele bedringsprosjektet ditt for en stund, for det er jo ingen vits i å forsøke når det ikke er håp.

Og hva fører det til, når du ikke gjør noenting?

Vel, da får du bekreftet tanken din om at det er håpløst og at du ikke får til noe. Så resultatet du får, er egentlig bare en speiling av tanken du hadde i utgangspunktet.

Tanker er valgfrie


Men her er greia: Å tenke at du ikke får til noe, er faktisk valgfritt. Tanker er dypest sett bare meninger du har om deg selv, de er ikke fakta. Med det mener jeg at andre mennesker kan tenke at du får jo til en hel masse! Andre mennesker kan ha helt andre tanker om deg selv og det du får til, enn du selv har. Det er måten du vet at tanker ikke er fakta. Fakta er noe alle vil kunne være enige om, og det er ingen mennesker i verden som vil kunne enes om at du ikke får til noe, eller at du ikke fortjener kjærlighet bare fordi du – i anførselstegn – ” feiler “.

I stedet for å velge å tenke “Jeg får ikke til dette”, eller “Jeg blir feit dersom jeg ikke kaster opp” eller “Jeg har masse kviser og ser stygg ut” så kan du tenke “Jeg gjør så godt jeg kan og det kommer til å bli bedre bare jeg ikke gir opp, for dette er en del av prosessen.” Du kan tenke “Jeg er like mye verdt uansett hva jeg veier eller om magen min står ut eller om jeg er trøtt og sliten og deppa. Det er en del av det å være menneske, og jeg er bare et menneske som har et menneskeliv, der det å være trøtt og deppa er like vanlig som å være opplagt og glad.”

Livet er 50-50 – det går alltid i null


Igjen: Livet vil alltid være 50-50 godt og vondt.

Jeg kom til å tenke på dette tidligere i dag, da jeg hørte på en podcastepisode av Familiekoden, der Fredrik Skavlan var gjest. Han fortalte at for ham er det å ha seks barn det vanlige, og han blir egentlig litt ukomfortabel av å tenke på hva han skal ta seg til når alle er flyttet hjemmefra. Og så sa han: Noen tenker at det å ha så mange barn er slitsomt, men for meg går det i null. Det positive og det negative veier seg opp, så det går i null. Og Hedvig Montgomery, som er psykolog, sa at hun tror egentlig det er slik for alle, i alles liv. At enten man har barn eller ikke har barn, så går det i null. Det positive med å ikke ha barn møter det vonde med å ikke ha barn og går i null. Og det negative ved å ha barn møter det gode ved å ha barn, og går i null.

Jeg tror det er sånn i alles liv, også når vi ser på livet generelt og ikke bare når det gjelder det å ha barn.

La oss si at du klarer å slutte med å kaste opp. Det kommer til å føles ganske fantastisk, dersom det var noe du virkelig ønsket å slutte med. Men tror du at livet ditt av den grunn kommer til å være bare fantastisk?

Det kommer jo ikke til det, sant.

For en stund kommer du kanskje til å føle deg litt høy på lykke over å få det til, men på den annen side kan det også tenkes at du føler deg engstelig for å falle tilbake i gamle vaner.

Eller kanskje kjenner du på savn. Kanskje savner du det å kunne fylle deg med mat når du er stresset. For stress kommer du til å måtte oppleve fremdeles; livet slutter ikke å være stressende og trist og skummelt og vondt bare fordi du har slutta med å kaste opp.

Sannheten er at i stedet for å ha det vondt fordi du kaster opp, så kommer du til å ha det vondt for noe annet i stedet. Kanskje får du tid til en hobby som du ikke hadde tid eller råd til fordi så mye av tiden og pengene dine gikk til mat, men nå skaper denne hobbien din deg hodebry, selv om det også er mye bra med den.

Gode og dårlige sider ved å overspise og kaste opp


Bare tenk over det: Det er jo noen fordeler med å kunne overspise og kaste opp, er det ikke? Du får pause fra tankene dine, kan bare gi deg hen til opplevelsen av de gode smakene, og deretter slipper du å ta konsekvensen av det, fordi du kan kaste det opp.

Men så er det jo en bakside av medaljen også: Kanskje får du vondt i magen, eller sure oppstøt, eller blir forstoppet. Kanskje isolerer du deg fordi du føler deg ekkel. Kanskje bruker du så mye penger på mat, at du ikke har råd til det du virkelig ønsker deg. Og på toppen av det hele får du ikke muligheten til å erfare at vonde følelser går over, og at du kan håndtere det uten å spise og kaste opp.

Så for å sirkle tilbake til tittelen på dette blogginnlegget, og dette med viktigheten av å ha omsorg for deg å være glad i deg selv også når du “feiler”: Vi har alle både “the good, the bad and the ugly” i oss. Vi er mennesker – hele mennesker – og det er sånn vi er skapt. Ingen av oss er feilfrie, og vi er verdt å elske uansett.

Ja, på visse dager føles det som om det er 90 prosent vondt og bare 10 prosent godt, men det er i de øyeblikkene det er ekstra viktig at du er tilstede for deg selv og anerkjenner din egen menneskelighet – din egen indre “shetland sheepdog”. Nei, så føler du deg kanskje ikke på topp, for selv om du får til noe, vil det alltid være andre ting du føler at du ikke får til. Sånn er livet, for alle mennesker.

Mensen, forstoppelse og kviser – blæh


De siste dagene har jeg hatt flere sånne dager på rad. Jeg fikk mensen forrige uke og på toppen av å være forstoppet, følte jeg meg helt elendig. Jeg hadde vondt i magen og tenkte at “Gud, så deilig det hadde vært å bare kunne kvitte seg med denne følelsen”. Men jeg gjorde det ikke. For jeg vet at om jeg gjør det, så får jeg bare et annet problem i stedet, og det vil jeg ikke.

Jeg er ferdig med å kaste opp, det er det jeg forteller til meg selv og det er det jeg velger å tro, 100 prosent. Det er ingen vei tilbake. Jeg er villig til å føle meg feit og ekkel og sliten og – ja, kvisete – for den siste uka har jeg hatt så mye kviser at det føles helt pinlig. Jeg er 42 år gammel og ser ut som om jeg er en tenåring, midt i den verste hormontiden.

Men kanskje er det det jeg er? Hva vet jeg om hvorfor kroppen min reagerer som den gjør? Kan hende er det en god grunn til at jeg får kviser nå. Nei, jeg bruker vanligvis ikke få det når jeg har mensen, men så er jeg da også en måned oppkastfri om bare et par dager, og i denne tiden har jeg utforsket flere typer mat som jeg vanligvis ikke spiser så ofte (for eksempel gresk yoghurt, samt mer kjøtt og egg).

Jeg velger å være glad i meg selv også når jeg føler at jeg ikke lykkes helt. Mest av alt skulle jeg jo ønske at jeg følte meg fantastisk fordi jeg ikke kaster opp. Men sannheten er mer kompleks enn som så. Ja, jeg er glad og stolt og takknemlig for at jeg spiser og beholder maten, og for at jeg jobber med å romme alle følelsene mine, også de som er vonde. Men samtidig skulle jeg ønske det var enklere og at jeg kunne føle meg lett og fin i kroppen.

Det er okay å ikke føle seg særlig okay


Men så gjør jeg ikke det, og det er okay. Det er okay at jeg ikke føler meg okay bestandig.

Ingen mennesker føler seg fantastiske hvert eneste øyeblikk. Så jeg velger å tenke “Jeg får det til, det er ikke meningen at dette skal være enkelt, det er helt greit at det gjør vondt i blant, så bring i on! Jeg kan håndtere det og jeg er glad i meg selv for jobben jeg gjør, uansett hvordan jeg føler meg.”

Dersom du leser dette og tenker “Joda, hun kan være glad i seg selv, for hun er jo oppkastfri i en måned nå, og har all grunn til å være stolt av seg selv”, så vil jeg gjøre deg oppmerksom på at andre tenker om deg som du tenker om meg. Andre tenker om deg at du får til masse og er fantastisk på så mange måter, og at du er verdt å elske uansett om du har en god dag eller en dårlig dag.

Velg tankene dine med omhu – for de kan endre livet ditt


Så hva vil du tenke om deg selv? Det som får deg til å føle deg håpløs og som fører til at du ikke endrer på det du gjør som ikke er bra for deg? Eller vil du heller ta sjansen på å tenke noe oppbyggende, noe som gir deg håp og tro på at endring er mulig, også for deg? For jeg kan love deg at det er det. Endring er mulig for oss alle, bare vi ikke gir opp.

Så velg tankene dine med omhu. Tanker er ikke fakta, de er bare setninger i hodet ditt, som du kan velge å tro på eller ikke tro på. Og hva du tenker om deg selv, påvirker hva du føler for deg selv og dermed også hva du bestemmer deg for å foreta deg.

Livene våre er 50-50 vondt og godt. Kan du lære deg å leve med, og til og med føle omsorg for deg selv både når du har en god dag, en dårlig dag eller en helt rævva dag? Er du villig til å forsøke?

Dersom svaret ditt er ja, blir jeg glad, for da er sjansen enda mye større for at du får til det du vil. For det er først når du kan gi hele deg selv og alle følelsene dine plass, at du kan lære deg å stole på at du tåler ditt eget liv og at du ikke trenger bruke maten som plasterlapp.

 

Hvis du vil endre livet ditt til det bedre, trenger du å få tak i hva som betyr noe for deg og hva du liker ved deg selv.

Jeg har laget en mini-bok om dette, som du kan laste ned gratis!

Dersom du gjør oppgavene og reflekterer over dem, kan det hjelpe deg med å gjøre bedre valg for deg selv!

PS: Det kan være boka havner i “Promotions”-mappa i innboksen din, så sjekk den og trekk eposten over til “Primary”, slik at alt går i orden! :-)

Siste innlegg

Scroll to Top