Heisann og velkommen!

Jeg heter Hilde Johanne, er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo og har en doktorgrad i profesjonsvitenskap. Nå jobber jeg som seniorrådgiver innen statistikk og analyse.

På fritiden min driver jeg denne nettsiden, leser, maler (akvarell, for det meste) mediterer, drodler i bullet journalen min, og skriver. 

Nettsiden du er inne på nå, har jeg laget fordi jeg holdt på å ta repern på meg selv med kroppsforakt, uro og angst, og det ønsker jeg ikke at du, eller noen andre skal gjøre.

Hvor enn mye du måtte føle at du “må ha spiseforstyrrelsen” i livet ditt; hvor mye du enn lurer på “hvem du er uten spiseforstyrrelsen”, så kan jeg love deg dette: Du aner ikke hvor mye bedre det kan bli, før du våger å forsøke å endre deg selv. Dette sier jeg ikke fordi jeg er “helt frisk” og livet er perfekt. Jeg sier det fordi jeg har erfart at det ikke tok livet av meg å gå opp i vekt. I stedet har jeg erfart at det å ha en trygg vekt og å spise, har gitt meg fellesskap og muligheter jeg ikke hadde, da jeg strevde som verst med mat. For når du har angst for mat, er det vanskelig å være tilstede i livet ditt. Det er vanskelig å vite hvem du er. 

Kan du kjenne deg igjen i det?

Grunnen til at jeg har kalt denne nettsiden “Hilde learns to play”, springer ut av min erfaring med at det å få det bedre, fordrer en kreativ tilnærming til livet. Med andre ord: en litt leken og utforskende tilnærming. Jeg har ikke bundet meg til en behandlingsform eller et verktøy; jeg har bare “testet litt” ulike ting, for å se om det har kunnet hjelpe meg. Det er jeg som bestemmer over livet mitt, og det at jeg har kunnet erkjenne det, og faktisk velge selv, har gjort livet og bedringsprosessen mindre “truende” for meg. 

Jeg lærer å leke, ved å ikke ta alt så himla alvorlig lenger. ❤️️

For at jeg skulle få det bedre etter å ha hatt det som kalles “anoreksi” i mange år og “uspesifikke spiseforstyrrelser” (preget av alt fra overtrening via selvskading til oppkast) i enda flere år, trengte jeg å komme i kontakt med hva som er verdifullt og betydningsfullt for meg. Jeg ble nødt til å kjenne etter i kroppen min og komme i kontakt med følelsene mine. Jeg ble nødt til å innse og akseptere at jeg har behov, og at jeg trenger å ta disse behovene på alvor. Ettersom dette var en ny måte å være i verden på for meg, ble det – og er det fremdeles – en utforskende prosess. Og som i alle utforskende prosesser trengs det tid og rom for vekst, altså kreativitet og lek. 

Til forskjell fra en slik kreativ og leken innstilling til livet, har jeg tidligere for det meste vært blodseriøs og selvpiskende i det jeg har foretatt meg. Det har bragt meg langt, men kroppen min ble utslitt, for jeg lyttet overhodet ikke til den.  At frykten for å mislykkes (hva nå det måtte være) var så stor, og at redselen for å bli mislikt ikke var til å holde ut, er bare en side av saken. En annen side av fortellingen, er at jeg allerede som barn utviklet en idé om at jeg måtte klare meg selv, og at veien til et trygt liv var brolagt med steinhardt arbeid. Med en slik indre verden, ble jeg over tid for disiplinert og selvgående for mitt eget beste. 

Mitt inntrykk, etter å ha vært innlagt sammen med andre mennesker som har strevd veldig med mat og kropp, er at det ikke er unormalt å gjøre kroppen til et lerret for den indre angsten og uroen. Noen ganger er det så mye lettere å slippe unna, ved bare å gå ned et par kilo, er det ikke? Problemet er så klart at det ikke hjelper i det lange løp. 

Så derfor:

…skal denne nettsiden – så godt det lar seg gjøre – springe ut av det meningsfulle i å kunne tilby felleskap, mot og driv, og ikke minst: Kunnskap om helsa vår, og sammenhengen mellom livene vi lever, og den eksistensielle smerten vi erfarer. 

Jeg vil at det ikke bare skal være jeg som snakker, derfor er ambisjonen min at du også skal kunne lese bloggposter der andre forteller om hva som har hjulpet dem i deres prosesser. 

Mitt største ønske er at noe av informasjonen du finner her,  kan være til hjelp for deg eller noen du kjenner. Dersom du vil dele innlegg jeg har skrevet, blir jeg glad for det.

Og ja, en liten ting til:

Siden jeg har vært mange år i psykiatrien, er det ikke til å komme fra at jeg har både gode og vonde erfaringer med behandling. Noe av det jeg skriver, problematiserer sider ved psykiatrien. Jeg mener vi trenger en mer humanistisk psykiatri her i Norge.  

Hilde J. Karlsen hildelearnstoplay profilbilde
Fisk-vannfarger-akvarell-hildelearnstoplay-glitter
tegning-kameleon-storthvitt-hildelearnstoplay

Hva jeg gjør

Jeg blogger om psykisk helse, med et særskilt perspektiv på  det som kalles  spiseforstyrrelser. Ettersom jeg selv har vært diagnostisert med anoreksi og bulimi, er det disse tilstandene jeg blogger mest om. 

Håpet mitt er at det jeg skriver, kan være til hjelp for deg eller noen du kjenner. At det kan gi kunnskap, inspirasjon og mot. Og driv for endring.

Jeg formidler om forskning på det som kalles spiseforstyrrelser, og snakker med fagfolk og andre med egenerfaring fra psykiatrien. 

Sistnevnte handler også om å utvikle siden som heter Helter. Dette er en side hvor du som har egenfaring med spiseproblemer, kan skrive om hva som har vært til hjelp/ikke til hjelp for deg.  

Jeg leker! Hva leker jeg med? Primært: WordPress, akvarellmaling, tegning, bullet journaling, skrivevirksomhet og scrapbooking. Og så leser jeg temmelig mye 😉

Jeg har også tatt en mindfulnesslærerutdanning. Det har jeg gjort fordi jeg trengte å komme mer i kontakt med  følelsene mine. På denne nettsiden, ønsker jeg også dele av det jeg har lært i denne prosessen. 

Portfolio

Noen artikler jeg har skrevet:

Hva jeg brenner for

Menneskerettigheter...

…også for  pasienter i psykiatrien. Dette omhandler, men er ikke begrenset til, de problematiske sidene ved bruk av formell tvang, slik som tvangsmedisinering, beltelegging og isolasjon.

Imidlertid: Selv ved frivillige innleggelser er det innslag av tvangsbruk (opplevd tvang), som kan virke ødeleggende for bedring både på kort og lang sikt.

Et menneskesyn...

…som er preget av dialog og tro på at pasienten vet noe om hva de trenger. Pasienter er ikke først og fremst syke og behandlere er ikke først og fremst friske.

Fysisk smerte kan heller ikke uten videre “årsaksforklares” som psykiske konsekvenser av spiseforstyrrelsen. Leger har en rolle i behandlingen, men den bør være primært somatisk. 

En metodediskusjon...

…som forholder seg ydmyk til forskjellen på kausalitet og korrelasjon, og statistisk signifikant og substansielt betydningsfull. 

Dette handler også om behandlingsmetoders virkning og bivirkning på både individ- og gruppenivå. Evidens på gruppenivå, er ikke nødvendigvis sannhet på individnivå.

Kontakte meg?

Send meg en epost: hildelearnstoplay@gmail.com

Eller bruk kontaktskjemaet under:

kontaktskjema

Scroll to Top