Spiseforstyrrelser og barndomstraumer – ny forskningartikkel underveis

Spiseforstyrrelser og barndomstraumer - modum bad forskning
Foto: Sydney Sims, Unsplash
Share on facebook
Share on pinterest
Share on twitter
Her kan du lese om en kommende norsk studie av ulike behandlingsmetoders virkning på tilfriskning fra spiseforstyrrelser og bedring av traumesymptomer. Behandlingsmetodene som sammenliknes er Compassion focused therapy (CFT) og Cognitive behavioural therapy (CBT). Dette er kun en kort beskrivelse av studiens fokus og mål.


Dette er et kort innlegg, for å fortelle om en interessant, norsk studie om behandling av spiseforstyrrelser og barndomstraumer. Studien er ennå ikke publisert, men er forhåndsgodkjent for publisering i tidsskriftet Frontiers in Psychology.

Artikkelen heter:

The Modum-ED trial protocol: Comparing Compassion-Focused Therapy and Cognitive-Behavioral Therapy in Treatment of Eating Disorders with and without Childhood Trauma: Protocol of a Randomized Trial

PS: Jeg har tidligere skrevet om forskning på mobbing, erting og spiseforstyrrelser, både her på Spisforsk og på Bloggen. Dersom du ønsker lese disse to artiklene, finner du bloggposten HER og Spisforsk-artikkelen HER.


Førsteforfatter av denne forskningsartikkelen er psykologspesialist og forsker KariAnne Vrabel ved Modum Bad. Resten av teamet består av Bruce E. Wampold, Daniel S. Quintana, Ken Goss, Glenn Waller og Asle Hoffart.

Artikkelen er altså forhåndsgodkjent («provisionally accepted») for publisering i tidsskriftet Frontiers in Psychology, og er med andre ord ikke publisert ennå.

Imidlertid finnes det et foreløpig kort sammendrag av studiens fokus og formål.

Behandling av spiseforstyrrelser og barndomstraumer med CFT og CBT


Artikkelens fokus er todelt, og beskrives slik i det foreløpige sammendraget:

  1. Å bygge kunnskap om behandling for mennesker som lider av spiseforstyrrelser og som samtidig har- eller ikke har barndomstraumer

  2. Å utvikle forståelsen av hvordan endring skjer for disse to pasientgruppene (altså dem som har spiseforstyrrelser og samtidig barndomstraumer, og dem som har spiseforstyrrelser uten å samtidig ha barndomstraumer)

Måten forskerne nærmer seg dette på i denne artikkelen, er ved å sammenlikne to behandlingsmodeller som begge gis ved Modum Bads spiseavdeling, nemlig Selvmedfølelsesbasert terapi (engelsk: Compassion-Focused Therapy, CFT) og Kognitiv atferdsterapi (engelsk: Cognitive-Behavioural Therapy, CBT).

Pasientene som er inkludert i denne randomiserte kontrollerte studien oppfyller DSM-5 kriteriene for spiseforstyrrelser, og omtrent halvparten av pasientene har også i tillegg en historie med barndomstraumer.

Utvalg og metode


Totalt ble 144 pasienter, som mottok enten CFT eller CBT, fulgt opp ett år etter at behandlingen ved Modum Bad ble avsluttet.

Forskerne skriver at studien vil samle et rikholdig datasett av resultatmål («outcome measures») fra fire tidspunkter. I tillegg har de data fra 13 tidspunkter som inneholder informasjon om prosessen, deriblant bedring/forverring underveis («sub-outcome»), som også inneholder nevrobiologiske data.

Alle pasientene i studien undersøkes og vurderes ved hjelp av de samme kliniske instrumentene, basert på det nyeste innen metode, skriver Vrabel og kolleger.

Vil undersøke “tilfriskning, traumesymptomer, generelle symptomer og livskvalitet”


Det er to typer “mål” på utfall som utforskes i denne studien:

For det første: Prosentandelen av pasientene som er blitt friske av spiseforstyrrelsen i løpet av tidsperioden.

For det andre: Hvordan og hvorvidt behandlingseffekten for traumesymptomer, generelle symptomer og livskvalitet har endret seg i løpet av tidsperioden.

Studien vil gi et viktig bidrag til behovet for evidens innen effektiv behandling for mennesker med spiseforstyrrelser, med og uten barndomstraumer, sier Vrabel og kolleger.

Merknad: Når denne studien publiseres, kommer jeg til å skrive mer om den her på Spisforsk.


Tidligere artikler i Spisforsk

traumeinformert omsorg trengs for psykiske helseproblemer

Hvorfor vi trenger traumeinformert omsorg (Del 3)

Dette er Del 3 av 3 om traumeinformert omsorg (også kalt traumesensitiv omsorg / traumebevisst omsorg) for det som kalles “spiseforstyrrelser”. Som de to foregående Spisforsk-postene tar også denne utgangspunkt i forskningsartikkelen Trauma-informed care and practice for eating disorders: personal and professional perspectives of lived experiences,som er skrevet av Brewerton, Alexander og Schaefer.  I denne Spisforsk-posten kan du lese Dr. Brewerton’s perspektiv på hvordan bevisstheten om utbredelsen overgrep og traumer, samt om sammenhengen mellom traumer og psykiske og somatiske helseplager, utviklet seg fra 1970 tallet til 1980-tallet. Dr Brewerton forteller også om hva det kan komme av at mange helsearbeidere

LES MER »
Jenni Schaefer - Life without Ed - traumesensitiv omsorg

Hvorfor vi trenger traumesensitiv omsorg (Del 2): Erfaringshistorier

Dette er Del 2 av 3 om traumesensitiv omsorg for det som kalles “spiseforstyrrelser”. I denne Spisforsk-artikkelen kan du lese om Jenni Schaefers historie med å ha blitt seksuelt misbrukt som voksen, og hvordan dette bidro til å eskalere “spiseforstyrrelsen” hun allerede hadde. Som jeg skrev i Del 1, relatert til June Alexanders historie, er det fremdeles mangel på traumesensitiv omsorg for personer som strever psykisk, og kanskje spesielt for voksne som ikke har traumer fra barndommen. Jennis historie bidrar til å kaste lys over viktigheten av ikke bare å spørre den som strever om han heller hun noen gang

LES MER »
June Alexander The diary healer - traumebevisst behandling

Hvorfor vi trenger traumebevisst omsorg (Del 1): Erfaringshistorier

Denne Spisforsk-posten er del 1 av 3 om hvordan traumatiske opplevelser kan gi alvorlige psykiske og fysiske helseplager, og hvorfor det derfor er behov for en mer traumebevisst omsorg i psykiatrien. I denne delen kan du lese June Alexanders historie, som handler om hvordan hun etter å ha blitt seksuelt misbrukt som barn, ble diagnostisert med “anoreksi”, “bulimi”, “angst” og “depresjon”, før hun til slutt fikk diagnosen “PTSD”. Ved at traumene hennes ble anerkjent, fikk June til slutt den hjelpen hun trengte. På grunn av mangelen på traumebevisst omsorg, måtte det imidlertid gå over 40 år før noen erkjente at June led av posttraumatisk stress, og at hun hadde utviklet alvorlige og livstruende problemer med mat, samt vedvarende engstelse og følelser av mismot og meningsløshet, etter å ha blitt utsatt for overgrep som barn. Temaet for denne og de to neste Spisforsk-postene, er altså hvordan sammenhengen mellom traumatiske livshendelser og alvorlige psykiske helseplager, illustrerer behovet for god, traumebevisst omsorg.

LES MER »
Åpen dialog som behandling og helsehjelp ved psykose og andre psykiske lidelser

Åpen dialog: et håp for bedre helsehjelp ved langvarige spiseforstyrrelser?

Dagens behandling for det som kalles «alvorlige psykiske lidelser», er temmelig begredelig. Mange forblir syke eller dårlig fungerende trass i å ha gått i samtaleterapi i årevis, og selv om (eller til og med som følge av) de har vært innlagt på døgnpost en rekke ganger. Så hvorfor er ikke behandling mer til hjelp? Kan det være at det er på tide å forsøke noe nytt? Ja, Åpen Dialog, som er en nettverksbasert tilnærming, kan være et godt og riktig alternativ, mener forskerne bak artikkelen “Open Dialogue as a Human Rights-Aligned Approach”. I denne bloggposten skal du få vite mer

LES MER »
Studier av genetikk innen anoreksi og andre spiseforstyrrelser

Utfordringer ved studier av genetikk innen anoreksi

Nylig ble det publisert det som kalles en GWAS (Genome-wide association study) i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics. Bak artikkelen står en mengde forskere i et internasjonalt nettverk for studier av genetikk innen anoreksi og andre spiseforstyrrelser, med Dr. Cyntha Bulik som en av fronfigurene. Kort fortalt finner studien at det er åtte såkalte «loci» for gener som koder for trekk som er forbundet med anoreksi, slik som tvangspreget atferd, angst og depresjon. Samtidig finner studien også at flere metabolske trekk er implisert i anoreksi. Forskerne konkluderer med at det kan bety at anoreksi ikke bare er en psykiatrisk, men også en metabolsk lidelse, og at dette påvirker hvordan anoreksi bør behandles. I denne bloggposten kan du lese om studiens sentrale funn og konklusjoner, samt mine kritiske refleksjoner omkring forskning på genetikk innen anoreksi og andre «psykiske sykdommer».

LES MER »
evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser

Evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser

I denne utgaven av Spisforsk finner du en oversettelse av forskningsartikkelen “The three-legged stool of evidence based practice in eating disorder treatment: Research, clinical and patient perspectives“. Artikkelen ble publisert i BMC Medicine i 2016 og er skrevet av Carol B. Peterson og kolleger. I korte trekk tar artikkelen for seg hvert av de “tre bena” som inngår i det som kalles Evidensbasert praksis. Dette innebærer Evidensbasert forskning, særlig randomiserte kontrollerte studier og metastudier; klinisk ekspertise, eller med andre ord klinisk kompentanse og skjønn; og til sist altså pasienters preferanser, verdier og egenskaper ved pasientene. Artikkelen diskuterer ikke om evidensbasert praksis er den eneste eller endog den beste modellen som kan tenkes for å yte helsehjelp som pasienter finner meningsfull og hjelpsom. Med andre ord: At evidensbasert praksis er den beste modellen for psykisk helsehjelp tas som gitt.

LES MER »
Scroll to Top