Væske i kroppen? [Enklere fortalt om ødem og “spiseforstyrrelser”]

En kvinne står på en strand, i overskyet belysning. Håret hennes dekker til ansiktet hennes.
Foto: Jennifer Castner, Unsplash.com
Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest

Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg selv opplevde opphopning av væske i kroppen (ødem) i ansiktet, men også hender, føtter og knær, som følge av at jeg sultet meg, overspiste og kastet opp. Posten som jeg skrev da jeg var i begynnelsen av bedringsprosessen fra anoreksi-diagnosen, er en av de mest leste på denne nettsiden, og jeg har også fått epost av lesere som forteller at de strever med det samme. Det er ikke så rart, for opphopning av væske i kroppen kan være veldig triggende med tanke på hvordan man føler seg.

Det å være veldig hoven i ansiktet for eksempel, kan påvirke hvordan man forholder seg til andre mennesker. I verste fall kan ødem tippe bedringen overende, ved at man mister den såkalte motivasjonen for å få det bedre. Dette skjedde meg flere ganger i min bedringsprosess, så jeg forstår godt frustrasjonen og angsten for vektøkning. Samtidig vet jeg at opphopningen av væske i kroppen, er noe du ønsker å bli kvitt. I dette blogginnlegget forteller jeg hva jeg selv har gjort for å redusere ødem – altså opphopning av væske/væskeansamling i kroppen.  

Disclaimer: Før jeg fortsetter dette blogginnlegget, vil jeg som vanlig understreke at jeg ikke er lege og jeg har ikke helsefaglig utdanning. Jeg er simpelthen en sosiolog (samfunnsviter) som er interessert i forskning på det som kalles spiseforstyrrelser. Det betyr at alle poster jeg skriver om symptomer på “spiseforstyrrelser”, er basert på forskning jeg har lest, samt egne erfaringer med underspising, overspising og oppkast. Selv overforbrukte jeg ikke avføringsmidler i noen utstrakt grad, men jeg skal innrømme at jeg tok det ca en gang i måneden, for jeg var kronisk forstoppet på den tiden hvor jeg strevde som verst.

.

Væske i kroppen – hva har oppkast og avføringsmidler å si?


Grunnen til at oppkast og misbruk av avføringsmidler og vanndrivende legemidler kan forårsake ødem, er at kroppen blir dehydrert av å kaste opp/ha diaré, og det gjør at kroppen prøver å kompensere ved å beholde mer salt – for salt binder væske. Når kroppen beholder mer salt, kan den altså binde mer væske, og det kan resultere i ødem/væskeopphopning.

Et hormon som kan være involvert i denne prosessen, er Aldosteron. I boka “Sick enough” skriver Dr. Jennifer Gaudini, som er lege og spesialist på “alvorlige spiseforstyrrer”, om dette. Hun sier at når du blir dehydrert kan kroppen respondere ved å produsere mer Aldosteron, for å beholde mer vann i kroppen, og det fører til at du tisser ut mindre salt. Dette vil gjøre at det blir mer salt i kroppen, og dermed mer væske. Ødemet kommer oftest i føtter, beina og hendene, men det kan også synes i ansiktet og andre deler av kroppen.

Hva dette betyr for deg?


Dersom du gjør noe av dette – altså kaster opp, overforbruker avføringsmidler eller vanndrivende legemidler – og dersom du i tillegg er undervektig – kan det være en viktig faktor for hvorfor du utvikler ødem når du begynner å spise nok og regelmessig, og samtidig slutter med kompenserende handlemåter.

Å slutte med å kaste opp, slutte med å overforbruke avføringsmidler og vanndrivende midler, vil imidlertid være nettopp det som kan hjelpe kroppen din til å bli kvitt ødemet.

Så nei – det er ingen quick fix, men dersom grunnen til at du har for mye væske i kroppen, er at du kaster opp og/eller overforbruker avføringsmidler, så er det faktisk normalisering av spisingen som vil hjelpe deg mest.

Hvor lang tid tar det å bli bedre av ødem


Det kan ta tid – alt fra uker til noen måneder – før ødem som følge av “spiseforstyrrelser” forsvinner helt, men det reduseres som regel betydelig i løpet av noen uker. Vi er alle litt forskjellige, så det vil kunne avhenge av hvor tilbøyelig du er til å utvikle ødem, men også av hvor lenge du har brukt kompenserende handlemåter, slik som oppkast og avføringsmidler.

Det er også en psykisk komponent til dette, nemlig hvor lang tid det tar før følelsen av væskeopphopning går over. Med det mener jeg at hvor opptatt du er av kroppen din og hvor stor kroppen kjennes ut for deg, vil kunne påvirke din opplevelse av å ha ødem. Selv hadde jeg det som kalles “kroppsdysmorfi” da jeg var alvorlig undervektig. Min kroppsdysmorfi artet seg ved at jeg så meg selv som mye større enn jeg egentlig var. Denne følelsen av å være “stor og feit”, gikk ikke over før jeg hadde vært såkalt normalvektig – altså, “normal BMI” – i nesten to år.

Merk at når jeg bruker hermetegn, er det bare for å indikere at normal BMI ikke er et uproblematisk konsept. Selv har jeg en BMI over 21, men vi er alle forskjellige. For noen er “normal BMI” 26, for andre er det 23 etc, så ikke sammenlikn deg med andres “normale BMI”.

Hva hjelper mot for mye væske i kroppen?


Som nevnt over, kan hormonet Aldosteron være involvert i opphopning av væske i kroppen. Men dessverre finnes det ikke noen mirakelkur for det å ha for mye Aldosteron, dersom du har utviklet det som følge av oppkast og overforbruk av avføringsmidler eller vanndrivende. Dersom du har alvorlig ødem, finnes det vanndrivende legemidler som leger kan forskrive, om de mener du vil ha god nytte av det. Slike legemidler uttørker ikke kroppen så mye som de fleste vanndrivende midler gjør.

Et slik legemiddel er Spirinolactone, som virker ved at det blokkerer Aldosteron. På den måten får kroppen visstnok tisset ut mer av saltet, og dermed ikke binder ikke kroppen like mye vann. Dette kan bedre ødemet noe, men det fjerner det ikke helt – og i alle tilfeller sier Dr. Jennifer Gaudiani at det ikke virker dersom hovedproblemet ditt er overforbruk av avføringsmidler.

Jamfør Dr. Gaudiani, så forskriver hun Spirinolactone bare under forutsetning av at pasienten slutter å kaste opp, og begynner å normalisere spisingen sin. Med andre ord er det ikke en tryllestav, det er i beste fall en krykke tidlig i bedringsprosessen.

[Kilde: “Sick enough. A guide to the medical complications of eating disorders”, av Jennifer Gaudiani]


Overordet sett er ikke Spirinolactone noen løsning på det egentlige problemet, nemlig det som er grunnen til at du har væskeopphopning i kroppen. Det viktige for å løse et problem, er å forstå den bakenforliggende årsaken, ikke bare slenge et teppe over problemet (slik Spirinolactone gjør).

Det finnes ingen quick fix (men det finnes noe du kan gjøre)


Beklager å lyde streng her, men det du trenger er å bedre helsen din, ikke å trekke legemidler ned over problemene du opplever. Dersom du strever med underspising, overspising, oppkast og overforbruk av avføringsmidler eller vanndrivende midler, så trenger du mest av alt å få hjelp til å normalisere spisingen din, bedre søvnen din og hjelpe kroppen din ut av det kroniske stresset som den står i.

Dette er ting du i stor grad kan påvirke selv, gjennom godt kosthold, bevegelse, nok søvn og hvile.

MEN så klart: Når mat og kroppsfokus er blitt en mestringsstrategi for vonde følelser, er det veldig vanskelig å komme seg ut av dette på egenhånd. Med andre ord: Ikke bare be legen din om legemidler for å fikse problemer du har. Du trenger hjelp til å lære deg måter å leve med følelsene dine på. Det finnes det ingen pille for. Det eneste som kan hjelpe deg med det, er øvelse, øvelse og øvelse.

Eksperimentér, finn ut hva som fungerer for deg, utfordre deg selv på det du er redd for, søk god støtte. God støtte trenger ikke være helsepersonell, men det MÅ være noen som støtter deg i bedringen din. Spør du meg, bør du unngå triggende Facebookgrupper o.l., og også triggende blogger. Jeg mener ikke at støtte ikke kan komme gjennom kontakt med andre over internett, for det kan det (det har jeg selv erfart), men du vet selv når du blir trigget, og den følelsen må du ta på alvor. Bedring er mulig, det mener jeg virkelig. Du kommer til å gå på trynet i blant – det er en helt normal del av bedringsprosessen – men så lenge du jobber med å få det bedre, vil i alle fall gå fremover.

Og som Winston Churchill, tidligere statsminister i Storbritannia, skal ha sagt:

When you’re going trough hell – keep going.

Winston Churchill


NB: Det er veldig (veldig!) viktig at du ikke tar vanndrivende legemidler uten at det er i samarbeid med legen din. Det å ta vanndrivende medikamenter kan nemlig (ironisk nok) føre til mer ødem over tid, for kroppen er smart: Den prøver hele tiden å ha balanse, så den vil respondere med å beholde mer salt, og dermed binde mer vann. Over tid kan det føre til en forverring av ødem når du omsider begynner å spise nok og regelmessig igjen.

Hva jeg selv har gjort, for å miske væskeopphopning i kroppen:


Dette er handlinger og rutiner jeg selv har kommet frem til, som følge av trial and error. Jeg påstår ikke at dette vil fikse alle dine eksistensielle problemer, men for meg har det i alle fall redusert tendens til væskeopphopning i kroppen:

  • Jeg spiser sjelden store måltider sent på kvelden (sent for meg, er etter klokken 19)
  • Jeg begrenser sukker til helgene (og da spiser jeg litt smågodt, ikke en halv kilo, sånn som før)
  • Jeg forsøker så godt jeg kan å ikke drikke kullsyreholdig brus i ukedagene
  • Jeg drikker vann hver dag, spredt ut over dagen (litt under 2 liter vann spredt utover dagen)
  • Jeg beveger på meg hver dag (går tur)
  • Jeg sørger for å få nok søvn (minst 6 timer, – helst 7 til 8 timer)
  • Jeg spiser mer fett og protein, og mindre raske karbohydrater enn før
  • Jeg har begrenset inntaket av melkeprodukter (kroppen min reagerer dersom jeg får for mye melkeprodukter, ved at jeg blir mer hoven i leddene, særlig fingrene og knærne).
  • Jeg hviler mer / forsøker å ikke stresse for mye. Eksempelvis mediterer litt, maler med vannfarger, og leker meg med Bullet Journaling.

Det er mange som ikke tenker over det, men kosthold, søvn, hvile (ikke stresse for mye) og bevegelse, er helt essensielt for at kroppene våre skal ha en god balanse.

Det du kan gjøre, er altså å selv teste ut forskjellige ting. Men vær ærlig med deg selv i prosessen.

Lat som om du er forsker, og forsøker å finne ut hva som hjelper for deg. Legg merke til hvordan kroppen din reagerer når du har gjort disse ulike tingene, skriv det ned, og gjør en ting av gangen (hvis ikke vet du jo ikke hva det var som forårsaket endringen). 

VIKTIG: Ikke forsk på deg selv ved å ta legemidler som du ikke har fått forskrevet av legen din. Og ikke tro at det å underspise er god løsning på å bli kvitt opphopning av væske i kroppen. Tro meg, det er det ikke, og i alle tilfeller opprettholder det bare “spiseforstyrrelsen” din. Dersom du opplever så alvorlig ødem at det forårsaker store smerter, må du ta kontakt med legen din. Ikke gå alene med det.

Sidenote: Jeg har hørt noen si at de opplever å få allergitabletter mot hevelse i ansiktet. Jeg har aldri testet det selv, men det er jo forsåvidt interessant. Men her vil jeg legge til: Dersom du har testet det i samarbeid med legen din og synes at det virker, kan det jo være at du faktisk er allergisk mot noe, og at kroppen din reagerer på det. Da blir spørsmålet: Har du tatt en grundig allergitest, som også undersøker om du kan være allergisk mot noe i miljøet ditt? Be om en allergitest, så er du bedre i stand til å ta gode valg i hverdagen din.

Sluttord


Håper dette var litt til hjelp. Jeg vet at noen ord jeg bruker i bloggpostene jeg skriver, kan være vanskelige. Det skyldes nok at jeg har jobbet som forsker selv, og derfor kan komme i skade for å bruker “forskerspråk” – spesielt når jeg skriver om forskning. Dette er noe jeg forsøker å bli bedre på, samtidig som jeg ikke forenkler for mye. I denne bloggposten har jeg i alle fall gjort så godt jeg kan for å forklare det på en enklere måte enn jeg gjorde i de tidligere blogginnleggene mine, som du finner HER og HER.

Jeg krysser fingrene for at du som opplever væskeopphopning/ødem i kroppen, får god hjelp av legen din og snart kan oppleve at hevelsen bedrer seg, eller går helt over. Spør legen din dersom du lurer på noe, og gjør selv hva du kan for at kroppen din skal ha det bra. Det gjelder både den psykiske og den fysiske helsa, for de henger sammen!

.

  .

Kilde


Gaudiani , Jennifer (2019) Sick enough. A guide to the medical complications of eating disorders. New York: Taylor and Francis

Andre innlegg fra bloggen

blogg om spiseforstyrrelser, anoreksi og bulimi

På lag med kroppen? Tja.

Jeg er bare på lag med kroppen min når den gjør som jeg vil. Det er tøft å innse, men det er sant. Hvorfor er det tøft å innse? Av flere grunner. For det første, så føler jeg at jeg, i en alder av 40 år (den 8. mars fyller

LES MER »
Jeg lot perfeksjonisme kvele skaperkraften min

Jeg lot perfeksjonisme kvele skaperkraften min

I hele januar lot jeg perfeksjonisme kvele skaperkraften min, her på bloggen. Jeg begynte å skrive på ikke mindre enn fire blogginnlegg, og alle sammen gikk jeg bort fra, fordi jeg følte at det ikke ble bra nok. Årsakene (les: unnskyldningene) var mange: Jeg følte at jeg ikke kunne nok

LES MER »
Verdiene dine er viktige for livskvaliteten din - ACT, verdier, spiseforstyrrelser og psykisk helse

Verdiene dine er viktige for livskvaliteten din

Visste du at det å være klar over hva verdiene dine er, og å leve i pakt med dem, er viktig for livskvaliteten din? Dersom du ikke gjorde det, er du i godt selskap. Verdier får merkelig nok svært lite oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet, sammenliknet med mål og målsetninger.

LES MER »
Scroll to Top