Spisforsk - forskning på "spiseforstyrrelser"

traumeinformert omsorg trengs for psykiske helseproblemer
Spisforsk

Hvorfor vi trenger traumeinformert omsorg (Del 3)

Dette er Del 3 av 3 om traumeinformert omsorg (også kalt traumesensitiv omsorg / traumebevisst omsorg) for det som kalles “spiseforstyrrelser”. Som de to foregående Spisforsk-postene tar også denne utgangspunkt i forskningsartikkelen Trauma-informed care and practice for eating disorders: personal and professional perspectives of lived experiences,som er skrevet av Brewerton,

Les mer »
Jenni Schaefer - Life without Ed - traumesensitiv omsorg
Spisforsk

Hvorfor vi trenger traumesensitiv omsorg (Del 2): Erfaringshistorier

Dette er Del 2 av 3 om traumesensitiv omsorg for det som kalles “spiseforstyrrelser”. I denne Spisforsk-artikkelen kan du lese om Jenni Schaefers historie med å ha blitt seksuelt misbrukt som voksen, og hvordan dette bidro til å eskalere “spiseforstyrrelsen” hun allerede hadde. Som jeg skrev i Del 1, relatert

Les mer »
June Alexander The diary healer - traumebevisst behandling
Spisforsk

Hvorfor vi trenger traumebevisst omsorg (Del 1): Erfaringshistorier

Denne Spisforsk-posten er del 1 av 3 om hvordan traumatiske opplevelser kan gi alvorlige psykiske og fysiske helseplager, og hvorfor det derfor er behov for en mer traumebevisst omsorg i psykiatrien. I denne delen kan du lese June Alexanders historie, som handler om hvordan hun etter å ha blitt seksuelt misbrukt som barn, ble diagnostisert med “anoreksi”, “bulimi”, “angst” og “depresjon”, før hun til slutt fikk diagnosen “PTSD”. Ved at traumene hennes ble anerkjent, fikk June til slutt den hjelpen hun trengte. På grunn av mangelen på traumebevisst omsorg, måtte det imidlertid gå over 40 år før noen erkjente at June led av posttraumatisk stress, og at hun hadde utviklet alvorlige og livstruende problemer med mat, samt vedvarende engstelse og følelser av mismot og meningsløshet, etter å ha blitt utsatt for overgrep som barn. Temaet for denne og de to neste Spisforsk-postene, er altså hvordan sammenhengen mellom traumatiske livshendelser og alvorlige psykiske helseplager, illustrerer behovet for god, traumebevisst omsorg.

Les mer »
Studier av genetikk innen anoreksi og andre spiseforstyrrelser
Spisforsk

Utfordringer ved studier av genetikk innen anoreksi

Nylig ble det publisert det som kalles en GWAS (Genome-wide association study) i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics. Bak artikkelen står en mengde forskere i et internasjonalt nettverk for studier av genetikk innen anoreksi og andre spiseforstyrrelser, med Dr. Cyntha Bulik som en av fronfigurene. Kort fortalt finner studien at det er åtte såkalte «loci» for gener som koder for trekk som er forbundet med anoreksi, slik som tvangspreget atferd, angst og depresjon. Samtidig finner studien også at flere metabolske trekk er implisert i anoreksi. Forskerne konkluderer med at det kan bety at anoreksi ikke bare er en psykiatrisk, men også en metabolsk lidelse, og at dette påvirker hvordan anoreksi bør behandles. I denne bloggposten kan du lese om studiens sentrale funn og konklusjoner, samt mine kritiske refleksjoner omkring forskning på genetikk innen anoreksi og andre «psykiske sykdommer».

Les mer »
evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser
Spisforsk

Evidensbasert praksis for behandling av spiseforstyrrelser

I denne utgaven av Spisforsk finner du en oversettelse av forskningsartikkelen “The three-legged stool of evidence based practice in eating disorder treatment: Research, clinical and patient perspectives“. Artikkelen ble publisert i BMC Medicine i 2016 og er skrevet av Carol B. Peterson og kolleger. I korte trekk tar artikkelen for seg hvert av de “tre bena” som inngår i det som kalles Evidensbasert praksis. Dette innebærer Evidensbasert forskning, særlig randomiserte kontrollerte studier og metastudier; klinisk ekspertise, eller med andre ord klinisk kompentanse og skjønn; og til sist altså pasienters preferanser, verdier og egenskaper ved pasientene. Artikkelen diskuterer ikke om evidensbasert praksis er den eneste eller endog den beste modellen som kan tenkes for å yte helsehjelp som pasienter finner meningsfull og hjelpsom. Med andre ord: At evidensbasert praksis er den beste modellen for psykisk helsehjelp tas som gitt.

Les mer »
Sammenheng mellom diabetes 1 og spiseforstyrrelser
Spisforsk

Diabetes og cøliaki og spiseforstyrrelser- En systematisk litteraturanalyse

Dette er en sammendrag av en systematisk litteraturstudie som gjennomgår 86 forskningsartikler på henholdsvis Diabetes 1, cystisk fibrose, cøliaki og gastrointestinale sykdommer og inflammatorisk tarmsykdom, og som ser på sammenhengen mellom slike kostholdsbehandlede kroniske sykdommer og sannsynligheten for utvikling av spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd. Forskningen forholder seg i all hovedsak til barn og unge. Ettersom det er langt mer forskning utført på Diabetes 1 enn på de øvrige sykdommene, er det varierende grunnlag for å trekke konklusjoner. Men Jenny Convisier og kolleger som har skrevet originalartikkelen (som dette sammendraget altså springer ut fra) konkluderer med at det er økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd særlig for barn med Diabetes 1 og cystisk fibrose, og at det også ser ut til å eksistere en slik sammenheng for barn og unge med cøliaki.

Les mer »
Spisforsk

Egenskaper ved “Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder” (ARFID) hos barn og ungdom: En ny lidelse i DSM-5

Avoidant/restrictive food intake disorder (ARFID) er en spiseforstyrrelsesdiagnose som kom i DSM-IV og som i hovedsak blir brukt for alvorlig spiseproblematikk hos barn og ungdom (men den kan også gis til voksne). I følge forskningsartikkelen du her finner et sammendrag av, er det mye som skiller denne gruppen unge fra dem som lider av anoreksi eller bulimi. Et kjennetrekk er at fokuset på vekt og kropp ikke er til stede som en driver for spiseproblematikken. Da jeg valgte å skrive om ARFID var det for å se om det kunne tjene som en mulig inngangsport til å reflektere over spiseforstyrrelser blant mennesker med alvorlig matallergi og matintoleranse (slik som cøliaki). Imidlertid: For at diagnosen ARFID skal kunne gis, kan ikke spiseproblematikken forklares bedre av en samtidig medisinsk tilstand eller psykisk lidelse (jamfør diagnosekriteriene). Sagt med andre ord: Spiseproblematikken må være mer uttalt enn man vil kunne forvente med tanke på det ha eksempelvis matintoleranse. I forskningsartikkelen du kan lese om her, undersøker forskerne hva som karakteriserer unge som har fått diagnosen ARFID.

Les mer »
mobbing-erting-spiseforstyrrelser-kan-mobbing-forårsake-spiseforstyrrelser
Spisforsk

Er mobbing og erting assosiert med spiseforstyrrelser? En systematisk litteratursyntese og meta-analyse

Er mobbing og erting assosiert med spiseforstyrrelser? Eller sagt mer folkelig: Kan mobbing og erting føre til spiseforstyrrelser? Dette er et viktig spørsmål, men som forskerne bak denne artikkelen understreker, er det ikke lett å anslå uten longitudinelle data. Tverrsnittstudier tyder imidlertid på at det er en assosiasjon mellom det å bli mobbet/ertet og det å utvikle spiseforstyrrelser. Forbindelsen ser ut til å være spesielt sterk når det gjelder utseenderelatert erting, og da spesielt i sammenheng med bulimi og overspisingslidelse. Evidens hva angår anoreksi er mer blandet. Det samme gjelder evidens hva angår betydningen av selv å mobbe andre og å utvikle spiseforstyrrelser.

Les mer »
Forekomst_av_spiseforstyrrelser_etter_DSM-5
Spisforsk

Prevalens av spiseforstyrrelser i DSM-5-perioden

Prevalensen av spiseforstyrrelser i DSM-5-perioden undersøkes av Dahlgren og kolleger i artikkelen “Feeding and eating disorders in the DSM-5 era: A systematic review of prevalence rates in non-clinical male and female samples”. Her får du et sammendrag av de viktigste funnene. Hovedfunnet er at etter overgangen fra DSM-IV til DSM-5 ser vi en økt prevalens av anoreksi, bulimi og overspisingslidelse (Merk: forskerne gjør oppmerksom på at dette er preliminære funn, ettersom de er basert på data fra kun noen få år). I tråd med intensjonen bak DSM-5 ser vi også en nedgang i prevalens for “restkategorien” OSFED.

Les mer »
Tvangsbehandling-ved-anoreksi-blogg-hildelearnstoplay
Spisforsk

Tvangsbehandling ved alvorlig anoreksi: En studie av fem kvinner som døde

Bør mennesker med alvorlig, langvarig anoreksi bli tvangsinnlagt, og hva er det som i tilfelle taler for og imot tvangsinnleggelse? Dette diskuterer forskerne Holm og kolleger, som står bak denne danske studien fra 2012. Av 1160 pasienter som var innlagt ved en spesialistenhet for spiseforstyrrelser i Danmark mellom 1994 og 2006, ble 5 personer bekreftet døde av anoreksi i løpet av studieperioden. Tre av disse hadde vært innlagt på tvang / ufrivillig behandling. I dette innlegget får du et sammendrag av artikkelen og hva slags konklusjon forskerne trekker.

Les mer »
selvmord_spiseforstyrrelser_hildelearnstoplay_forskning
Spisforsk

Spiseforstyrrelser og selvmord: Hva vi vet, hva vi ikke vet, og forslag for fremtidig forskning

I artikkelen “Eating disorders and suicidality: What we know, what we don’t know, and suggestions for future research” (Smith m.fl. 2018), gjennomgås forskning på selvmord – inkludert selvmordstanker og selvmordsforsøk – i anoreksi, bulimi, OSFED og overspisingslidelse. Artikkelen er en deskriptiv gjennomgang av tidligere forskning på feltet; med andre ord gjøres det ikke uttrekk av tall og egne estimeringer av standardiserte dødsrater basert på tall fra tidligere forskning. Smith og kolleger trekker på Den Interpersonlige Psykologiske Teorien om Selvmord, som en av flere mulige teorier for å forklare hvorfor det er en så forhøyet risiko for selvmord blant individer med spiseforstyrrelser.

Les mer »
Dødelighet_anoreksi_bulimi_ednos_hildelearnstoplay
Spisforsk

Dødelighet blant pasienter med anoreksi og andre spiseforstyrrelser: En meta-analyse av 36 studier

I artikkelen “Mortality rates in patients with anorexia nervosa and other eating disorders. A meta-analysis of 36 studies” (2011), gjennomgår Arcelus og kolleger dødelighet forbundet med anoreksi, bulimi og EDNOS (eating disorders not otherwise specified). Artikkelen er en meta-analyse av 36 tidligere studier på spiseforstyrrelser og dødelighet. Resultater: Alt i alt var det 17272 personer med spiseforstyrrelser på tvers av de 36 studiene, og blant disse var det 755 rapporterte dødsfall. Den standardiserte dødelighetsraten (SDR) ble funnet å være 5.86 for anoreksi, 1.93 for bulimi og 1.92 for EDNOS. Spredningen i SDR på tvers av studier var høy for anoreksi, men lav for bulimi og EDNOS.

Les mer »
Benskjørhet_og_anoreksi_hilde_learns_to_play
Spisforsk

Benskjørhet og anoreksi: kunnskap, behandling og prognoser

Artikkelen State of the Art Systematic Review of Bone Disease in Anorexia Nervosa fra 2016, er en metastudie som oppsummerer den mest effektive behandlingen, samt prognosene for bedring, når det gjelder benskjørhet ved anoreksi. Artikkelen tar også for seg sammenhengen mellom anoreksi og benskjørhet. Legene og forskerne Madhusmita Misra, Neville H. Golden og Debra H. Katzman har sammen forfattet artikkelen.

Les mer »
Scroll to Top